Masterstudium Helsetjenester til eldre 120 studiepoeng.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
HISTORISK OG FREMTIDIG OVERSIKT OVER:
Advertisements

Institusjonelt samarbeid om mastergradsutdanning (privat/ statlig) 19. Oktober 2009 Aleksander Nikolic Organisasjons – og kvalitetssjef.
Kompetanse i lys av samhandlingsreformen
Marit Kirkevold, Universitetet i Oslo
KOORDINERING OG SAMHANDLING
Diakonhjemmet Sykehus
Nordland fagskole i helse- og sosialfag
N orges mest framtidsrettede fagskole, der fagmiljøene møtes og kompetanse utvikles SAMHANDLIGSREFORMEN Pål Storå avd.leder helsefag fagskolen.gjovik.no.
Kommunen og samhandling - utfordringer
KOMPETANSEBEHOV ”Helseregion Sør-Gudbrandsdal” Gausdal – Lillehammer – Øyer – Ringebu Partnerskapsavtalen Gjøvik 9. september 2011 TRUST Tiltak for Regional.
MASTERSTUDIUM I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON
Min bolig – mitt hjem Bo-oppfølging av pasienter med dobbeldiagnose
Doble bachelorgrader – formelle krav og muligheter Beth Linde Studie- og forskningsseksjonen.
Kapittel 9: Utdanning i Norge
Helsesenteret for papirløse migranter Innlegg konferanse ved daglig leder Celine Blom.
Tverrfaglig videreutdanning i eldreomsorg AHS studieåret
Synliggjøring av ergoterapi -I organisasjonen -Politisk -Internt.
Lovgrunnlaget for helsetjenestene
Profesjonsetiske verdier i møte med virkeligheten
Innhold: Kommunens ansvar ved kjøp av tjenester Gjeldende avtaler innenfor helse – og renholdstjenester Gjennomgang av gjeldende avtaler etter ”Adecco-saken”
Er frivillig, ideell sektor flink nok til å fremheve sitt særtrekk? Innlegg på HSH’s frivillighetskonferanse 2008, Oslo Kjell Erik Øie Statssekretær
Samhandlingsarena Aker Styringsgruppe Oslo kommune.
Hva er viktig i Emnebeskrivelsen? BYG 1271 F – Materiallære
Verdal kommune Undervisningssykehjem Verdal bo og helsetun, Verdal kommune – Åre – Tone Haugan, virksomhetsleder Undervisningssykehjem Verdal.
FAGSKOLEN ROGALAND HELSEFAG.
Fusjonsprosessen UiA/HiT Larvik 6. juni 2011 John W. Viflot Høgskolen i Telemark.
Hvordan arbeider bibliotekutdanningen ved HiO for å møte kompetansebehovet i UH-institusjonene? Innlegg på UHRBs åpne møte om kompetansebehov og kompetanseutvikling.
Konkurranseutsetting i pleie og omsorg - keiserens nye klær? Eli Gunhild By Forbundsleder NSF Velferdskonferansen 22. mai 2012.
Senter for omsorgsforskning ved Høgskolen på Gjøvik Prosjektbasert fra 2005 Offisielt åpnet høsten 2006 Viktigste oppgaver –Et større forskningsprosjekt.
Ansvar Begrepet ansvarlig lege beskriver en aktiv rolle knyttet til behandling og oppfølging av pasienten, der også det juridiske aspektet ivaretas.
Regional kompetanseutvikling i tilknytning til DMS – erfaringer fra Midt-Troms og planer for videreutvikling.
Brukerstyrte helsetjenester - har vi råd til å la det være?
Kirken har fått en ny plan for diakoni, en plan som gjelder fra 1. 1
Samhandlingsreformen sett fra et pasientperspektiv
Helse – Midt 6. mars 2012 Erik Torjussen A-larmBrukermedvirker.
KNUTEPUNKT SØRLANDET: FORSTUDIE SAMARBEID INNEN OMSORG, HELSE OG SOSIAL Styret KnS
KNUTEPUNKT SØRLANDET: FORSTUDIE SAMARBEID INNEN OMSORG, HELSE OG SOSIAL. SAMARBEIDSAVTALEN. Seminar
Bakgrunn, mandat, oppgaver Oppstartsmøte Universitetsdirektør Tor A, Aagedal Råd for samarbeid med arbeidslivet.
Geriatrisk ressurssenter – en del av Samhandlingsarena Aker –
Studieopplegget Bakgrunn Innhold Gjennomføring av studiegrupper
Revidert innføringsplan. Interne føringer Økt faglig konsentrasjon Kliniske ferdigheter Styrke profesjonell/faglig utvikling Masterekvivalent prosjektoppgave.
FELLESORGANISASJONEN YRKESFAGLIG KONFERANSE FOR VERNEPLEIERNE Trondheim 16 og 17 oktober 2007 Siv Karin Kjøllmoen 1. Nestleder og seksjonsleder for vernepleierne.
Samhandlingsreformen Av Vigdis Giltun. Riktig diagnose: Må samle et helhetlig ansvar for helsetjenesten Behov for mer spesialiserte helsetjenester i kommunene.
1 Struktur og kvalitet i norsk forsker- utdanning sammenliknet med andre land. Hva er et godt doktorgradsmiljø? Rektor Torbjørn Digernes, NTNU Leder av.
Samhandlingsreformen Av Kari Kjønaas Kjos. Riktig diagnose: Et mer helhetlig ansvar for helsetjenesten Flest mulig helsetjenester i kommunene Tiltak for.
Veiledningsplikten til spesialisthelsetjenesten
KOMPETANSEBEHOV Helseregion Sør-Gudbrandsdal Gausdal – Lillehammer – Øyer – Ringebu Partnerskapsavtalen 2. samling Gjøvik 23. november 2012 TRUST Tiltak.
Kvalitetsreformen -svaret på dagens utfordringer i høyere utdanning? Av Sonni Olsen Rektor, Høgskolen i Finnmark.
 Dialogmøte i Molde Innledning fra HiST Kari Kjenndalen, styreleder >> HiST >> Veivalg, alternativer >> Innmeldte spørsmål fra HiST.
Krav om ”måltall” - en måte å sikre praksis og oppfylle samfunnets behov for helse- og sosialutdannende?
Utskrivningsklare pasienter – Hvem er de og hvor hører de hjemme?
Master i avansert geriatrisk sykepleie- trenger vi det?
Helse, samhandling og kommunene Bjørn Gudbjørgsrud KS –
En politikk for Kunnskaps-Norge Statssekretær Åge R. Rosnes LOs utdanningskonferanse 2. november 2005 Sørmarka.
Høring om overgang fra egen bolig til sykehjem Hvordan fungerer samhandlingen mellom sykehusene og kommunen vedr. utskrivningsklare pasienter som venter.
1. samling, MEVIT4000 Om emnet og arbeidsprosessene.
NLS – Stockholm Februar 2012 Gun Aamodt Ny førskolelærerutdanning i Norge.
Helsearbeiderfag Nannestad videregående skole. Aktuelle arbeidssteder Som helsefagarbeider kan du få arbeid i -spesialisthelsetjenesten -psykisk helsevern.
Samhandlingsreformen Fagforbundet - sykehusnettverket Inger Mette Nilstad 6. mars 2009.
1 SIU Nasjonal profileringsstrategi Oslo, Kristin Solheim, SIU.
1 Nytten av CRP i vurderingen av akutt funksjonssvikt hos eldre Astrid Wester Lovisenberg Diakonale Sykehus.
Hva er de viktigste utfordringene for en rektor? Rektor Sigmund Grønmo UHRs rektorskole 24. september 2007.
Samfunnsutviklingens konsekvenser for yrkesutøvelsen i helse- og sosialsektoren.
Det fremtidige Helsetilbudet til akutt syke eldre med et sammensatt sykdomsbilde i storbyen bergen SMART OMSORG: BEDRE PASIENTFORLØP, kunnskapsbasering,
KVALITETSPOLITIKK for Rehabiliteringsklinikken
Samhandling – internt og mellom nivåene – er det pasientforløp vi i hovedsak bør ha fokus på ? Samfunnsmedisinsk kurs G.
Styrevedtak sak 2011/3533, 29/6-11.
Kapittel 9: Utdanning i Norge
Endringer i masterprogrammene ved Helsam
Framtidige kompetansebehov i Sykehuset i Vestfold Fagkonferansen 2018 – Karriereveiledning HR-direktør Bente Krauss 17.oktober 2018.
Utskrift av presentasjonen:

Masterstudium Helsetjenester til eldre 120 studiepoeng

Bakgrunn Sett fra Diakonhjemmet: • Del av overordnet satsing mellom eierstiftelse, sykehus og høgskole: Senter for helsetjenester til eldre • Høgskolen: Mastergradsprogram med samme profil • Intern fagutvikling profilert ut fra dette over flere år • Samarbeid ut fra flere premisser: Institusjonelle knyttet til samarbeid med diakonale høgskoler Faglige knyttet til komplementaritet Praktiske knyttet til deling av ressursbehov og utvikling av tyngde i faglig samarbeid Utvikling i sektoren: Samarbeid og allianse som alternativ til fusjon

Bakgrunn Sett fra Lovisenberg : • Bedre å samarbeide enn konkurrere: ”Arvesølv” utsatt for konkurranse – Lovisenberg var den første høgskolen i Norge med videreutdanning innen aldring og eldreomsorg. Da det ble klart at Diakonhjemmet Høgskole hadde ambisjoner om en mastergrad innenfor samme fagområde som Lovisenberg, fant vi ut at det var bedre å samarbeide enn å konkurrere. – Lovisenberg diakonale høgskole har i sin fagprofil definert at vi skal ha særlig vekt på utdanning som øker kvaliteten på helsetjenester til sårbare og underprioriterte grupper i samfunnet. • Tjener fagområdet og pasientene • Svar på utdanningspolitisk føring om SAK

Oversikt over emner og fordeling mellom høgskolene Obligatoriske emnerOmfangAnsvarlig institusjon Å bli gammel10 stpDHS Å være gammel og syk og ha behov for helsetjenester 15 stpLDH Verdier og relasjoner i profesjonell praksis5 stpDHS Å vite: Kunnskapssyn og vitenskapsteori5 stpDHS Forskningsmetoder5 + 5 stpDHS Masteroppgave (inklusive seminarer, veiledning og utvikling av prosjektbeskrivelse 45 stpLDH/DHS

Oversikt over emner og fordeling mellom høgskolene Valgfrie emnerOmfangAnsvarlig institusjon Å arbeide helsefremmende og sykdomsforebyggende med eldre 10 stpDHS Å arbeide med eldre med behov for rehabilitering10 stpDHS Behandling, omsorg og pleie til personer med demens 10 stpLDH Behandling, omsorg og pleie i livets siste fase hos syke gamle mennesker 10 stpLDH Helsepersonells utfordringer i møte med akutt og kritisk syke eldre 10 stpDHS

Hovedtrekkene i samarbeidsavtalen/Intensjonsavtalen • Faglig arbeidsfordeling – som vist i tabellene • Opptak skjer etter forskrift ved Diakonhjemmet Høgskole • Styringsgruppe og Programstyre med representanter fra hver av høgskolene – Programstyret har ansvar for saker som angår studiets drift – Styringsgruppen er overordnet programstyret og skal avgjøre saker hvor det er uenighet i programstyret • Den enkelte høgskole er eksamensansvarlig for de emnene den har ansvar for • Det skal utstedes felles vitnemål og et felles Diploma supplement • Hver høgskole er økonomisk ansvarlig for ”sine emner” • Personalressurser dimensjoneres etter prosentvis brøk av hver høgskoles faglige ansvar • Gjensidig forpliktelse i å markedsføre og profilere mastergraden som felleseie