Ordinært inntak m.m. v/Kasper Tøstiengen.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Informasjon om søknad til læreplass 2010
Advertisements

VIDEREGÅENDE SKOLE Informasjon om søking Januar 2013.
ULIKE VEIER TIL FAG – OG SVENNEBREV
ULIKE VEIER TIL FAG – OG SVENNEBREV
Informasjon fra Inntakskontoret Rådgiverkonferansen Klaus Eriksen Inntaksleder.
STUDIESPESIALISERING 2012/2013
Minoritetsspråklige søkere
Utvekslingsår En del av din videregående opplæring.
Tilbudet 2013 – 2014 Endringene gjelder: –Alle sør-trøndere med ungdomsrett. –Alle hedmarkinger med ungdomsrett som tas inn til Røros vgs –Alle søkere.
Foreldremøte om videregående skole
Læring på arbeidsplassen
INNTAKSFORSKRIFTEN KAPITTEL VI
Startkurs for nye rådgivere 2010
VALGETS KVALER ER: Elevens valg!
Tilpassa opplæring Utdanningsavdelingen v/Anne Marie Strømhaug
Samling Opplæringskontor 12. Desember 2012
Når bekymringen melder seg, muligheter i videregående opplæring
Hopp i det! Studietilbud i utlandet
Rådgiversamling januar 2011 Fag –og yrkesopplæring.
Videregående opplæring Veien til fagbrev v/avdelingssjef for fag- og yrkesopplæring Turid Borud Vg1 Vg kontrakter (Lærekontrakter og opplæringskontrakter)
TELEMARK FYLKESKOMMUNE Skoletilbudet i Telemark Startkurs for rådgivere 19.sept 2012.
Rådgiverdager 2013 Per-Kristian Storstad Marit Størvold Damås.
- med regionen i fokus Tilbudet 2012 – hovedpunkter •Hovedutfordringer –Toppår målt i antall avgangselever fra grunnskolen – 150 flere.
VOKSENOPPLÆRING OG REALKOMPETANSEVURDERING
Regler for å ta ett år i utlandet som utvekslingselev
Velkommen til informasjonsmøte om utveksling neste skoleår i auditoriet onsdag 26. februar kl For elever i Vg1 og foresatte.
Erfaringer fra årets inntak og formidling Inntakskontoret Siri Halsan.
Inntak etter individuell vurdering Skoleåret 2009/2010.
Ordinært inntak v/Kasper Tøstiengen 1. Mye bra – det tyder på at rådgiverne og OT-veilederne gjør en god jobb – det medfører APPLAUS! Søkertrendene er.
Samarbeid OT/NAV/skole
Orientering om søking til skole og læreplass
Orientering om søking til skole og læreplass Informasjon ved overgang grunnskole – videregående opplæring.
Formidlingsfasen Søknadsfrist til læreplass/opplæringsplass 1. mars. Søkning på nettsiden I tillegg må alle sendes personlig søknad.
Søkere med særskilte tilretteleggingsbehov
Rådgiversamling 9. januar 2012 Formidling til bedrift og vg3 i skole.
februar-søkere Utdanningsavdelingen Rådgiversamlinger 2012.
Rådgiversamlingen høsten 2009
ULIKE VEIER TIL FAG – OG SVENNEBREV
Evaluering inntak 2012 Vedleggsskjema «Rett skjema til rett elev» Skjema A: Det var inntaksåret 2012 et ønske om å få riktige søkere til særskilt.
Gjeldende per Side 1 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse-
Gjennomføring i videregående opplæring – kort om status og utfordringer i Hamar kommune Paal Morken Andersen Avdelingssjef videregående opplæring Hedmark.
Særskilt inntak skoleåret 2011/2012 Målsettingen er å medvirke til en god prosess mellom grunnskole og videregående opplæring for elever med særskilte.
Utvekslingsår En del av din videregående opplæring.
Vest-Agder fylkeskommune en drivkraft for utvikling Folkestyre – kompetanse - samarbeid.
Godkjenning av fag til fag-/svenneprøve Styremøte NOOS-nettverk
Endring i forskrift til opplæringsloven 30. september 2014
VELKOMMEN Karriereveiledning på LAV Vitnemål Samordna opptak Eksamen
Monika S. Luktvasslimo 12. desember 2013
Videregående opplæring. Hva er videregående opplæring? Inngangsporten til videre studier og til yrkeslivet:  Studieforberedende opplæring legger vekt.
Valg av fag til Vg3 Foreldremøte Oslo kommune
Inntakskontoret bidrar med tall og erfaringer Fagopplæringen bidrar med tall, prognoser og erfaringer (innhentet fra arbeidslivet, intensjonsavtaler) Skolene.
Foto: Bjørn Erik Olsen Fag-/nettverkssamling Bygg og anleggsteknikk Utdanningsavdelingen, Anne Engan Djupvik Foto: Thor-Wiggo Skille.
Reprise fra i fjor – stille og rolig! Takket være oss!...applaus ! Men vi må ikke hvile på laurbærene, et eksempel… Oppsummering av årets inntak.
Inntak Inntakskalender 2015
Opplæringsordningen for videregående opplæring, -hovedmodell for hhv studiespesialiserende (studiekompetanse) og yrkesfag (fag-/svennebrev) Opplæringslova.
Evaluering av inntaket ( DLG ).
Foto: Bjørn Erik Olsen Fag-/nettverkssamling Helse og oppvekstfag Utdanningsavdelingen, Anne Engan Djupvik Foto: Thor-Wiggo Skille.
Søke videregående opplæring Søkere med fortrinnsrett etter § 6-17.
Samlinger november 2014 Før inntaket 2015/16 Søknadsfrist 1.februar Meldingsskjema 1.mars Spesialundervisning.
Info-dager 2014 Søking skoleåret Fortrinn og individuell vurdering 1.marssøkere med vedtak om spesialundervisning Bruk av overgangsskjema ved tilretteleggingsbehov.
Informasjon om videregående opplæring i Hedmark Skoleåret 2016/17.
LUS UKE Informasjon fra rådgiver. Hvilke rettigheter har elever som går ut av grunnskolen Inntak på Vg1 på ett av tre prioriterte utdanningsprogram.
FYLKENES INFORMASJONSTJENESTE FOR SØKERE TIL VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Videregående opplæring i Follo Ås ungdomsskole – 14. september 2016.
Vest-Agder fylkeskommune en drivkraft for utvikling
Inntak , fortrinn og individuell behandling
Fortrinn, individuell behandling og minoritetsspråklige
Læreplass Torbjørn Håmsø
Informasjon om videregående opplæring i Hedmark
Utdanningsvalg 10. trinn -valg av videregående opplæring
Informasjon om videregående skole
Utskrift av presentasjonen:

Ordinært inntak m.m. v/Kasper Tøstiengen

Oppsummering av årets elevinntak Et godt inntak: Fungerer bra teknisk Få feil Nesten alle søkere fra ungdomsskolen fikk et tilbud i 1. inntaket i juli Utfordringer: Bevissthet rundt svarprosedyrene (spesielt minoritetsspråklige elever bør få ekstra god informasjon før sommerferien starter og de reiser tilbake sitt hjemland på ferie) Minoritetsspråklige som henvender seg i løpet av sommeren. Hele familier møter opp, sammen med tolk osv. og forventer at vi ordner opp. Vitnemålsspørsmål: Inntakskontoret får fortsatt henvendelser fra fortvilte høgskolesøkere som ikke har fått vitnemål (ofte har disse tatt enkeltfag som privatist, kanskje i et annet fylke osv.) Det er kun skolene som kan skrive ut vitnemål Videresøking skjer kun til steder hvor det er ledig plass etter at alle aktive ønsker er tatt inn. Inntakssystemet videresøker ut i fra bostedet til søkeren, men ofte er det skoler i distriktene som får ledige plasser. De som bor i sentrale strøk vil bli videresøkt til skoler i distriktene og opplever ofte dette som dramatisk. PS! I Vigo-systemet ser den totale poengsummen annerledes ut. Søkere bosatt i Hedmark vil i utgangspunktet ha 400 poeng i tillegg karakterpoengsummen. I eksemplet her, vil Per få en poengsum i Vigo på 435,0 poeng.

Oppsummering av årets elevinntak Et godt gjennomført inntak: Fungerer bra teknisk Få feil (menneskelige) Nesten alle søkere fra ungdomsskolen fikk et tilbud ved 1. inntaket i juli Utfordringer: Bevissthet rundt svarprosedyrene (spesielt minoritetsspråklige elever bør få ekstra god informasjon før sommerferien starter og de reiser tilbake sitt hjemland på ferie) Minoritetsspråklige som henvender seg i løpet av sommeren. Hele familier møter opp, sammen med tolk osv. og forventer at vi ordner opp. Vitnemålsspørsmål: Inntakskontoret får fortsatt henvendelser fra fortvilte høgskolesøkere som ikke har fått vitnemål (ofte har disse tatt enkeltfag som privatist, kanskje i et annet fylke osv.) Det er kun skolene som kan skrive ut vitnemål Videresøking skjer kun til steder hvor det er ledig plass etter at alle aktive ønsker er tatt inn. Inntakssystemet videresøker ut i fra bostedet til søkeren, men ofte er det skoler i distriktene som får ledige plasser. De som bor i sentrale strøk vil bli videresøkt til skoler i distriktene og opplever ofte dette som dramatisk. PS! I Vigo-systemet ser den totale poengsummen annerledes ut. Søkere bosatt i Hedmark vil i utgangspunktet ha 400 poeng i tillegg karakterpoengsummen. I eksemplet her, vil Per få en poengsum i Vigo på 435,0 poeng.

Søkernes rettigheter Inntak på Vg1 i ett av tre alternative programområder må søke i prioritert rekkefølge: 1 – 2 – 3 kan sette opp inntil 3 skoleønsker pr. programområde, ofte er det lurt å sette opp flere skoler men det er ikke noe krav NB! Retten gjelder inntak på programområde, IKKE skole Inntak på et Vg2 som bygger på det Vg1 som er fullført nå gjelder ikke ett av tre alternativer lenger har ikke krav på å få det programområdet man prioriterer – karakterene avgjør hvis det er flere søkere enn plasser Inntak på et Vg3 som bygger på det Vg2 som er fullført Innenfor de fleste yrkesfag avsluttes opplæringsløpet med 2 års læretid i en bedrift. Dersom man ikke får læreplass, vil man få tilbud om et alternativt Vg3 i skole som går over ett skoleår. Alternative programområder vil si at man søker innenfor tre forskjellige utdanningsprogram. Dersom man f.eks. kun søker alle variantene innenfor Vg1 musikk, dans og drama på Stange videregående skole (dvs. Vg1 musikk, Vg1 dans og Vg1 drama), har man IKKE oppfylt disse kriteriene. Inntakssystemet VIGO vil tillate flere ønsker i disse tilfellene. Alternativt Vg3 i skole omfatter ett skoleår og innebærer at du får opplæring i henhold til læreplanmålene for Vg3 opplæring i bedrift.

«Videresøking» Dersom søkeren ikke kommer inn på et av sine aktive ønsker, vil inntakssystemet plassere søkeren på en annen skole i fylket som har ledig plass. Alle plasser blir først fylt opp med aktive ønsker. Videresøkingen som blir gjort av inntakssystemet skal ta hensyn til geografi, dvs. at systemet leter etter ledige plasser nærmest mulig der søkeren har sin adresse. Generelt kan vi si at det som oftest er stort press i sentrale områder og mindre press i distriktene. Det innebærer at videresøking ofte medfører plassering på en skole utenfor sentrale områder.

Eksempel på «videresøking» Per bor på Hamar og har satt opp følgende søknad: Vg1 elektro Hamar katedralskole Vg1 idrett Storhamar videregående skole Vg1 studiespes. Hamar katedralskole Per oppnår 3,5 i gjennomsnittskarakter i 10. trinn og omregnet til konkurransepoeng blir det 35,0 poeng i inntaket. Poenggrensen for inntak på Per sine ønsker ble følgende: 36,2 poeng 37,1 poeng 36,7 poeng Dette betyr at Per havner på venteliste på alle sine aktive ønsker, og inntakssystemet finner en ledig plass til han på Vg1 studiespesialisering på Skarnes v.g.skole. Dvs. langt unna der han bor. Dette fordi det ikke var ledig plass på noen skoler som lå nærmere. Videresøking skjer kun til steder hvor det er ledig plass etter at alle aktive ønsker er tatt inn. Inntakssystemet videresøker ut i fra bostedet til søkeren, men ofte er det skoler i distriktene som får ledige plasser. De som bor i sentrale strøk vil bli videresøkt til skoler i distriktene og opplever ofte dette som dramatisk. PS! I Vigo-systemet ser den totale poengsummen annerledes ut. Søkere bosatt i Hedmark vil i utgangspunktet ha 400 poeng i tillegg karakterpoengsummen. I eksemplet her, vil Per få en poengsum i Vigo på 435,0 poeng.

Eksempel på «videresøking» forts. Hva kunne Per gjort annerledes for å muligens unngå denne situasjonen? Han burde satt opp flere skolealternativer på søknaden, spesielt så lenge han hadde en poengsum som ikke var trygg med tanke på inntak til hans prioriterte ønsker. Det viste seg at poenggrensen for inntak på Vg1 elektro på Ringsaker v.g.skole ble 34,5 poeng, og han ville kommet inn der hvis han hadde søkt. Men i inntaket er plassene allerede fylt opp og det er i tillegg venteliste. Han er med andre ord for sent ute med å sette opp dette ønsket nå. Han burde også vurdert å sette opp flere skoler på sine øvrige ønsker innenfor «nærområdet» sitt. Merk! Noen vil ofte endre på søknaden når de ikke kommer inn på sine aktive ønsker. Inntakskontoret tillater ikke at søkere gjør endringer på søknaden etter at inntaket er foretatt, med mindre det er helt spesielle årsaker. Dersom søkeren likevel ber om at nye ønsker legges inn, blir vedkommende trukket i poengsum slik at hun/han havner bak andre søkere (med ungdomsrett) på en eventuell venteliste. Ved eventuelt ledige plasser på søkerens nye ønske(r) vil ikke poengtrekket få noen konsekvenser.

Poenggrenser ved inntak Det lages en oversikt over poenggrensene for hvert år, slik at det er mulig å orientere seg i forhold til hvilke muligheter man har til å komme inn på sine valg. Denne oversikten legges ut på fylkeskommunens hjemmeside www.hedmark.org , under «Utdanning» - «Statistikk». Oversikten viser gjennomsnittskarakteren for den sist inntatte søkeren ved 2. inntaket i august hvert år. Poenggrensene vil endre seg noe etter at skolene tar over inntaket, men det er viktigst å vise poengsummen som gjelder før skolen starter Poenggrensene vil variere fra år til år, på bakgrunn av antall søkere, plasskapasitet og karakternivået på søkerne. DETTE ER ET NYTTIG VERKTØY I EN REALITETSORIENTERING, MEN KREVER BEVISST BRUK – POENGGRENSENE ENDRER SEG Denne poenggrenseoversikten må brukes med bevissthet. Det anbefales at rådgiver bruker denne for å realitetsorientere søkerne før endelig søknad ferdigstilles. F.eks. er det uklokt å sette opp tre alternative ønsker hvor alle poenggrensene er på over 4 i gjennomsnittskarakter mens søkeren har 3 i gjennomsnitt (ved halvårsvurderingen). «Taktisk søkning» innebærer at søkeren setter opp det hun/han helst vil inn på som nr. 1 og samtidig setter opp urealistiske ønsker som nr. 2 og 3 på søknaden. Vedkommende regner da med at hun/han vil få tilbud på det mest realistiske ønsket. Det kan hende skjer, men som oftest blir disse søkerne videresøkt til skoler som medfører flytting på hybel. Det vil si at «Taktisk søkning» ofte er å lure seg selv.

Litt om grunnkompetanse Et lovfestet kompetansebegrep Kan defineres som tilegnet kompetanse gjennom et individuelt tilpasset opplæringsløp, som er på nivå under fagbrev eller vitnemål. For mange elever vil dette være det realistiske målet. Poenget er at alle skal ha mulighet for å gjennomføre videregående opplæring ut i fra egne forutsetninger. Etter avsluttet opplæring i henhold til den individuelle opplæringsplanen, vil kandidaten motta et kompetansebevis som viser hva slags opplæring som er gjennomført og bestått. Er dette et planlagt opplæringsløp eller er det et resultat av at eleven mislyktes med å nå alle målene i læreplanen? Pr. i dag er det 77 som har tegnet opplæringskontrakt i Hedmark. Opplæringsavtale (OLA): Avtale mellom elev-skole-bedrift hvor deler av opplæringen skal foregå i bedrift. Skolen får tilskudd fra fylkeskommunen. Opplæringskontrakt (OLK): Avtale mellom bedrift og elev, hvor målet for opplæringen ikke er fullført kompetanse men deler av læreplanen. Bedriften mottar vanlig lærlingtilskudd. Praksisbrevordningen: Prosjekt fram til 2014. Sentrum v.g.skole og Skarnes v.g.skole

Overganger i Hedmark Yrkesfag 2009-10 19% Vg 3 skole 13,7% 9,9% Vg 3 påbygg 24,3% GS Vg 1 Vg 2 32% 29,5% Læretid 3,8 % 5,7% 9,6% 4,0% 4,6% 8,8% 27,2% Kilder: Skoleporten og Vigo

Påbygg til generell studiekompetanse Et krevende år - høy strykprosent! Hvorfor er det så mange som søker dette tilbudet…? Hva kreves for å ha muligheter for å fullføre og bestå…? Andre fylkeskommuner har gjort «dramatiske» endringer i plasstallet for å øke gjennomføringsgraden Det blir vurdert tiltak også i Hedmark: Ikke akseptere noen strykkarakterer fra Vg2 Heve «listen» for inntak (karakternivå) Hovedutfordringen er: Hva er alternativet til søkerne…? Opplæringsavtale (OLA): Avtale mellom elev-skole-bedrift hvor deler av opplæringen skal foregå i bedrift. Skolen får tilskudd fra fylkeskommunen. Opplæringskontrakt (OLK): Avtale mellom bedrift og elev, hvor målet for opplæringen ikke er fullført kompetanse men deler av læreplanen. Bedriften mottar vanlig lærlingtilskudd. Praksisbrevordningen: Prosjekt fram til 2014. Sentrum v.g.skole og Skarnes v.g.skole

Utfordringer knyttet til påbygning til generell studiekompetanse Karakterer fra Vg2 og kompetanseoppnåelse – nasjonalt nivå Det er samlet inn et relativt omfattende datamateriale. Høsten 2010, like etter at skoleåret var begynt, ble alle elever som gikk på påbygging til generell studiekompetanse på alle skoler i de fem fylkeskommunene (Østfold, Akershus, Buskerud, Rogaland og Nord-Trøndelag), bedt om å delta i undersøkelsen ved å besvare et spørreskjema. I tabell 1.2 viser vi svarprosent i de fem fylkene og totalt. Tabellen viser at den totale svarprosenten var 78 og at den varierte fra 72,9 i Nord-Trøndelag til 82,1 i Østfold. I alt deltok vel 3000 elever i undersøkelsen Hentet fra studien: «Påbygg et gode eller en nødløsning» av Eifred Markussen og Silje Kristin Gloppen fra NIFU Step

Tall fra Hedmark (Hans)

«Finn din vei» Fylkesrådet vedtok det nye tilbudet den 11.06.12. «Finn din vei» erstatter tidligere Skole- og arbeidsforberedende kurs (SAK). Tilbudet etableres ved: Nord-Østerdal vgs, Elverum vgs, Storhamar vgs, Hamar katedralskole, Ringsaker vgs, Skarnes vgs og Solør vgs. Sentrum vgs er satt «på vent» på grunn av plassmangel «Oasen» på Ringsaker vgs (15 plasser) vil fortsette som før. Prosjekt «Ungdom i farta» på Storhamar vgs fortsetter ut skoleåret 2012/2013.

Dvs. ungdommer i Oppfølgingstjenestens målgruppe!   Ungdom med rett til videregående opplæring som: ikke har søkt om videregående opplæring har takket nei til tilbud om videregående opplæring avbryter videregående opplæring i løpet av skoleåret ikke er i arbeid Et godt alternativ til de som: vil, men som ikke helt vet… ikke vet hva de ønsker med livet sitt og ikke har troen på egne evner… har lyst på jobb, men er usikker på valget… har lyst på skole, men ikke er klar for skole… Dvs. ungdommer i Oppfølgingstjenestens målgruppe!

Målsettinger For fylkeskommunen:   For fylkeskommunen: Å få ungdom til å velge opplæring, arbeid eller andre kompetansefremmende tiltak Øke livskvalitet, selvtillit, sosial kompetanse og arbeidskapasitet Legge et grunnlag for videre skolegang Forhindre lediggang og hjemmesitting For ungdommen: Reflektere over egne ønsker og egen framtid Utvikle gode strategier for å kunne mestre både eget liv og skolehverdagen Bedre psykisk og fysisk form/helse Bedre kosthold Møte opp og fullføre noe

Organisering og innhold - felles Kapasitet på tilbudet er fleksibelt, men skal ha et utgangspunkt på 15 elevplasser. Utgangspunkt i den generelle del av læreplanen. Faglærere benyttes ved utprøving av ulike fagområder. Fysisk aktivitet to ganger i uka. Baseres på stor fleksibilitet i organisering for å gi muligheter for individuelle tilpasninger og skreddersydde opplegg for den enkelte.

Samarbeid med andre aktører Nav (egen delavtale) Helsefaglig personell BUP PP-tjenesten (systemrettet arbeid) Hedmark Trafikk (skoleskyss)

Inntak - prosedyre Tilbudet er ikke søkbart i den ordinære søknadsprosessen. Inntak foregår fortløpende gjennom hele året. Alt inntak skjer i samarbeid mellom OT og skolen. OT og skolen rangerer kandidater og blir enige om hvem som skal tas inn. Skolen v/rektor foretar inntaket.

Andre forhold Deltakerne bruker ikke av ungdomsretten på tilbudet. Tilbudet innebærer 30-35 timer pr. uke, og følger skolenes ordinære start og sluttider. Deltakerne vil få dekket skoleskyss til og fra aktuell skole med utgangspunkt i skolens ordinære start- og sluttider. Tilbudet kan benyttes kun en gang og varigheten begrenses i utgangspunktet til ett år, men dette må tilpasses i forhold til skoleåret. Tilbudet er ikke definert som videregående opplæring og er dermed ikke låne- eller stipendberettiget i Lånekassen.

Informasjon på papir og på nett Heftet «Vil bli noe! 2013-2014» Heftet «Slik søker du videregående opplæring» Hedmark fylkeskommune Heftet «Til deg som har søkt videregående opplæring» Hedmark fylkeskommune www.vilbli.no - oversikten over tilbudene ved våre videregående skoler vil bli synliggjort så fort fylkesrådet har gjort vedtaket (10. desember) www.hedmark.org : Lite om inntak, men mer om fagopplæring og en del rådgiverstoff Heftene distribueres til alle ungdomsskoler og skal deles ut til alle 10. klassinger. De videregående skolene får et visst opplag til utdeling ved behov. Tilbudsstrukturen vil etter planen bli vedtatt den 10. desember og tilbudene vil bli lagt ut på www.vilbli.no så fort som mulig. Det forventes i utgangspunktet ikke store endringer fra år til år. Ofte er det bare plasskapasiteten som justeres.

Tilbudsstruktur og dimensjonering Tidspunkt Aktivitet August/sept Videregående skoler og opplæringskontorer inviteres til å komme med innspill i forkant av høringsutkast Sept/okt Innspill samles og innarbeides i høringsutkast Høringsutkast sendes ut på bred høring Oktober Innspillene vurderes Utkast til sak til fylkesrådet ferdigstilles November Utkast til sak behandles i diverse råd og utvalg Saken ferdigstilles Desember Fylkesrådet vedtar hvilke tilbud som skal lyses ut Mars Søkertall foreligger og sendes ut til skolene Skolene melder tilbake sitt forslag til dimensjonering Mars/april/mai Prøveinntak foretas for å komme fram til en forsvarlig dimensjonering Dette foregår administrativt, men fylkesrådet blir informert ved behov for større endringer Høringsinstanser er: Videregående skoler, opplæringskontorer, Arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, Nav, Yrkesopplæringsnemnda, Regionrådene, Lærerorganisasjonene, Elevorganisasjonen, Elev- og lærlingombud, Hovedverneombud, Endelig dimensjonering er ikke klar før 2. inntaket er foretatt. Men det tas sikte på at skolene har tilstrekkelig grunnlag til planlegging av nytt skoleår innen 1. mai.