Seminar Kvalifikasjonsrammeverket Hva? Hvorfor? Hvordan?

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Termer på Terminus Terminologi i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket UHR og NPHs konferanse om kvalifikasjonsrammeverket Bergen 25. – 26. januar 2010.
Advertisements

Kvalifikasjonsrammeverk v/ seniorrådgiver Tone Flood Strøm NRT 25.oktober 2007.
PROBLEMBASERT LÆRING VED MEDISINSTUDIET I OSLO
IMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORSK HØYERE UTDANNING Nasjonal konferanse, Bergen, 25. – 26. januar 2010 Sjur Bergan, Europarådet.
Utdanningsleder Svenning Bjørke • Med utdanning forstår vi virksomheter som har studentenes danning og kvalifisering som sikte. • De nasjonale.
Teknologi i klasserommet
SMED8005 Communication of Science/Forskningsformidling 02. juni 2009
Rammevilkårene for forskning i utdanningen Toril Johansson, ekspedisjonssjef Universitets- og høyskoleavdelingen.
Tone B. Rosenberg, Høgskolen i Akershus
1 Læreplanarbeidet status og utvikling - tekniske fag Ivar Lien, Leder NUTF og Bård Inge Thun, koordinator NUTF 11.
NOKUTs fagskoledager mars Lektor Rita jakobsen
Ingeniørfaglig innføringsemne Evaluering av gjennomføring høsten 2011 ved HiG, HiOF, HiBu, HiVe og UiA Førstelektor Fred Johansen, HiG.
2 Europass… åpner dører til utdanning og arbeid i Europa Bergen, Kjersti Skjervheim.
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
Læreforutsetninger: Fagbrev og 2 års praksis fra TIP programmet
1 Læreplanarbeidet status og utvikling - tekniske fag Ivar Lien, Leder NUTF 11.
Implementering av kvalifikasjons- rammeverket og nye bestemmelser Bergen 7. mai 2013 v/ ass. avdelingsdirektør Bjørn R. Stensby og seniorrådgiver Ine Andersen.
Inga Bostad / Viserektor Arbeid med kvalitet i undervisning og utdanning ved UiO Seminar: Evaluering av kvalitet i undervisning og utdanning, 23. april.
Seminar om nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning – internt seminar UiT h Førsteamanuensis Marit Allern, ILP, HSL-FAK.
Maritim profesjonsutdanning Forslag til ny nasjonal struktur for maritim offisersutdanning Innstilling fra arbeidsgruppe nedsatt av MARUT Arbeidsgruppens.
1 Kvalifikasjonsrammeverket Universitets- og høgskolepedagogenes rolle Marte Bratseth Johansen.
Kvalifikasjonsrammeverket - en pedagogisk reform
Teori og Praksis Hvordan kobler vi pedagogikk, fagdidaktikk og fag med erfaringer fra og virkeligheten i skolen?
Steinar Gjerde -lærer ved Fagskolen i Gjøvik
Oppgave Se på 3BI eksamen V-1999 Gå igjennom punktene og plasser dem i gruppe etter ”produkt”, ”prosess”, ”samfunnsinstitusjon” Er det noen av spørsmålene.
Veiledning av studenter
Bibliotek som støtte for forskning og utdanning. Fra en høgskolerektors ståsted Lise Iversen Kulbrandstad,
Pedagogisk leder Ny stilling under prorektor, enhet for faglig tilsyn og kvalitet
NASJONALT FAGSKOLERÅD
European Qualifications Framework (EQF). EQF – Status 23. april 2008; EQF-anbefalingen formelt signert av presidentene i EU-parlamentet og Rådet.
Læringsutbytte i profesjonsutdanning Næringslivets syn på læringsutbytte som bærende prinsipp i et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Onsdag 30. april 2008.
1 Kan kvalifikasjonsrammeverket bidra til mer/økt/bedre/dypere læring? Marte Bratseth Johansen Seksjon for universitetspedagogikk.
MELLOM KVALIFIKASJONER OG KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I EUROPA Nasjonal konferanse, Bergen, 25. – 26. januar 2010 Sjur Bergan, Europarådet.
1 Nye læreplaner – Noen utfordringer for lærerne Utdanningsforbundet 3. mai 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i.
Omlegging til læringsutbyttebeskrivelser i planverket
NOKUT evaluering 2008 Ingeniørdidaktisk kurs Marte Bratseth Johansen Seksjon for universitetspedagogikk Program for lærerutdanning
Møte i referansegruppa Sverre Rustad
STUDER SMARTERE Kurs i studiestrategi Modul 1 Bli en bedre student Lene Røsok Dahl Karriereveileder, BI Karriereservice Velkommen på kurs Presentere.
LUB og nasjonale planer
UiO-kandidatenes jobbmuligheter: Hva slags informasjon trenger vi for å kunne svare godt på studentenes spørsmål? Kristin Midttun Nestleder og ansvarlig.
Nye nasjonale fagspesifikke planer
Hovedpunkter høringsuttalelsene kvalifikasjonsrammeverk v/ seniorrådgiver Tone Flood Strøm.
Ny rammeplan ingeniørutdanningen Høstmøte AITeL Vedtas av Kunnskapsdepartementet Innføres for alle ingeniørutdanninger i Norge fra.
Hva lærer studentene? Velkommen til seminar! Faglig ansvarlige: Kirsten H. Lycke og Torill M. Sandberg.
Læringsmål for PECOS Prosessen og innholdet Anne Julie Semb Programleder PECOS.
Masterskolen 2012 : Introduksjon Opplegget for Masterskolen –Opplegget, timeplan med mer Elementene i en masteroppgave –Teori, metode og empiri (data)
Innpassing av videreutdanning i mastergrad Rapport fra arbeidsgruppe nedsatt av Universitets og høgskolerådet Gyrd Thrane, UiT Norges Arktiske Universitet.
Hva er egentlig læringsutbytte og hvorfor er det viktig?
Nye studiemodeller på Drift av datasystemer, Informasjonsbehandling og IT-støttet bedriftsutvikling Geir Ove Rosvold Svend Andreas Horgen Greta Hjertø.
Innledning om implementering av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk ved Høgskolen i Sør-Trøndelag Studiekvalitetsdagen 7. april 2011 Gun Svartaas.
1 Kvalifikasjonsrammeverk og terminologi Universitetenes felles samrådsseminar om implementering av kvalifikasjonsrammeverket NTNU 16. juni 2009 Eirik.
IMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERKET Det nasjonale dekanmøtet i medisin Grand Hotell 7. juni 2011 Arne Skodvin Fagområdet for universitetspedagogikk,
Generelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning? UHRs karakterseminar 28. oktober 2009 seniorrådgiver.
1 Hva er kvalifikasjonsrammeverket Presentasjon for programrådsledere HF
Utfordringer for ingeniørutdanningene Hallstein Hemmer Kjemi og materialteknikk Avdeling for teknologi.
Kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning:
Kvalifikasjonsrammeverk
Kvalifikasjonsrammeverket
Status HP Utdanning og læringskvalitet
NTNUs kvalitetssystem for utdanning
Relevant questions for the Reference Group
Læringsutbytte frå eit studentperspektiv
Gjennomføring av tilsynet
Studiedirektør Jan Atle Toska
Utvikling av studieprogram i lys av kvalifikasjonsrammeverket
Program for dagen Velkommen v/Dekan Thrina Loennechen
MNs læringsdag Kvalitet i utdanning
Kvalifikasjonsrammeverk og karakterskala: sammenheng eller motsetning?
Avdeling for utdanning seniorrådgiver Hege Skarsfjord
Rettskilder til fots - Innledning
Utskrift av presentasjonen:

Seminar Kvalifikasjonsrammeverket Hva? Hvorfor? Hvordan? Nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner for høyere utdanning fastsatt og sendt ut til alle høyere utdanningsinstitusjoner i Norge (mars 2009) - Skal implementeres innen utgangen av 2012 I overensstemmelse med det europeisk kvalifikasjonsrammeverk (EQF) utviklet av Europa-kommisjonen Monica Alterskjær Sundset Professor i dyrefysiologi, Dr.philos. Institutt for Arktisk og Marin Biologi Prodekan Undervisning BFE

Program for dagen 09:00 Åpning Prodekan Monica A Sundset 09:10 Bagrunn for arbeidet Seniorrådgiver Hege Skarsfjord UTA 09:30 Pedagogisk tilnærming til kvalifikasjons-rammeverket Førstelektor Øyvin Ytreberg 10:00 Diskusjon og pause 10:15 Student og lærerevaluering av emner Førstelektor Øyvin Ytreberg 10:45 Diskusjon og pause 11:15 Oppsummering Prodekan Monica A Sundset

Hva? Beskriver læringsutbyttet som det forventes at alle kandidater som har fullført utdanning på det aktuelle nivå (bachelor, master og PhD) skal ha ved endt utdanning Læringsutbyttet beskrives i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse Prestasjonen graderes ved hjelp av karakterskalaen (A-F)

Læringsutbytte? … ”is a written statement of what the successful student is expected to be able to do at the end of the course” Stephen Adam I tidligere læreplaner hadde man hatt mer fokus på selve undervisningen og lærerens intensjon med den (LÆRINGSMÅL) Begrepet LÆRINGSUTBYTTE signaliserer et sterkere fokus på hva studenten faktisk har lært etter et kurs ”Algebra class will be important to you later in life because there’s going to be a test six weeks from now”

Hva kan en bioteknolog fra UiT? Hvorfor? Hjelpe utdanningsinstitusjonene i utviklingen av studieprogrammer og kvalifikasjoner Gjøre kvalifikasjonene mer forståelig for andre (utdanningsinstitusjoner, yrkeslivet og samfunnet generelt) Sikre bedre utnytting av kompetanse til glede for både den enkelte og for samfunnet Forenkle planleggingen av utdanningsløp for enkeltpersoner Forenkle godkjenningen av kvalifikasjoner over landegrensene og dermed mobilitet av studenter og yrkesaktive Legge til rette for livslang læring Hva kan en bioteknolog fra UiT?

Litt om hvordan Beskrivelser for hvert gradsnivå som forteller hvilken generell forventning en skal kunne ha til alle kandidatene som gjennomfører høyere utdanning i Norge Rammeverket beskriver en progresjon fra lavere til høyere nivå Nivåbeskrivelsene skal beskrive kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som er felles for alle kandidater med fullført utdannelse fra det aktuelle nivå Beskrivelsene er kumulative. Hvert nivå bygger på det foregående. Kompetanse beskrevet på et nivå, skal ikke beskrives på nytt med mindre det skal utvikles videre på neste nivå.

Nivåbeskrivelser Utdrag fra departementets beskrivelse av forventet læringsutbytte gjennom 3 påfølgende nivåer (sykluser) Sykluser 1. Nivå (bachelor) Kandidaten … 2. Nivå (master) 3. Nivå (PhD) Kunnskap har bred kunnskap kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid har avansert kunnskap har inngående kunnskap om fagområdet er i kunnskapsfronten kan vurdere hensiktsmessighet og anvendelse av metoder Ferdighet kan anvende faglig kunnskap kan analysere eksisterende teorier kan formulere problemstillinger og planlegge og gjennomføre forskning og utviklingsarbeid Generell kompetanse har innsikt i relevante problemstillinger kan formidle sentralt fagstoff kan analysere relevante problemstillinger kan formidle omfattende selvstendig arbeid kan identifisere nye relevante problemstillinger kan formidle forsknings- og utviklingsarbeid

Studieprogrammer Beskrivelse av læringsutbytte Når studietilbudet planlegges og organiseres rundt læringsutbytte-beskrivelser, flyttes vektleggingen fra innholdet (hva som undervises) til resultatet (hva studentene er i stand til å utføre etter gjennomført studieprogram / kurs) Studieprogrammer Bør beskrives med 5-10 læringsutbytter Disse skal beskrive den essensielle kunnskapen, ferdighet og generell kompetanse som kandidater fra dette programmet skal kunne demonstrere Generelle og overordnet Beskrivelsen skal gi info til både studenter og aktuelle arbeidsgivere Skrevet for en typisk og gjennomsnittlig student, ikke bestandig mulig å teste Starter slik: ”Ved å fullføre studieprogrammet, forventes det at studentene vil være i stand til å …..” + liste med læringsutbytter

Kurs / Emner Beskrivelse av læringsutbytte Bør beskrives med 5-8 momenter som kan inneholder flere setninger Tilpasses nivået på studiet Mer detaljert enn for studieprogrammer Bruk aktive verb: Identifisere, forklare, anvende, analysere, løse, evaluere Unngå uklare / tvetydige verb: Forstå, vite, kjenne til, oppfatte Bruk bare et verb per læringsutbytte Vær klar og entydig! Må være relatert til overordnet læringsutbytte for studieprogrammet Skal være målbart og iakttakbart Vær bevist på hvordan man skal måle at læringsutbyttet er oppnådd Vær realistisk i forhold til tid og tilgjengelige resurser Rådfør deg med studenter og kollegaer om hvorvidt ditt forslag til læringsutbytte gir mening