Høgskolen i Oslo Lokal Energiplanlegging. De lange linjer Foredrag Røros.11.02.08 Karl Georg Høyer Professor Forskningsleder Teknologi, Design & Miljø.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Påvirkningsparadokser
Advertisements

Energibruk i bygninger
Fremtidens fjernvarme i Norge
Lansering Oslo 16. mars 2009 Jørgen Randers, BI Sverre Aam, SINTEF Steinar Bysveen, EBL.
Tore Mauseth, plan- og miljørådgiver Årsmøte Støyforeningen 15.mars 2012 Støyhåndtering etter plan- og bygningsloven.
Kommunenes innsats – en joker for redusert energibruk? Presentasjon under Norges Energidager 2007 – ”Fremtidens energibruk – klimadrevet trendskifte?”
Statssekretær Anita Utseth, OED. SINTEF-seminar 13. mars 2007, Oslo
Byr EUs nye klima- og energipolitikk på problemer eller muligheter for Norge? Per Ove Eikeland EBL seminar: Energibransjen - Norges svar på klimautfordringen.
Strategisk plan for energibruk i Helse Midt-Norge.
Universell Utforming – regional samling Gruppeoppgaver.
Initiativtaker til prosjektet: Gründer Svein Lilleengen
Offentlige anskaffelser og interkommunalt samarbeid
Morten Fossum, Trondheim Energi Fjernvarme AS
VESTLANDSFORSKING Kommunene som aktør i klimapolitikken - noen internasjonale erfaringer Foredrag på seminaret ”Hva betyr liberalisering av kraftmarkedet.
Bærekraftig utvikling
Ved Ola T. Heggem Statssekretær Landbruks- og matdepartementet Jordvern og arealpolitikken.
Europeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk Jon Birger Skjærseth CREE-CICEP 2012.
Energisektorens bidrag og muligheter til å nå klimamålene Steinar Bysveen Adm. dir., EBL Eneregirådet, EBL – drivkraft i utviklingen av Norge.
Utslipp og utfordringer i Akershus Framtidens byer – stasjonær energibruk Nettverkssamling i Bærum Stig Hvoslef Akershus fylkeskommune.
Fjernvarmeutbygging i Norge - hva skjer fremover? Årsmøte i Tromsø , Atle Nørstebø.
Energieffektivisering – fokus på bygget eller systemet ?
Innhold Kort om CenBio Bioenergi i verdens energimiks Bioenergi i EU
Dag A. Høystad Energirådgiver.
Fornybar energi: Bra for næringslivet, men hva med miljøet?
Vestfolds fortrinn Klima og natur, kulturhistorie Urbant Variert arbeidsmarked Kort vei til Oslo.
Universell Utforming – regional samling Velkommen til Oslo
Kommunenettverk for miljø og samfunnsutvikling. Presentasjon 2008 Bakgrunn Livskraftige kommuner –Samarbeidsavtale KS og Regjeringen ved Miljøverndepartementet.
Handlingsplan for økt tilgjengelighet gjennom universell utforming Satsingen på pilotkommuner (tiltak BU 31) Forventninger til pilotkommunene Ekspedisjonssjef.
Pilotfylkesamling Innledning Gardermoen 11. juni 2009 Einar Lund, Miljøverndepartementet.
Kommuneplan for Drammen –”Bærekraft skal være et grunnleggende prinsipp når bysamfunnet utvikles. Fortsatt vekst i Drammen møter utfordringer.
EUs miljø- og klimapolitikk - aktuelle saker Knut F. Kroepelien, Miljøråd Difi 18 oktober 2010.
Fra arbeiderpartistat til misfornøyd oljenasjon
Fornybar kraft og varme
Klima og kvoter Hva er god miljøpolitikk? Nei til EU 10. Mars 2007 Lars Haltbrekken.
Plan og miljø Energi- og klimaplan for Bærum kommune utkast januar 2009 seminar om ny plan- og bygningslov februar 2009.
Fredrikstad 7. september 2005
KOMMUNEPLANLEGGING OG BIOENERGI. ET EKSEMPEL FRA HAMAR KOMMUNE Plan- og utviklingsavdelingen.
Christian Grorud
Framtidens byer Virksomhetsmøte Tone Skau Jonassen.
Framtidens byer Status og Handlingsprogrammet For Framtidens byer Formannskapet Tone Skau Jonassen.
En bedre kraftsituasjon i Midt-Norge
Aktørenes roller i planprosessene
Handlingsprogrammet. Intensjonsavtalen Bidra til å redusere energibruken i eksisterende og ny boligbebyggelse, næringsbygg og offentlige bygg gjennom.
Klimakonferanse 29. mars 2007 Sunndal kommune Gunnar Olav Furu.
Fjernvarme og fjernkjøling i Norge – drivere og utfordringer
1 Klimaproblemet: Politiske utfordringer Tora Skodvin Presentasjon for FN-sambandet, Sundvollen, 20. november 2006.
Møte med OED 18. desember 2007 Jan Harsem / Terje Løkken.
Norsk Bioenergiforening Strategiplan ”Bioenergi skal spille en sentral rolle i fremtidens fornybare energisystem”
Regional utvikling - Norge Bjørnar Sæther SGO 1001.
ENERGI- OG KLIMAPLAN KONGSVINGER KOMMUNE Kongsvinger kommune ønsker velkommen til møte for oppstart av Energi- og Klimaplan for Kongsvinger 13. august.
Natur - samfunn Bjørnar Sæther SGO 1001.
Arbeidsmøte: Mål, tiltak og effekt Fellessamling Grønne energikommuner og Livskraftige kommuner.
Ny klima og energistrategi i Troms
Klima- og energiløsninger i Thüringen, Tyskland Studietur med representantar frå Askøy, Lindås, Meland og Vaksdal samt Hordaland fylkeskommune.
Energimerking og energioppfølging i HFK Overingeniør energibruk Helge Gundersen.
1 KLIMA Innen 2020 skal utslippene av klimagasser i Trøndelag reduseres med 30% sammenlignet med Trøndelag skal spille en ledende rolle i forhold.
Industri og miljø SGO 2300 Bjørnar Sæther. Industrivekst og forurensing Sterk vekst i industriproduksjonen i Norge og internasjonalt Generelt.
Regional utvikling Norge II Bjørnar Sæther SGO 1001.
Title slid. PRESENTASJON AGENDA 1.Målsetninger i klima- og energiarbeidet i kommunen 1.Hovedmål 2.Delmål 2.Tiltak for å sikre oppfølging av planen 3.Statusoppdatering.
Fornybar energi-utbygging - hjelper det klimaet? Professor Ånund Killingtveit CEDREN/NTNU SRN-seminar: Natur, klima og energi Håndtverkeren, Oslo 29. april.
Arkitektenes hus, Oslo BIOenergi – viktig for fremtidens fornybare energisystem Hrefna Johannesdottir Energigården – Senter for bioenergi.
Akershus Energi Per Arne Karlsen Dir. forretningsutvikling – Akershus Energi AS Styreleder Nobio.
1 Fylkesplan for Østfold med fokus på klima og energi Fylkesplan  Tre grunntemaer  10 satsingsområder  6 mål og indikatorer for miljø Levekår.
Energi- og klimaplan i Rendalen kommune. Vedtatt i slutten av 2010 Mål: – Å redusere utslipp med i over 10 % i forhold til 1990 nivå – Dette betyr en.
Fylkesmannen i Nordland I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I.
Nasjonal innovasjonscamp
Utnyttelse av sluttbrukerfleksibilitet (Overordnet tema: Prosumentens rolle i framtidens energisystem) Birger Bergesen.
Spørsmål og svar fra Enova-heftet Energi for framtiden
Wenche Teigland,
Natur - samfunn Bjørnar Sæther SGO Natur - samfunn Bjørnar Sæther SGO 1001.
Utskrift av presentasjonen:

Høgskolen i Oslo Lokal Energiplanlegging. De lange linjer Foredrag Røros Karl Georg Høyer Professor Forskningsleder Teknologi, Design & Miljø Høgskolen i Oslo

Lokal Energi – De lange linjer l Litt energiteori – begreper/begrepspar 1. Elektrisitet Energi 2. Energi Varme 3. Stasjonær Mobil 4. Forsyning Sluttbruk 5. Produksjon----Forsyning----Sluttbruk 6. Energiøkonomisering------Energisparing

Lokal energi – De lange linjer l 1950 – 60-årene l Energi=Elektrisitet l Kommunale Elektrisitetsverk l Nasjonal Elektrisitetsplanlegging l Elektrifisering av Norge, bygging av landet med elektrisitet – i tråd med Lenin Produksjons-/Forsyningsorientering

Lokal energi – De lange linjer l 1960-åra l De første kritiske fokus på Elektrisitets- vekstens ”konsekvenser” l Den første kritiske vannkraftdebatten l Lansering av alternativer til vannkraft – oljefyrte varmekraft-/kraftvarmeverk; atomkraftverk

Lokal Energi – De lange linjer l 1970-åra l Et radikalt brudd i debatt og fokus 1. Atomkraftdebatten 2. Prognosedebatten 3. Nye Fornybare energialternativer 4. ENØK 5. Lokal/Kommunal energiplanlegging

Lokal Energi – De lange linjer l 1970-åra l Noen samlende hovedelementer; l Energi og ikke bare elektrisitet l Nye Fornybare energialternativer l Sluttbruksorientering l Men avgrenset til: Stasjonær energi l Vesentlig orientert mot boliger og bygninger

Lokal energi – De lange linjer l 1970-åra 1.Atomkraftdebatten; nei til atomkraft, og ”dypere” alternativer til a.kraft 2.Prognosedebatten; ”vekstens grenser” – energivekstens grenser - Stabilisering av energiforbruket

Lokal energi – De lange linjer l 1970-åra 3.Fornybare energialternativer - Vind, Bølger - Aktiv og passiv solenergi - Biomasse - Varmepumper - Naturvarmekilder

Lokal energi – De lange linjer l 1970-åra 4.ENØK - Nasjonalt og lokalt - Sluttbruks-/Oppgave-orientering - ENØK og Energisparing -Kommunale ENØK-program og – handlingsplaner; oppbygging av kommunal kompetanse

Lokal energi – De lange linjer l 1970-åra 5. Lokal energiplanlegging - Lokal/Kommunal energiplanlegging - Lokal/Kommunal varmeplanlegging - Varmtvann som energibærer – fleksibilitet - Fjernvarme og nærvarme

Lokal Energi – De lange linjer l 1980-årene; tidlig l Omdøping/Omdanning av Kommunale El.verk til Energiverk (Energi- og Varmeplanlegging) l 1980-årene; post-1987 l Et nytt brudd i debatt og fokus l Brundtlandkommisjonens rapport l +50% reduksjon i energiproduksjon/-forbruk l NB; et radikalt reduksjons-fokus l ENØK og fornybar energi l Ikke noe dominerende lokalt fokus

Lokal Energi – De lange linjer l 1990-årene l 1990 – Ny Energilov l Omstrukturering av stasjonær energisektor; nye utfordringer for energiselskapene l Utvikling av regionale/interkommunale energi-/ENØK-kontor l Men også viktig fase i kommunalisering av miljøvernet - MIK

Lokal Energi – De lange linjer l 1990-åra l Fokus på klima l Fokus på mobil energi l 1992 – Post Rio og LA21 l RPR ATP – Lokal areal- og transportplanlegging; Rikspolitiske retningslinjer l Den første kommunale energi- og klimaplanlegging – kombinert stasjonær og mobil energi

Lokal Energi – De lange linjer l 1990-åra l Grunnlag i internasjonale/nasjonale nettverk og prosesser mellom kommuner l IULA-Oslo-erklæringen (1990) l Aalborg-charteret (1994) l Fredrikstad-erklæringen (1997) l Internasjonale nettverk – eks: Energie-cities (1994): - Kommunen som energiforbruker - Kommunen som energidistributør - Kommunen som areal- og transportplanlegger - Kommunen som motivator - Kommunen som energiplanlegger

Lokal Energi – De lange linjer l 1990-åra, ultimo l Statlig støtteordning for lokal energi- og klimaplanlegging (iverksatt 2000) l 26 ulike prosjekt l Evaluering; l Stort sett tro mot statlige Kyoto-mål; men flere by-kommuner med langt mer radikale målsettinger l Lite vannkraft og skogbinding av CO2 l Mobil energi/Transport-tiltak en het potet l Mest myke styringsstrategier/-virkemidler (lite ”harde”) l Halvparten av planene uten klare iverksettingsmekanismer

Lokal Energi – De lange linjer l 2000-åra - Videre fokus på mobil energi – samordnet areal- og transportplanlegging - Forsterket klimafokus - Klima:Både reduksjon og tilpasning. - Kommunal klimaplanlegging som kombinert reduksjons- og tilpasningsplanlegging

Lokal Energi – De lange linjer l primo l Lokale energiutredninger (LEU – forskrift 2003) fra ”Energikonsesjonærene” l Evaluering; l Lite vitalisering av kommunal energipolitikk l Liten deltakelse og interesse både fra kommuner og regional forvaltning l Mager substans på ENØK og energisparing; gjenspeiles også i NVE-veileder l Vanskelig å få tak i gode energidata for kommunale/offentlige bygg l Lite kunnskap hos konsesjonærene om kommunene sine aktiviteter innenfor energi og klima l Skjedd en svekking av kommunenes egen kompetanse

Lokal Energi – De lange linjer l 2000-tallet,videre l Karbonifisering av energidebatten l De-kopling av energi og CO2 l Samtidig sterkt behov for kraftige reduksjoner i utslipp av CO % l Mot ”Post-Carbon Society” l Produksjonsifisering av energidebatten; ”Back to the 1960`s?” l Men hva med ENØK og Energisparing?

De lange linjer l l Rimelige forventninger til kommunal energi- og klimaplanlegging l Stasjonær og mobil energi l Klima – både reduksjon og tilpasning l Forbruk-/Reduksjonsorientering også på energi l ENØK og energisparing l Ingen framtredende produksjonsorientering l Men: nærvarme/fjernvarme – lokale vp-systemer og lokal ny fornybar l Kraftige reduksjoner i CO2-utslipp; Langsiktig +80% ? ”Post-carbon kommuner”

Lokal energi- de lange linjer l Virkemidler/Virkemiddelpakker l Nivå 0 – Allment samfunn- redusere hindringer l Nivå 1 – Bedre utnytting av eksist. handlingsrom l Nivå 2 -.Utvide handlingsrom l Nivå 3 - Skape helt nye arenaer- Aktør- fokus