Familien I. Familie og samfunnsendring

Intro Om romantisering av fortiden og forjævlisering av nåtiden!!

Familien og samfunnet - modell for leseveiledning Hestbæk, Halldén Mor(srollen) Far(srollen) Wiklund Barn(erollen) Dencik Frønes Samfunnet

Familie og samfunnsendring - noen generelle trekk ved det postmoderne samfunnet (Dencik, 1999) Historiske forutsetninger og drivkrefter for moderniteten - hovedstrukturen bak forholdene omkring familie og velferdsstat Rasjonaliseringsprosess Sekulariseringsprosess

Forts. Individuering Basis: Beskyttelsen og styrkingen av det enkelte individ gjennom etableringen og opprettholdelsen av sosiale rettigheter Stadig utvisking av tradisjoner og bestående mønstre i menneskets liv Samfunnets akselererende utviklingstempo (”sosial rapidisering”) Uthuling av autoritet knyttet til tradisjonellt autoritære posisjone

Forts. Kravene til den enkelte Tegn på polarisering Strøm av ny informasjon ”Dannelsesmessig fleksibilitet”

Historisk blikk på familien - i fremveksten av det moderne samfunnet (Christoffersen, 1999) Bodde tre generasjoner sammen? (omdiskutert) Kjernefamilien vanligst 3-generasjonsfamilien - avhengig av økonomiske forhold eller gir økonomiske forhold avhengighet av 3-generasjonsfamilien? 3-generasjonsfamilien under samme eller forskjellig tak?

3-generasjonsfamilien forts. Kontakten mellom generasjonene økt eller minsket? Sterk i dag - 40% av nybakte mødre hadde snakket med sin egen mor daglig Myte: 3-generasjonsbåndene er oppløst i det moderne samfunn. Kontakt mellom generasjonene men ikke under samme tak. Få tilfeller og som følge av økonomisk nødvendighet 3-generasjonsfamilien mer et krisetilfelle

Ekteskapsmønstere m.m. Økonomisk selvstendighet (og neolokalt familiemønster i Norden vs. patrilokalt) i store deler av syd- og østeuropa). Syn på barn i et historisk perspektiv - barn som arbeidskraft og alderdomsforsikring

De enslige mødrene - også omdiskutert Resultat av økt moralsk aksept? Må snarere ses i sammenheng med økonomi. Aldri vært lukrativt å være eneforsørger. Spesiell utbredelse i utsatte kulturer, knyttet til fattigdom (svarte i USA, fattigkulturen i Mexico etc.

De tre revolusjoner (Schultz Jørgensen) Storfamilien aldri vært noen utbredt familieform (snarere hatt brudte eller mindre familieformer

1. revolusjon - fremveksten av ”den private kjernefamilie” Bryter frem iflg. Sch. J. på 1500 -1600-tallet. Manifesterer seg tydeligere på 1700-tallet. Reaksjon på samfunnsmessige farer? (sykdommer / epidemier andre trusler utenfra?) Kan ses i sammenheng med samfunnsmessige trusler utenfra? Beskyttelses / overlevelsessystem?

Forts. Husholdet vanligvis større enn i dag - og størst i de store laugsfamiliene og storgårdene v.s. fattige smågårder og husmannsgårder Økende grad av privatisering (av forholdet, oppdragelsen etc.) Vs. middelalderens kollektivt orienterte, tette sosiale tilværelse Økende oppdeling generellt av samfunnet vs. middelalder / rennessanse

2. revolusjon - ”lønnsarbeiderfamilien” Industrialisme-fenomen - fra 1700-1800-tallet Orientert kollektivt Produksjonen av verdier ligger utenom Et sted å være etter arbeidstid Rolledelt / asymmetrisk Forbruk, ikke produksjon

Forts. Intimitet etter hvert større rolle som funksjon Skille mellom lønnsarbeider- og middelklassefamilien: Offentlig vs. Privat, strengere innad / avslappet innad

3. revolusjon - ”Den postmoderne familie” Oppstår på 60-70-tallet Symmetrisk Mor i lønnsarbeid - også som ideal En offentlig, administrert familie Intimitetsfunksjonen kanskje enda mer sentral Fritatt for alle daglige omsorgsoppgaver Kortere arbeidsdager

Forts. Mer tid til barna Mer barnefokusert enn noen gang tidligere Fra ”familisme mot individualisme”?

Fremtidens barn (Dencik, 1999) Samfunnsmessige endringer Mødres lønnsarbeid Barn i utenomfamiliære omsorgsinstiusjoner (UFOer) Nye foreldreskaps-modeller Annet Frem- elsker Nye kompet- anser og sosiale følelses- messige atferds- mønstre Sosiokulturell analyse krever Å bli håndtert av barna i deres hverdagsliv Inne- bærer Nye sosiale utfordr- inger for barn skaper Moderne barndoms- forhold Sosialpsykologisk analyse

Et grunnlag for forståelse: Begrepene (se også Østerberg/Engelstad) Sosialisering Sosial integrasjon Mannheims begrep om identitet og ”generasjonspreg” - barnet i tiden Barndom som livsrom (Lewin, Dencik)

Forts. Barnets selvutvikling - undervurdert! Denciks fokus på barnets aktive deltakelse i egen sosialisering - et fokus på den ene siden i Meads teori om sosialisering og identitsdannelse