Er det fortsatt håp for brukervalg og stykkprisfinansiering? Rune J. Sørensen Handelshøyskolen BI Foredrag for Forum for Økonomistyring, Oslo kommune, Quality hotell, Tønsberg, 4. april 2006 kl. 11.00-11.45

Organisasjonsdesign som moteindustri?

Disposisjon Noen utviklingstrekk Hva er et kvasimarked? Effekter av Stykkprisfinansiering Brukervalg Konkurranse Hvor store er informasjonsproblemene? Oppsummering

1. Noen utviklingstrekk Forbrukerne Reguleringer har mindre tiltro til eksperter, produsenter og autoriteter, de har høyere utdanning og mer fritid, og de er slik i bedre stand til å søke og bearbeide produktinformasjon, og de er vesentlig mer mobile. Reguleringer har gitt forbrukerne lettere tilgang på informasjon om priser og kvalitet på ulike produkter (i kombinasjon med ”nettet”), har gitt forbrukerne mulighet til å velge og/eller øve innflytelse på flere sektorer, og har gitt (for-)brukerne bedre beskyttelse, blant annet gjennom produktregulering og rettigheter /klageordninger.

31% 27% 14% 11% 7% Kilde: Statistisk sentralbyrå, se http://www.ssb.no/histstat/aarbok/ht-0901-355.html

2. Hva er et kvasimarked? Rett til å velge tjenesteprodusent     Rett til å velge tjenesteprodusent Ikke fritt valg Fritt brukervalg Ramme-finansiering I FORVALTNING: Grunnskole Omsorg i pleieinstitusjoner, kommunal myndighetsutøvelse II Videregående skole Stykkpris-finansiering III Renovasjon (gebyr-finansiering) IV KVASIMARKED: Allmenleger barnehager, sykehus

3.1 Effekter av finansieringssystemer   Rammefinansiering (Lukket ramme) Stykkprisfinansiering (Åpen ramme) Per capita tilskudd (fastpriskontrakt) Oppdragsgiver bestemmer tilskuddssats per bruker og (maksimalt) antall brukere. Oppdragsgiver bestemmer tilskuddssats per bruker. Ikke tak på antall brukere. Produksjonstilskudd (fastpriskontrakt) Oppdragsgiver bestemmer pris per produserte enhet og (maksimal) produksjon. Oppdragsgiver bestemmer pris per produserte enhet. Ikke tak på antall enheter. Refusjonsordning (refusjonskontrakt) Oppdragsgiver bestemmer refusjonssats for bruk av innsatsfaktorer og fastsetter en maksimal kostnadsramme og/eller ressursmengde. Oppdragsgiver bestemmer refusjonssats for bruk av innsatsfaktorer. Ikke tak på innsatsfaktorer.

Effekter av finansieringssystemer Tilgjengelighet (tjenestevolum) Effektivitet (kostnadseffektivitet) Likhet (seleksjon av brukere) Kostnadsvekst

Public health care spending i Norway 1997-2004

Production growth in the Norwegian hospital sector measured in DRG points. Source: Terje P. Hagen, University of Oslo 2005. County responsibility Central government responsibility Actual growth rate Planned growth rate

3.2 Effekter av brukervalg   Fritt brukervalg Ikke fritt brukervalg Rettighetsgode (lovfestet rett til tjenesten) Reelt brukervalg Administrativ tildeling Tildelingsgode (rasjonert) Begrenset brukervalg Tradisjonell modell

Effekter av brukervalg Utnyttelse av ledig kapasitet ”Matching” av tilbydere og brukere Likhet (de med høy utdanning utnytter valgmulighetene)

Tilfredshet med sykehus 2000-2003 Svar gitt på en skala 1-6 der 1 = svært misfornøyd og 6 = svært fornøyd Kilde: Carlsen og Grytten (2005): http://www.tidsskriftet.no/pls/lts/PA_LT.VisSeksjon?vp_SEKS_ID=1234767

…favoriserer valgfrihet de få, de velutdannede og velstående? Effektiv konkurranse krever bare at en liten andel av (for-)brukerne velger aktivt Pris- og kvalitetskonkurranse kan gi kollektive gevinster – selv om det er de velutdannende og velstående som er mest aktive Både myndighetsrasjonering og ordninger med valgmuligheter kan favorisere de ressurssterke Ulike systemer for valgfrihet har forskjellige fordelingseffekter

Spørsmålsformuleringer: Pasienter har nå rett til selv å velge sykehus. Har du vurdert denne muligheten eventuelt i samråd med din lege? Har du hatt kontakt med andre allmennleger enn fastlegen din siste 12 måneder?

3.3 Effekter av konkurranse Kvalitet Mer kostnadsvekst

Betydningen av konkurranse på kvasimarkedet er best studert i utdanningssektoren Caroline M. Hoxby 2003: School Choice and School Competition: Evidence from the United States. Swedish Economic Policy Review 10:11-67

Under hvilke betingelser vil kvasi-markedet virke? Kapasitet: Eksisterer det tilgjengelige alternativer? Eller blir det offentlige tjenestetilbudet rasjonert? Finansieringssystem: Vil produsenten få lavere (høyere) inntekter hvis antall brukere faller (øker)? Transaksjonskostnader: Er gevinsten ved å velge en alternativ tilbyder høyere enn kostnadene? Informasjon: Har brukerne mulighet for å få informasjon om kvaliteten til ulike tilbydere?

The Bank of Sweden Prize in Economic Sciences in Memory of Alfred Nobel 2001 …for their analyses of markets with asymmetric information. Joseph E. Stiglitz: Screening through self-selection George A. Akerlof: The market for ‘lemons’ Michael Spence: ’Signalling’ high quality

Informasjonsproblemer: Alle kontrakter er ufullstendige! Verifiserbar og observerbar: Kunden kjenner kvaliteten før kjøp av godet Kvalitetssvikt kan angripes med rettslige midler Ikke verifiserbar, men observerbar: Kunden kjenner kvaliteten etter kjøp av og erfaring med godet Kvalitetssvikt kan angripes ved fornyelse av kontrakten (avstå fra gjenkjøp) Verken verifiserbar eller observerbar: Vil kunden noen gang få kjennskap til kvaliteten? Kvalitetssvikt kan ikke angripes fra forbrukeren Tilbyderen er ofte ekspertrådgiver og tjenesteprodusent

Offentlige myndigheter og andre tilbyr bedre (ikke perfekt Offentlige myndigheter og andre tilbyr bedre (ikke perfekt!) informasjon Kvalitetsvurdering av skolen (Utdanningsdirektoratet): http://www.skoleporten.no/ Sykehusvalg (Sosial- og helsedirektoratet): http://www.sykehusvalg.net/ Kraftpriser (Konkurransetilsynet): http://www.konkurransetilsynet.no/kraftpriser/ Telepriser (Post og teletilsynet): http://www.telepriser.no/ Kommunal service (Forbrukerrådet): http://forbrukerportalen.no/Tester/2005/kommuner/filter_topic_view Rankering av universiteter: http://ed.sjtu.edu.cn/rank/2003/Top101.pdf

Fire betingelser for kvasimarkedet Kapasitet: Har brukeren noe å velge mellom? Informasjon: Har brukeren informasjon om kvaliteten (og kapasitet) hos ulike tilbydere? Finansieringssystem: Taper produsentene inntekter når brukerne forsvinner? Transaksjonskostnader: Er det bryet verd å velge et alternativ?