Bærekraftig utvikling i bergindustrien Forelesning i emnet TGB4110 Georessurser, 17. mars 2005

Bærekraftig utvikling i bergindustrien Trondheim, 17. mars 2005 R.A Kleiv: Bærekraftig utvikling i bergindustrien

PLAN FOR FORELESNINGEN Bærekraftig utvikling i bergindustrien Hva menes med bærekraftig utvikling? Kan uttak av ikke-fornybare ressurser være bærekraftig? Bærekraftig utvikling i et globalt perspektiv Bærekraftig utvikling i et lokalt perspektiv Eksempler fra Røros og Hjerkinn Lokalisering av bergverksindustri – Ellefmovika-forekomsten

BÆREKRAFTIG UTVIKLING Brundtlands-komisjonens definisjon (1987): ”Sustainable development is development that meets the needs of the present without compromising the ability of future generations to meet their own needs.” Dette innebærer at: materialer og energi som kreves for å oppnå god livskvalitet må skaffes til veie for dagens generasjon og fordeles så rettferdig som mulig samtidig som man respekterer økosystemenes tåleevne og danner grunnlaget for at fremtidige generasjoner kan dekke sine behov

BÆREKRAFTIG UTVIKLING Er utnyttelse av ikke-fornybare georessurser som forenelig med ”bærekraftig utvikling”-konseptet? Dagens biologiske ressurser som fisk, korn, husdyr og skog kan dekke både våre og fremtidige generasjoners behov dersom de forvaltes fornuftig. Dagens påviste reserver av georessurser som olje, gass, malmer og industrimineraler har et begrenset omfang. Disse ressursene er ikke fornybare innen et antropogent tidsperspektiv. Hvordan kan vi utnytte disse georessursene på en mest mulig bærekraftig måte?

LOKALISERING AV BERGINDUSTRI – Påvirkning av ytre miljø Støy og vibrasjon Luftforurensning Støv Avgasser Vannforurensning Tungmetaller, salter Sur avrenning Prosesskjemikalier Partikkelutslipp Estetiske forhold Arealkonflikter Jordbruk og skogbruk Boliger og infrastruktur Rekreasjon Naturvern Kulturminner Ressursbruk Energi Materialer

BÆREKRAFTIG UTVIKLING I GLOBALT PERSPEKTIV Strategier for bærekraftig utnyttelse av en ikke-fornybar ressurs: Øke ressursgrunnlaget Redusere behovet for ressursuttak Utvikle endelige alternativer Disse aktivitetene må gjennomføres samtidig som man respekterer økosystemenes tåleevne og sørger for en rettferdig fordeling av ressursene.

BÆREKRAFTIG UTVIKLING I GLOBALT PERSPEKTIV

BÆREKRAFTIG UTVIKLING I GLOBALT PERSPEKTIV RESSURSGRUNNLAG (M1) SAMMFUNNSBEHOV (M2) (R2) (R3) AVFALL (M3) F1 = Råstoffutvinning F2 = Avfallsproduksjon F3 = Resirkulering Generelt massebalanse: M2 = (R1-R2+R3)·tid M = mengde R = rate (dvs. mengde/tid)

BÆREKRAFTIG UTVIKLING I GLOBALT PERSPEKTIV Strategier for å øke ressursgrunnlaget: Finne nye forekomster Utvikle teknologi for å utnytte marginale forekomster Utnytte alternative kilder

BÆREKRAFTIG UTVIKLING I GLOBALT PERSPEKTIV Strategier for å redusere behovet for ressursuttak: Redusere forbruksbehovet Gjenbruk av produkter og resirkulering av avfall Videreutvikling av teknologi for gjenvinning og resirkulering Mer effektiv bruk av produkter Dele, låne og leie i stedet for å eie Øke levetid og kvalitet på produkter Erstatte ikke-fornybare ressurser med fornybare alternativer

BÆREKRAFTIG UTVIKLING I LOKALT PERSPEKTIV Bergindustriens ansvar ved utnyttelse av en lokal forekomst: Forekomsten representerer en endelig økonomisk verdi. Overskuddet fra produksjonen må også komme fremtidige generasjoner til gode. Lokalsamfunnet må kompenseres for helsemessige, sosiale og kulturelle belastninger som følge av driften. Driften må gjennomføres slik at den forårsaker minst mulig skade på miljøet og uten å ødelegge naturgrunnlaget for fremtidige generasjoner.

BÆREKRAFTIG UTVIKLING I LOKALT PERSPEKTIV Bergindustriens ansvar ved utnyttelse av en lokal forekomst: En forekomsten har et gitt omfang og representerer en endelig økonomisk verdi. Inntektene fra produksjonen skal dekke lønn, produksjonskostnader, skatter og avgifter, samt nødvendige miljøtiltak og annen kompensasjon. Deretter sitter berverksbedriften igjen med et overskudd (forhåpentligvis). En del av dette overskuddet må brukes til å bygge opp varige verdier som fremtidige generasjoner kan utnytte etter at forekomsten er tom. Dette kan gjøres ved å: Lete etter, finne og drive nye forekomster Bygge opp annen industri eller bidra til alternativ verdiskapning Ofte bør reinvesteringen skje lokalt for å opprettholde lokale arbeidsplasser

UTVIKLING ETTER DRIFTSSTANS Gruvedriften til Røros Kopperverk har satt store spor i terrenget. De nedlagte gruvene representerer en betydelig forurensningskilde Samtidig har gruvedriften bygd opp lokalsamfunnet Røros.

UTVIKLING ETTER DRIFTSSTANS Røros Kobberverk (Nordgruve- og Storwartz-feltet) Driftsperiode: 1644-1977 (333 år) Totalproduksjon: ca. 120.000 tonn kobber Årlig utslipp (1996): ca. 5500 kg kobber ca. 29.800 kg sink Folldal Verk (Tverrfjellet gruver - Hjerkinn) Driftsperiode: 1967-1993 (26 år) Årlig utslipp (1996): 300 kg kobber 600 kg sink

UTVIKLING ETTER DRIFTSSTANS Sett i forhold til produsert mengde kobber er miljøpåvirkningen fra gruvedriften på Hjerkinn svært liten. Loddsjakta Gråbergstippen

UTVIKLING ETTER DRIFTSSTANS Sur avrenning fra foten av gråbergstippen.

UTVIKLING ETTER DRIFTSSTANS Etter at driften ble avsluttet ble det lagt flere planer for etterbruk av anlegget for å sikre lokale arbeidsplasser: Datalagringssentral Mellomlagring av spesialavfall Restaurant og turistsenter Avgangsdammen Loddsjakta Ingen av disse planene ble realisert. Loddsjakta er nå revet, og de fleste spor etter gruvedriften er fjernet.

Bærekraftig utvikling i bergindustrien Forelesning i emnet TGB4110 Georessurser, 17. mars 2005