Vintermøte – 2010 Organisering og ledelse av Dagkirurgiske enheter: Riktig modell?? Johan Ræder Anestesiavd, OUS Ullevål johan.rader@medisin.uio.no

DAGKIRURGI I NORGE I FREMTIDEN, PREMISSER (makro-nivå): “Columbi-egg”: reduserer totalkostnader (problem: innsats vs.gevinst fordeling) bedre helsemessig resultat mer fornøyde pasienter OMFANGET AV DAGKIRURGI VIL ØKE ! “sinker” vil komme etter grenser for hva som er mulig/riktig vil forskyves Forutsetter høy kvalitet !

Organisasjonsmodell: Fysisk modell Egen enhet –separat beliggende Egen enhet – i samme bygn. masse Eget mottak / oppvåkn / utskriving  Op.stue felles m/ innlagte Alt felles m/innlagte – inn/ut samme dag

Organisasjonsmodell: Fysisk modell Egen enhet –separat beliggende Egen enhet – i samme bygn. masse Eget mottak / oppvåkn / utskriving  Op.stue felles m/ innlagte Alt felles m/innlagte – inn/ut samme dag -------------------------------------------------------------------------------- Sykeliggjøring Tilgjengelighet (pasient-personale) Sårbarhet (ø.hjelp, personal sykdom, leger tilstede) Økonomi –drift (oversikt, bruk av utstyr, fullt program hver dag?) Faglighet – spesialisering (på oppgave – for personell)

Organisasjonsmodell: Pasient flyt Løypa er i alt 54 km, hvorav 20 km i fjellterreng, vesentlig snaufjell.                                                                                                                                                                                               Organisasjonsmodell: Pasient flyt ”Pull through” - mål forskjellig fra start ”Race –track” - mål = start

Organisasjonsmodell Organisatorisk (eks Ullevål): Helt selvstendig (start) Skjermet drift !! Enklere linjer For små for ”ledelsen” Del av kirurgisk divisjon (1998-2006) Eierskap for kirurgiske avdelinger Ikke gyn, ortopedi (diskriminert/favorisert) Del av akuttmedisinsk divisjon (2006 ?) Synergi på operasjon/anestesi ?? Taper konkurranse om ressurser (”alvorlige ting må komme først”) Del av service divisjon Enklere linjer: Tilbud matchet/internpriset etterspørsel Lite slektskap med øvrige service enheter

Organisasjonsmodell: Administrativ modell Avd.leder: Administrator, Sykepleier, Lege Legitimitet, dedikert, gjennomslagskraft: opp/ned/til siden Linje oppover: Direktør, Kirurg, Service, Anestesi, Operasjon Enkelhet, Eierskap til enhetens suksess/problemer Finansieringsmodell: Del av annet/selvstendig, ISF + ramme !!

Organisasjon-Dagkir - eks. Ullevål Trusler - Utfordringer Stabilitet i personalet Samme personale hver dag  spisskompetanse, kontinuitet God geografisk beliggenhet Passe avstand til ”hovedhuset” Parkering, atkomst, tilgjengelighet Skaffe pasienter og kirurger (PPP  penger, pisk, prestisje) Valg av organisasjonsmodell: ”Eierskap” til driften for kirurger Entydige linjer / ansvarsforhold (eks. an.utstyr) ”Riktig” budsjett

Hvor stor skal enheten være? Kostnad pr. produsert enhet Størrelse på enhet / total prod.

Størrelse: Bra å være stor nok – Men hvor stor? 100 000 biler: Ferrari: på 15 år SAAB: på ett år Toyota: på en dag ------------------------------------------------------------------- Stordrift: Markedsføring Forhandlernett, service Produktutvikling Synergier på produksjon/drift

Hvor stor skal enheten være? Kostnad pr. produsert enhet Størrelse på enhet / total prod.

Hvor stor skal enheten være? Kostnad pr. produsert enhet Størrelse på enhet / total prod.

Hvor stor skal enheten være? Kostnad pr. produsert enhet 1 team? 2 team? 3 team? 4-5 team? ……. Størrelse på enhet / total prod.

Hvor stor skal enheten være? Kostnad pr. produsert enhet 1 team? 2 team? 3 team? 4-5 team? ……. Størrelse på enhet / total prod.

Minste felles multiplum: En anestesilege Hvor stor skal enheten være? Kostnad pr. produsert enhet 1 team? 2 team? 3 team? 4-5 team? ……. Minste felles multiplum: En anestesilege 2 – 3 team !! Størrelse på enhet / total prod.

Apollon nr 4, 2009, s 43 UNIVERSELL LOV: Byråkrativekst følger matematisk lov UNIVERSELL LOV: Alt tyder på at helseforetakene har den samme byråkrativeksten som universitetene, mener professor Bjørn Jamtveit Forskningsinstitusjoner i Norge og Europa følger alle den samme matematiske loven: Når universiteter har tidoblet antall forskere, har de samtidig ansatt tjue ganger flere byråkrater. Alt tyder på at helseforetakene følger den samme trenden. Det er en klar matematisk sammenheng mellom størrelsen på forskningsinstitusjoner og andelen byråkrater. Jo flere ansatte, desto større er andelen i støttestaben. Hvis en institusjon øker antall forskere ti ganger, ansettes det tjue ganger flere i støttefunksjoner. – Denne sammenhengen er gyldig for alle de skandinaviske universitetene og for de europeiske universitetene vi har data på. Vi lurer derfor på om vi har funnet en universell lov som er uavhengig av ulikhetene mellom disse institusjonene, forteller professor Bjørn Jamtveit ved Universitetet i Oslo. Ved å bruke en såkalt potenslov har Jamtveit på en enkel måte vist matematisk hvordan andelen støttepersonale vokser fortere enn antall vitenskapelige ansatte. Resultatene ble nylig trykt i det prestisjefylte vitenskapsmagasinet Proceedings of the National Academy of Science (PNAS). De fleste norske universitetene har rundt 40 prosent av sine ansatte i støttefunksjoner. Universitetet i Oslo har 6000 ansatte. Der er andelen 44 prosent. Prosentandelen ved Universitetet i København, med sine 8000 ansatte, er så høy som 50. Den største andelen vitenskapelige ansatte er i små institusjoner. Blant de 300 som jobber ved Handelshögskolan i Stockholm, er bare 15 prosent i støtteapparatet.

Oslo Univ Sykehus Ullevål Avdelinger: Avdelinger: Akutt mottak Poliklinikker Sykehotel A Sykehotel B Intensiv Dagbehandl. ----------------- Operasjon Lab-Rtg Adm - Info

Noen utfordringer: Adkomst utenfra: Parkering Oppmerking Heis/funksjonshemmede Bakkeplan Alt på et plan

------------------------------ Noen utfordringer: Hygiene: Adskille pasienter/behandlere og “sivilister” Ventilasjon (evt. avsug) Innredning (skap, gulvplassering) Personalets bevegelser: Info, Op.stue, PO, Pause Type kirurgi: ren/uren, hva kan blandes? ------------------------------ Hygiene versus praktisk drift !

Noen utfordringer: Pauserommets utforming /beliggenhet Holde legene i enheten ! Dagslys Sikre pasientens private sfære IT sikkerhet, taushetsplikt Diktat /telefonfunksjoner skjermet? Tyverisikkerhet

Noe som må avgjøres først: Pasienten inn/ut samme sted? (samme personell?) Preoperativ venting blandet med recovery? Mulighet for adskilt recovery? Overvåking på “storstue” eller oppdelt? ---------------------------------- Tett liten enhet m/kompromisser vs stor !