Læreren som læringsleder

Den autoriative lærer X Autoritær X Ettergivenhet X Den strukturelle siden ved lærerrollen Tydelige forventninger Kontroll Aktiv styring Gyldige grenser Struktur X Autoritær X Ettergivenhet X Den relasjonelle siden ved lærerrollen Toveiskommunikasjon Ser den enkelte Begrunnende Respekt Ivaretar de sosiale prosessene

To prinsipielt forskjellige linjer å angripe læringsledelsen på Samarbeidsslinje: en gjensidig prosess der begge parter til slutt blir stående som vinnere. Konfrontasjonslinje: Alt er en maktkamp som læreren er nødt til å vinne. Jeg har ikke opplevd denne timen som hyggelig. Hva var det som gjorde at den ble som den ble? Er det noe jeg kan gjøre for at dette ikke skjer igjen? Er det noe dere kan gjøre? Hva gjør vi neste gang noe slikt skjer?

Et klasserom dominert av ”elever i svingdør” er et betydelig hinder for læringslysten Å ha kontroll innebærer ikke å vite hvor elevene er til en hver tid, men å synliggjøre at man vet hva som skjer og er beredt til å gå inn og ta styringen hvis det trengs. Tankekors: De fleste norske lærere har klare regler for hva elevene kan og ikke kan gjøre, men omtrent halvparten svarte at de ikke hadde noen rutiner for å følge opp regelbrudd (Ogden 1998) Tenk gjennom følgende situasjoner og vurder Hvilken situasjoner krever umiddelbar inngripen fra lærer? Tor glemmer til skriveboka i norsk. Tor forstyrrer læreren med utrop og ikke akseptabel atferd i lærerstyrte aktiviteter. Tor har plaget et par medelever i friminuttet. Tor beholder lua på i timen. Tor vil ikke lese høyt i engelsktimen. Tor har discman på i arbeidsøkten.

Atferdskorrigering gjennom planmessig bruk av konsekvenser Hva er forskjellen? Slutt og forstyrre med en gang! La ønsket handling være en viktig del av atferdskorrigeringen. Sett deg ned og fortsett ned arbeidet. Hmm … Ser dere noen ulemper med kollektive positive konsekvenser? De som ikke er ferdige, sitter inne i friminuttet og fullfører. Hvis alle blir ferdige, kan vi spille ”hangman” i neste time. Hmm … Ser dere noen ulemper med negative konsekvenser? Hva er forskjellen?

Gjennomføring Avslutning Anslag prinsipp om laveste effektive inngrepsnivå Å få klassen i gang med arbeidet før man tar seg av de elevene som har vært innblandet i konflikten eller den uønskede atferden Bevisst læringsledelse Avslutning Hjelpe elevene å holde fast i læringsmålet Viser at læringsprosessene tas på alvor En kort dialog: En skriftlig logg Etablere kontrakt for neste økt Anslag Innledningen på undervisningsenheten Kontaktpunkt styrker både motivasjon og læring å knytte tråder knytte elevenes tanker og forestillinger til undervisningens innhold

Prinsipper for læringsledelse Overblikk og effektivt tilsyn hvilke prosesser utspiller seg mellom elevene ? Overlapping atferdskorrigere samtidig som man underviser. Gruppefokus å sette resten av elevene i gang før man konsentrerer seg om enkelteleven

Prinsipper for læringsledelse Tenk gjennom den kritiske fasen Alle undervisningsopplegg har en fase som timen står og faller med mental forberedelse Utarbeid plan B Kvello 2003:”jo mindre gjennomtenkt tema og aktiviteter er, jo mindre klargjort undervisningsmateriellet er, desto større er sjansen for at elevene tar hånd om utspillene i timene” Tydelige beskjeder Kunne du tenke deg å sette deg? Sett deg ned og fortsett med arbeidet.

Prinsipper for læringsledelse En god lærer kan to ting (T. Tiller): Sitt fag og sine barn. Vit derfor hva elevene er opptatt av: På det personlige nivået Relasjonene mellom elevene På symbol og verdinivå Hva er de opptatt av

Grensesetting

Struktur den lærerstyring som bidrar til å fremme et miljø som er så forutsigbart og regulert at det fremmer læring hos eleven Graden av strukturering av skoledagen avhenger blant annet av disse faktorene: Klassetrinn Læringsmiljø Tidligere læringserfaringer

Ulike typer strukturering På klassenivå Ukeplan Temaarbeid Dagsprogram En enkelt undervisningsøkt Synliggjør Når elevene skal utføre skal utføre en oppgave Hva elevene skal gjøre Hvordan skal oppgaven gjøres Hva skal til for at oppgava ”godkjennes” På elevnivå Å skape strukturerte læringssituasjoner innebærer at tilrettelegge undervisningen slik at elevene virkelig tror de vil lykkes. noen trenger en mye strammere struktur enn andre Presise delmål Konkretisering av aktiviteten Egne godkjenningskrav

Respekt Ogden (2001): ”lærere som interesserer seg for elevene og forsøker å bli kjent med dem, legger et godt grunnlag for senere samhandling, også den som er mer konfliktpreget” Læreren bør Framstå som et du Et menneske med tanker, følelser og meninger Et menneske som ser. Et medmenneske som elevene vet bryr seg om det de strever med på skolen og i livet generelt