SGO 4012 – Bygeografi Tema: Moderne og postmoderne tolkninger av urbanitet Våren 2005 Per Gunnar Røe

Postmodernisme-debatten Dreier seg om i hvilken grad det har skjedd et brudd med tidligere politiske, økonomiske og sosiokulturelle utviklingstrekk Teoretikerne, som er uenige om hva dette bruddet består i, kan grupperes i to Noen hevder dagens situasjon bare er ”business as usual”, bare raskere – en hypermoderne fase i kapitalismen Andre mener endringshastigheten i alle sider ved det globale samfunn er tilstrekkelig for å kunne snakke om en revolusjon

Er postmodernismen en bølge på retur? Ley (2003) hevder interessen er dalende (etter innovasjons- og diffusjonsfasen) Han mener imidlertid at vi må ta vare på postmodernismens avvisning av ”masterplanens” universelle forutsetninger og arkitekt/utbyggers styre pluralisme av legitime interesser lokale følsomhet og selvstyre kontekstfølsomme planlegging/arkitektur

Dear og Flustys (1998) Postmoderne Urbanisme Tar utgangspunkt i at tradisjonell urbanisme har utspilt sin rolle i takt med at det modernistiske tankegodset er underminert Tomrommet som etterlates fylles av ulike konkurrerende urbane (ir)rasjonaliteter Konsentrasjonen og lokaliseringen av disse effektene skaper det postmoderne samfunnets geografi(er) og et nytt romlig-temporært mønster

Chicago-skolen Teorien om konsentrisk byutvikling (Burgess): Evolusjonen av ulike sosiale områder, som former konsentriske soner Sektor-teorien (Hoyt): Byers tendens til å utvikle seg i et stjerneformet mønster Flerkjerne-teorien (Harris og Ullman): Byer har en celledelt struktur der arealbruken utvikles rundt de mange vekstkjernene i metropolen

Chicago skolens dominans Mye av det 20. århundrets byforskning har tatt utgangspunkt i disse modellene, som også har hatt innflytelse på byplanleggingen De sannsynlige årsakene til teorienes dominans: Modellenes enkelhet Det enorme antallet publikasjoner

LA-skolen Kilden var fagpersoner og akademikere basert i Sør-California på 1980-tallet (spesialnummer av Society and Space i 1986) Det som skjedde i Los Angeles ble betraktet som symptomatisk for en bredere sosio-romlig transformasjon som fant sted i hele USA LA ble betraktet som ”kroneksempelet” på en ny og mer generell urban dynamikk Det ble forespeilet at antallet studier av Los Angeles raskt ville overgå forskningen på Chicago

LA-skolens modell av det postmoderne bylandskap Består av flere kjerner/byer Karakteriseres ved intens og konsekvensfylt fragmentering og segregering Byens globale forbindelser og impulser gjør den mottakelig for innvandrere og kapital Reindustrialisering er en viktig del av byens transformasjon Virkeligheten er sammenføyd med sine egne kopier, etterligninger eller substitutter (”simulacrum”)

Sojas (1989) LA En desentralisert metropol drevet fram av Post-Fordismens fragmentering (et fleksibelt og disorganisert regime for kapitalakkumulasjon) En postmoderne bevissthet (en kulturell og ideologisk rekonfigurasjon som endrer hvordan vi erfarer vårt sosiale liv)

Empiriske bevis for byutviklingen i Sør-California Edge Cities (ved motorveikryssene i utkanten av byen) Privatopia (”Edge city”’enes privatiserte boligområder) Cultures of Heteropolis (etnisk pluralisme, arkitektonisk mangfold og sosioøkonomisk polarisering) City as Theme Park (steder for endeløs simulering, ”romløshet” og fysisk overvåkning og kontroll; Disneyland er arketypen) Fortified City (festningsceller for de rike, der politiet terroriserer fattige) Interdictory Space (hvordan ulike typer festningsverk har spredt sin undertrykkelse og overvåkning over hele byen) Historical Geographies of Restructuring (det er få historiske geografier skrevet om Sør-California) Fordist versus Post-Fordist Regimes og Accumulation and Regulation (urbanismen i Sør-California er en konsekvens av denne strukturelle endringen) Globalization (LA er åsted for de romlige konsekvensene av Post-Fordismen) Politics of Nature (Byutvikingen i Sør-California er bare mulig ved å manipulere naturen)

Postmoderne Urbanisme Global latifunda (naturen forenklet av monokulturell produksjon) Holsteinization (monokultiveringen av folk som forbrukere for å høste deres ønsker og håp) Praedatorianism (bruken av vakter med ulik grad av legitimitet) Flexism (et mønster av produksjon og forbruk preget av fleksibilitet og hurtighet) Bi-polar disorder (en global sosial orden som er mye mer komplisert enn klassestrukturene) Cybergeoise (bor i de ”store husene med styrings- og kontrollfunsjonene) Protosurbs (marginaliserte og ”til overs”, som trekkes inn i den fleksible produksjonen når det er bruk for dem) Memetic contagion (ulike individers/gruppers kulturelle innflytelse på hverandre og interkulturelle konflikter)

En alternativ bystrukturell modell D & F hevder å ha avdekket et epistemologisk radikalt brudd med tidligere praksiser (et argument for LA-skolen, en ny diskurs) Istedenfor Chicago-skolens konsentriske struktur, har de identifisert en postmoderne byutvikling der den urbane periferien organiserer senteret: Byene utvikles ikke som konsentrerte lokaliseringer, men som fragmenterte pakker innenfor et Citistãt Materielt består Citistãt av de kommersialiserte lokalsamfunnene og de marginaliserte Virtuelt består Citistãt av cyburbia og cyberia Sosial orden opprettholdes av ”enighetsfabrikken” og vaktstyrken

”Simcities” (Soja 2000) Det handler om restruktureringen av den urbane forestillingsverdenen Det finnes multiple realiteter Det er vanskelig å skille mellom det som er reelt og forestilt: Hyperrealitet viser til den økende forvirringen og sammensmeltningen av det reelle og imaginære ”Simulacra” (Baudrillard) er den kumulative erstattelsen av den reelle verdenen ”Simulacrum” er en perfekt kopi av en original som kanskje aldri har eksistert

Baudrillards periodiske epistemer Speilmetaforen: Modeller for å fatte verden, vitenskapelige metoder Maskemetaforen: Skjulte strukturer som måtte avdekkes (marxisme, freudianisme) Simulacrum-metaforen: En ny kritisk epistemologi, med vekt på tegn og simuleringer Ren simulacrum: Der image ikke har noen som helst relasjon til en realitet, alt som er tilbake er ekstasen over å kommunisere

Cyberspace Cyberspace representerer seg selv som det viktigste årsaksmedium for produksjon av hyperrealitet Hyperrealister bruker IKT for å erstatte den naturlige og sosiale verden med en teknologisk mediert hyperrealitet Mens noen mennesker får bedre informasjon gjennom økt båndbredde, blir nok de fleste bare mer manipulert Det skjer i følge kritikerne en erstatning av det ”sanne demokrati” med en simulert kommersiell versjon Cyberspace betyr likevel ikke geografiens død eller byenes tilbakegang

”Simcities” Et sammensatt produkt av en restrukturert urban forestillingsverden Den nye amerikanske byen, med LA som den ultimate bysimulator, er rekomponert til variasjoner over en temapark Det er tilrettelagte hyperreelle verdener av simulerte kulturer, bykulturer, livsstiler og konsumentpreferanser Det vokser fram stadig mer spesialiserte boligområder og lokalsamfunn Det er boligområder og urbane landsbyer for de som vil bo i kopier av Cervante’s Spania eller en Gresk øy Dette gir en langt mer finmasket segregasjon enn modernismens Letingen etter et sted å bo på og et lokalsamfunn delta i ligner stadig mer på et besøk i Disneyland

Mike Davis Sier at LA identifiserer seg med et offentlig mareritt Beskriver hvordan bykjernen preges av eksklusjon ved hjelp av teknologiske og arkitektoniske virkemidler Legger vekt på motsetningen mellom storbyenes indre og ytre forsteder Analyserer ”selveierbevegelsen” (og opprettelsen av egne kommuner) Hevder et tett samarbeid mellom private vaktselskaper og den offentlige politistyrken (LAPD) Har utløst en massiv forskning på frykt i relasjon til byutvikling

Wessels kritikk av LA-skolen LA er ikke så viktig som økonomisk maktsentrum eller globalt senter LA er kanskje ikke det mest interessante eksempelet (hva med Miami?) LA-skolen er i liten grad forsøkt overført til Europa (med unntak som K.O.E.) Modellen strider mot postmodernismens avvisning av de store fortellingene Modellen mangler stort sett et aktørperspektiv Chicago-skolen avvises for lett

Sibleys binære by (2001) Han tar utgansgpunkt i Sojas (1999) tese om et ”tredjerom” (”thirdspace”) Han er enig med Soja at en kritisk romlig forestillingsverden er viktig, men han er delvis uenig med Soja: Tredjeroms-tenkningen er ikke helt ny Det binære gir oss grenser og strukturer som reduserer angst Vi må ta psykoanalysens påstander alvorlig (vi trenger grenser, men de bør være påvirkelige og kunne forhandles)

Vancouver som case Ley (2003) og Hutton (2004) viser begge til Vancouvers planlegging som en vellykket postmoderne byutvikling: Følger ikke det ”kaotiske” mønsteret som Dear og Flusty foreslo Er informert av postindustrielle og postmodernistiske prinsipper Har forsøkt å balansere marked med bredere og mer marginale grupper Har utviklet en dialektisk planprosess preget av økende medvirkning Har imidlertid vektlagt de nye kreative klassene

Huttons generaliserte endringskriterier Utviklingsløp (restrukturering) Urban struktur (finkornet og fleksibel arealbruk) Urban form (kompleksitet, heterogenitet og gjensidig avhengighet) Arbeidsdeling (nye typer spesialisert arbeidskraft) Urban sosial klasse (framveksten av en kreativ klasse)