SGO 2100 – Byers geografi Tema: Byer og bygeografi

Presentasjon om: "SGO 2100 – Byers geografi Tema: Byer og bygeografi"— Utskrift av presentasjonen:

1 SGO 2100 – Byers geografi Tema: Byer og bygeografi
Våren 2006 Per Gunnar Røe

2 Bygeografi søker å forklare den geografiske fordelingen av byer og de sosio-romlige likhetene og forskjellene mellom byer og internt i byer (Pacione 2005)

3 Globale drivkrefter og påvirkningsfaktorer
Økonomiske (kapitalismens ulike faser) Teknologiske (innovasjon og arbeidsdeling) Demografiske (flytting, fertilitet og mortalitet) Politiske (politisk ideologi og politiske beslutninger) Sosiale (omfattende endringer i holdninger og praksis) Kulturelle (nye forbrukskulturer og trender) Miljømessige (naturkatastrofer og klimaendringer)

4 Globalisering Økonomisk globalisering (endringer i produksjon, utveksling, fordeling og forbruk av varer og tjenester) Politisk globalisering (endringer i konsentrasjon og bruk av makt) Kulturell globalisering (endringer i produksjon, utveksling og formidling av symboler som representerer fakta, oppfatninger, tro, preferanser, smak og verdier)

5 Globalisering er ikke alt
Nasjonale, regionale og lokale agenter har betydning Individer kan velge om de vil løsrive seg fra et sted, og operere globalt, eller knytte seg til et sted Mye av dagliglivet er for mange nokså stedbundet Globalisering kan framskynde letingen etter en lokal identitet i en mobil verden Konsekvensene av globalisering varierer i rommet, over tid og mellom sosiale grupper Selv de globale byene har underprivilegerte nabolag som er perifere i forhold til den globale økonomien Lokale og historiske faktorer har betydning ved å interagere med og mediere generelle drivkrefter

6 Resultat av påvirkningsfaktorene: Endringsprosesser i byer
Urbanisering Suburbanisering Exurbanisering Avurbanisering Reurbanisering Perifer urbanisering ”Ekstern” urbanisering

7 Utfallet av disse prosessene
Endringer i bysystemer, på lokalt, regionalt, nasjonalt og globalt nivå Spredningen av urbanisme Endringer i den sosio-romlige konstruksjonen av byer og byområder

8 Hvorfor studere bygeografi?
Byer og byområder er betydningsfulle og komplekse fenomener Bygeografien gir en forståelse av levekårene for en stor del av verdens befolkning Bygeografien avdekker de komplekse sidene ved byer og byers utvikling, ved å forklare fordelingen av byer og de sosio-romlige forskjellene som eksisterer mellom byer og internt i byer

9 To bygeografiske tilnærminger
Studiet av systemer av byer: Den romlige fordelingen av byer og forbindelsen mellom dem Studiet av byen som system: Den interne strukturen (fysisk, sosialt og kulturelt) til byer og byområder

10 Kriterier for å identifisere og avgrense byer fysisk
Befolkningsstørrelse Økonomisk aktivitet Administrative kriterier Funksjonelle definisjoner

11 Undersøkelser av urban meningsdannelse
Kognitiv kartlegging: Den subjektive oppfattelsen av byer og steder (mentale kart) Kartlegging (postmoderne) av byens mening for ulike grupper som deler en forståelse Urbanisme som en levemåte: Chicago-skolen betraktet urbanisering som moralsk forfall og sosial disorganisering Nyere perspektiver har forkastet bipolare begreper som urban-rural eller offentlig-privat

12 Bygeografiens analysenivåer
Nabolaget Byen Regionen Nasjonalt bysystem Verdens bysystem

13 Duncans betingelser for byvekst
Befolkning: En befolkning av en viss størrelse med en fast bosetting på ett sted Miljø: Topografi, klima, sosiale forhold og naturressurser som la til rette for vanntilførsel og jordbruk Teknologi: Jordbruksteknikker og teknologi for å styre vannressursene Sosial organisering: En mer kompleks organisatorisk struktur

14 Teorier om byenes opprinnelse
Hydraulisk teori: Vanningssystemer krevde sentralisert koordinering og dermed en konsentrert bosetting Økonomisk teori: Komplekse og langtrekkende handelsforbindelser stimulerte framveksten av bysamfunn Militære teorier: Folk samlet seg for å beskytte seg mot ytre trusler Religiøse teorier: Betydningen av en velutviklet maktstruktur for dannelsen av byer Teoretisk konsensus? Byenes framvekst representerer en transformasjon som involverer en rekke faktorer

15 De første bysamfunnene
Mesopotamia (fra ca 3500 f.kr.) Egypt (fra ca 3500 f.kr.) Indusdalen (fra ca 2500 f.kr.) Den gule elv (fra ca 1800 f.kr.) Meso-amerika (fra ca 200 f.kr.)

16 Preindustriell byvekst i Europa
Gresk byspredning Anleggelse av romerske byer (mange av dagens storbyer) Middelalderbyen (Hansatidens byer) Renessansetidens byer (frihet og borgerskap)

17 Industrialismens byvekst
Framveksten av en industriell kapitalisme Behovet for et stort antall arbeidere Behovet for nærhet til tjenester og markeder Dette gjorde at fabrikker ble konsentrert til byer Suksessfulle byer trakk til seg ny økonomisk aktivitet og flere immigranter

18 Prosessene bak bostedssegregasjon
Spekulative utbyggere, som ikke var særlig interessert i å bygge for de lavere klassene, stod bak mye av boligbyggingen Individuelle lokaliseringsbeslutninger (på bakgrunn av inntekt, arbeid, tilgang til boligmarkedet, samt sosiale, demografiske og kulturelle karakteristikker) Utviklingen av kommersielle og industrielle områder som la begrensninger på boligformen Nasjonale og lokale myndigheters regulering og planlegging Populære ”bilder” av ulike deler av byen

19 Bostedssegregering i den Victorianske byen
”Push”-faktorer: Kommersiell inntreden i tidligere høystatusområder som grenset til bykjernen Sosialt og fysisk forfall sentrum ”Pull”-faktorer: Arealbrukskontroll (”zoning”) som reserverte områder for høykvalitets boliger Klausuler som regulerte atferd og utforming (av boliger og boligområder)

20 Urbaniseringen av USA Seilskips- og hestevognfasen, til 1830 (få byer som var havner for handelen med Europa) Damp og jernbane, (urbaniseringen spres til midtvesten) Damp og stål, (de store byene vokser, NYC har 5.3 mill innb i 1920) Privatbil og flytrafikk, (framveksten av store byregioner og metropoler) Dekonsentrasjon, 1970 – i dag (byspredning, befolkningsnedgang og økt segregasjon)

21 Den postindustrielle by
Fokus på service-sektoren framfor produksjon Større makt og status til høyutdannede og teknologiske arbeidere Endringer i kunnskapsbasen, med større vekt på FoU Større fokus på konsekvensene av teknologisk endring Utviklingen av avanserte informasjonssystemer og intellektuell teknologi

22 Sojas restruktureringstrender (mot den postmoderne by)
Restruktureringen av det økonomiske grunnlaget for urbanisering Utviklingen av et globalt system av verdensbyer Den radikale restruktureringen av byers form Den endrede sosiale strukturen, knyttet til byer og urbanisme Framveksten av den ”avsperrede by” En radikal endring i våre forestillinger om byen(e)