Idehistorie - introduksjon Bjørnar Sæther SGO 4000 August 2005.

Presentasjon om: "Idehistorie - introduksjon Bjørnar Sæther SGO 4000 August 2005."— Utskrift av presentasjonen:

1 Idehistorie - introduksjon Bjørnar Sæther SGO 4000 August 2005

2 Samfunnsgeografi Samfunnsgeografi som et internasjonalt fagfelleskap kan først og fremst karakteriseres som pluralistisk Det er ikke mulig å utpeke et (Kuhnsk) paradigme i form av felles virkelighetsforståelse og metodisk tilnærming som kjennetegner faget nå Det aller meste av forskningen foregår innen subdisiplinene by-, politisk-, økonomisk-, kultur-, utvikling- og sosialgeografi

3 Geografi - samfunnsgeografi Geografi som vitenskapelig disiplin er meget gammel, samfunnsgeografi er mye yngre Skillet oppstod i Tyskland (”antropogeografi) og i Frankrike (la geographie humaine) og påvirket etableringen av samfunnsgeografi i USA og UK Først på 1900-tallet dekket arbeidene på engelsk både natur og samfunn Samfunnsgeografi stod svakt i UK fram til 1950 Svenske Torsten Hägerstrand viktig for utviklingen av internasjonal samfunnsgeografi på 1950-60 tallet

4 Skillet natur - samfunnsgeografi Kun et fåtall forskere vil i dag si at de arbeider innen både natur- og samfunnsgeografi Skillet mellom natur- og samfunnsgeografisk forskning var stort sett fullført i løpet av 1980- tallet Flere institutter har imidlertid både natur- og samfunnsgeo. avdelinger Kunnskap om naturgeografi kan informere (vernacular) samfunnsgeografisk forskning (academic), særlig innen miljøforskning, eks klima

5 Geografiske variasjoner Det er til dels store variasjoner mellom land og kontinenter mht. samfunnsgeografisk forskning og undervisning Tyskland og Frankrike var viktigst på 1800-tallet, USA og UK har vært det siden 1960-tallet Lite kontakt mellom Tyskland, Frankrike og den Anglo-Amerikanske samf.geo Samfunnsgeografi relativt viktig i land som Argentina, Nigeria, India, tidligere Sovjet, Israel, Spania mfl, men har tradisjonelt jobbet med andre teorier/metoder

6 Viktige retninger siden 1960 Samfunnsgeografi som spatial science på 1960- tallet, modellorientert, inspirert av sosialøkonomi, statistikk, positivisme Intern spesialisering innen by-, økonomisk-, kultur-, politisk-,utviklingsgeo m.m. Filosofisk pluralisme på 1970- og 80-tallet. Faget tok innover seg teoriretninger i andre (samfunns)fag –Marxistisk –Fenomenologisk –Feministisk

7 Hva er situasjonen i dag? Pluralisme, metodisk og teoretisk Skiftende og til dels dynamiske forskningstemaer Visse ”skoledannelser”,for eksempel. innen bygeografi i California, innovasjonsstudier i Skandinavia + Wales og Tyskland Finnes det en distinkt norsk eller nordisk samfunnsgeografi? Publiseringskrav bidrar til å justere forskningsinnsatsen over store deler av verden i forhold til den anglo- amerikanske publiseringsindustrien Kan faget både oppfylle publiseringskravene og samtidig fylle en konstruktiv rolle i norsk debatt?