Hvorfor passer eventyr for barn? Anne Fængsrud

Innledning Strukturalisme - Propp Pedagogikk - Charlotte Bühler Psykologi - Bettelheim ”Østenfor sol og vestenfor måne, ”Askeladden og de sju hjelperne”, ”De tolv villender”

Eventyr for barn? Er eventyr god barnelitteratur? Passer det for barn? -form? -innhold? Har barnet nytte av å lese eventyr? Tar barnet skade av å lese eventyr? Èr eventyret livs- og virkelighetsfjernt, fullt av vold og tortur ”løgn og forbannet dikt”?

Strukturalisten Propp Vladimir Propp En modell for alle undereventyr 31 funksjoner eller mønstre ingen eventyr har alle funksjoner fast rekkefølge på funksjonene lovmessig utvikling av handlingen

Forenklet funksjonsrekke basert på Propp 1 Misgjerning eller mangel 2 Oppdrag 3 Reise 4 Kvalifiserende prøve og tilegnelse av magiske hjelpemidler 5 Hovedprøve og seier 6 Bryllup

To teorier om barn som barnelitteratur Resepsjonsteorier primært fokusert på når barnet møter teksten (under mottakelsen elle resepsjonen) Hva skjer i barnet? Hvordan opplever barnet eventyret? Eventyr - noe dypt og evig og allmennmenneskelig

Bühler - pedagog og utviklingspsykolog Das Märchen und die Phantasie des Kindes Eventyralderen 3/4 år-10 år parallell mellom barns virkelighetsoppfatning og eventyrets virkelighetsoppfatning Piagets betegnelser på barnets kognitive utvikling

Sammenfall av barnesinn og eventyr synkretisme - barnets sammenblanding av fantasi og virkelighet til en enhet animisme - barnets besjeling av alt magisk tenkning - barnet kan påvirke alt ved hjelp av tanker eller ord egosentrisme - problemer med å skifte perspektiv (desentrering) jf eventyrets form: enkel kronologisk handlingsstruktur, polarisering med mer

Bettelheim - psykolog Freud Utviklingspsykologisk modell Folkeeventyret kan hjelpe barnet gjennom en rekke problemer i oppveksten, fordi det handler om eksistensielle og universelle utviklingsproblemer på et symbolsk plan.

Bettelheim (2) Barn må gjennom utviklingsstadier med kriseperioder Eventyret kommuniserer gjennom bilder, som for barnet er konkret, sensuelle og visuelle eventyret rører ved dypereliggende tilstander Gir favoritteventyret gjenkjennelse?

Bettelheim (3) Transhistorisk og transkulturelt Den narsissistiske skuffelse Ødipus - oversgangssituasjon der barnet utvikler den personlige identitet, en samordning av det-et, overjeg-et og jeg-et Gutten Jenta

Bettelheim (4) Søskenrivalisering - den yngstes situasjon er lik Askeladdens Seksualitet det forbudte rom (den forbudte handling) Kvitebjøren/frosken-> prinsen, ”Dukken i gresset” Lystprinsippet kontra realitetsprinsippet

Hans og Grete Barns frykt for at foreldrene ikke lenger vil stille opp for dem - barna vender hjem. Uviljen mot å klare seg selv Følelsen av å være ensom og forlatt (narsissistisk skuffelse) Regresjon, jf kakehuset Barnet må selv ta ansvar -fra det til jeg Lystprinsippet må vike for realitetsprinsippet om en skal bli voksen

Symboler i eventyrene Askelandden -> et menneske ->en lengsel og en egenskap i vårt indre Slottet -> en bygning -> en drøm om sjelelig rikdom og renhet Trollene -> en fysisk trussel -> en indre trussel Eventyrskogen -> stiene i skogen -> veiene i vårt indre landskap

Hvorfor da eventyr for barn? Jf Bühler og Bettelheim Askeladden er et identifiksjonsobjekt Barnet har mange av Askeladdens egenskaper Sjangertrekkene er ”barnevennlige” Sanne beskrivelser av indre prosesser Eventyrene egger fantasien - og barna blir medskapene