Tolking fra et brukerperspektiv og HLF sitt perspektiv Av Espen Lahnstein Interesse Politisk Rådgiver i HLF Universitetet i Oslo 1.september 2009 Takk for invitasjonen – Har forstått at dere er bachelorstudenter på tolkestudiet, hvor langt har dere kommet? Jeg heter Hvor mange av dere har hørt om HLF? Spørsmål tar vi underveis, lengre meningsutvekslinger legger vi til slutten 45 MIN

Dagens foredrag: Presentasjon av HLF Om målgruppen i denne sammenheng: Døvblitte Sterkt tunghørtblitte CI opererte voksne. Ci opererte barn

Dagens foredrag Redegjørelse for status på skrivetolkingsfeltet i dag Redegjørelse for HLFs politikk. Spesielt på feltet skrivetolking, men også ift teksting TV/Kino og ift CI Oppsummere

(Hørselshemmedes Landsforbund ): Om HLF HLF er en interessepolitisk organisasjon for landets 600 000 hørselshemmede! Ivaretar og kjemper brukernes sak! Jobber interessepolitisk for at hørselshemmede skal ha full likestilling og deltakelse i alle livets sammenhenger HLF er interesseorganisasjonen for landets 600 000 hørselshemmede. 14,5% av landets befolkning er i følge folkehelsa hh Har en enorm medlemsvelst: Nå over 53 000 medlemmer, Norges hurtigst voksende interesseorganisasjon med mer enn 100 innmeldinger i uken. Hva vil det si at vi er en interessepolitisk organisasjon? Vi ivaretar og kjemper brukernes sak. Interessepolitikk er å kjempe for å få til politisk ønskede endringer i tråd med brukernes behov, dette gjør HLF på alle nivåer i samfunnet. Vi jobber interessepolitisk for full likestilling og deltakelse for hørselshemmede i Norge. 22 Ansatte i sekretariatet som holder til på Bryn i Oslo, i interessepolitisk avdeling er vi 5 ansatte, jeg er en av dem. (sentralt – drives det som på folkemunnet ofte kalles lobbyvirksomhet, men som vi kaller påvirkningsarbeid.) 19 Fylkeslag i alle fylker og ca 205 lokallag som også arbeider interessepolitisk opp mot fylkeskommuner og kommuner Medlemsveksten skaper forventninger til HLF – Hvem er så HLF?

HLFs visjon er: HLF skal gjøre hverdagen enklere for landets hørselshemmede. Dette skal vi oppnå ved å bli en toneangivende aktør i Norge på rehabilitering. HLF skal jobbe for at hørselshemmede får et individuelt tilpasset rehabiliteringstilbud etter sitt behov, uavhengig av diagnose og bosted. Vi skal stå i front i den interessepolitiske kampen og ha et aktivt likemannsarbeid. I tillegg skal vi i samhandling med det offentlige utvikle et eget rehabiliteringssenter på HLF Briskeby skole og kompetansesenter AS.

Om HLF fortsetter Norges største og hurtigst voksende interesseorganisasjon med over 55 000 medlemmer: Vi har 19 fylkeslag Vi har 207 lokallag Vi har fylkeskontaker for ménière og tinnitus i alle fylker. Hørselshjelperordning utbredt i hele landet. Jeg sa innledningsvis at vi er en stor og hurtigvoksende interesseorg. Gir oss fordeler å ha mange medlemmer i ryggen – slagkraft og tyngde. Hvem melder seg inn i HLF – Hvem organiserer vi? En organisasjon som favner de aller fleste hørselshemminger

Om HLF (fortsetter): HLFs tre virksomhetsområder: - Interessepolitikk - Likemannsarbeid - Organisasjonsutvikling Vi er en interessepoltisk org – det vil si at vi jobber interessepol for at hh skal få full likestilling og deltakelse i alle livets sammenhenger, og det betyr at vi jobber med de sakene som våre medlemmer og brukerne er opptatt av – Vi kjemper brukernes sak. Vi kan grovt si at vi organiserer virksomheten i tre områder: Interessepolitikk: Jobber politisk ovenfor myndighetene på flere områder, dette kommer jeg nærmere tilbake til Likemannsarbeid: med likemann mener HLF samhandling mellom personer som opplever å være i samme båt, eller i noenlunde samme livssituasjon. Målet er å være en hjelp, støtte eller veiledning partene imellom. Likemannsarbeidet har en sentral plass i HLF, og det er viktig i rehabsmn FYLL INN FRA EGET ARK. Organisasjonsutvikling – en sterk organisasjon er mer enn bare mange medlemmer. Dessuten et omfattende Informasjonsarbeid (Din Hørsel osv) LEGG UT BLADET TIL DE SOM VIL HA

Hvem organiserer vi? Tunghørte og høreapparatbrukere Døvblitte/sterkt tunghørtblitte Tinnitusrammede Ménièrerammede Voksne CI-opererte Foreldre til CI-opererte barn Foreldre til hørselshemmede barn HLFU: Egen org. for de mellom 16-30 år Tunghørte, er vår største medlemsgruppe – mange av disse er happbrukere. Vi organiserer: døvblitt/sterkt tunghørtblitt, (spesielt aktuelt i dag, derfor kommer jeg tilbake til denne gruppen) Tinnitusrammede (øresus) Ménièrerammede Voksne CI (skal jeg også komme tilbake til) Foreldre til CI op og hh barn, HLFU Er en egen org. For de mellom 16 – 30 år, HLFU en selvstendig organisasjon med ca 1200 medlemmer mellom 15-35 år_ de mest aktive er i aldersgruppen 16/17-25. Arrangerer kurs, sosiale treff (eks sommerleir) og jobber interessepolitisk (eks teksting av kinofilmer, utdanning, støy) HLFU har egen Ungdkonsulent i hel stilling v/HLF

Om Døvblitte/Sterkt tunghørtblitte Er mennesker som har mistet mye eller all hørsel i løpet av livet, men etter at de har lært talespråk. Det er 8000 voksne døvblitte/sterkt tunghørtblitte på landsbasis. Stadig flere i yrkesaktiv alder. mange av disse lærer seg ikke tegnspråk, men blir skrivetolkbrukere. I følge handlingsplanen ” Et helhetlig rehabtilbud til hørselshemmede” utviklet av helsedep og sosialdep 2002: Det er bergenet å være 8000 db/sthb på landsbasis 2/3 av disse er over pensjonsalder. Det betyr likevel at mellom 2500 og 3000 voksne db/sthb er i yrkesaktiv alder – og det er en tendens til at stadig flere får et alvorlig hørselstap i yrkesaktiv alder (grunnet bl.a støyproblematikk)

CI opererte voksne Det skal i år opereres 200 personer for CI i Norge. Disse opereres ved: Haukeland, Rikshospitalet og St. Olav. En er kun rettighetspasient på ensidig CI. Det er lang ventetid. Ingen systematisert opplæring av bruk av CI.

CI opererte barn Alle barn blir nå screenet ved fødsel. De blir operert med CI i løpet av de første leve månedene på begge ører Nylig ble en veileder for språkopplæring ferdigstilt.

Skrivetolking i dag: Lov om folketrygd (§10-7): Forskrift om stønad til tolkehjelp for hørselshemmede. I Revidert Nasjonalbudsjett 2002 ble taket på tolketimer til dagliglivets tolking opphevet. Tilgjengligheten til skrivetolker er meget lav, til tross for økende etterspørsel. 9.4.1 Gjeldende regler Døve, døvblinde og hørselshemmede som fyller vilkårene i folketrygdloven § 10-5 og/eller § 10-6, har også – med noen begrensninger – rett til nødvendig tolkehjelp i utlandet. Begrensningene gjelder dekning av reise- og oppholdsutgifter for tolken(e). Ved utdannings- og arbeidsreiser og ved alle reiser for barn under 18 år dekker folke-trygden tolken(e)s reise- og oppholdsutgifter. Ved dagliglivsreiser (organisasjonsar-beid, ferie- og fritid, m.m.) må brukerne selv dekke tolken(e)s reise- og oppholdsutgif-ter, med unntak av døvblinde som hvis de trenger to eller flere tolker, får dekket rei-se- og oppholdsutgifter for alle bortsett fra den første tolken. Folketrygden dekker i alle tilfeller lønn til tolkene

Hva betyr dette for landets skrivetolkbrukere? Skrivetolking er en fabelaktig hjelp, men mangelen på skrivetolker gjør at: Døvblitte/Sthb får problemer i arbeidslivet Db/Sthb blir utestengt fra samfunnslivet Blir utestengt fra private anledninger, selskap, bryllup, begravelser som man svært gjerne skulle fått med seg Med andre ord: man blir utestengt fra det som gir livet mening! Man blir en upålitelig arbeidstaker når man ikke vet når man kan få tolk. Det er en personlig belastning, man går glipp av veldig mye viktig informasjon og sosiale aktiviteter på jobben (spesielt på informasjonsmøter/personalmøter med mange tilstede) Man føler seg aldri oppdatert, og mange av våre medlemmer må tilstadighet avlyse kurs, videreutdanning osv Blant annet bruker vi nesten alltid skrivetolker på møter i HLF, dersom vi ikke får tolk er det vanbselig for db/sthb å delta Selvsagt mange medlemmer som bruker skrivetolk i disse anledninger, men usikkerheten om man får tolk er vond når det er noe man svært gjerne skulle fått med seg Så det er et veldig viktig yrke dere utdanner dere til

Brukernes behov er alltid utgangspunktet for HLFs politikk! HLFs Handlingsprogram for perioden 2009-20012: Det skal være tilstrekkelig antall skrivetolker og god kvalitet på tolkingen, slik at tunghørte og døvblitte inkluderes i alle livets sammenhenger. Handlingsprogrammet sier noe om hva HLF skal jobbe for politisk i den kommende perioden.

Begrunnelse: Tilgjengelighet til tolk er det viktigste rehabiliteringstiltaket for sterkt tunghørte og døvblitte. Det er i dag for få skrivetolker som igjen fører til utestengelse fra arbeidsliv og sosialt liv for de som er avhengig av tolk. Ansvarsfordeling: HLF sentralt skal jobbe for at myndighetene utdanner nok skrivetolker og at det er tilstrekkelig antall stillinger til å dekke behovet. HLFs fylkes- og lokallag skal synliggjøre behovet for skrivetolker, informere om ordningen og benytte skrivetolker i lagenes virksomhet.

Brukernes behov er alltid utgangspunktet for HLFs politikk? HLF skal jobbe for at myndighetene oppretter et nasjonalt kompetansesenter for CI-opererte barn på Rikshospitalet. Begrunnelse: Et nasjonalt senter der fagkompetansen er samlet, er nødvendig for å gi barn og unge god tale- og lyttetreningstilbud samt god oppfølging. Dette ivaretas best ved Rikshospitalet, som har et samlet fagmiljø med høy kompetanse. At flere og flere barn og voksne CI-opereres gjør at brukergruppen endrer seg. Færre og færre døvfødte barn vil ha behov for tegnspråk, selv om det alltid vil være en liten gruppe som vil være tegnsprkavhengige. Flere døvblitte voksne vil også få CI som fører til andre behov også i denne gruppen. Likevel ser vi på våre voksne CI-opererte at noen fremdeles har stor nytte av skrivetolk!

Brukernes behov er alltid utgangspunktet for HLFs politikk? Alle TV-programmer, både forhåndsproduserte og direktesendte, skal tekstes for hørselshemmede. Alle norske kinofilmer skal være tekstet slik at hørselshemmede også kan få tilgang til denne delen av norsk kultur. Medlemsundersøkelsen viser at teksting er viktigste interesspolitiske sak for våre medlemmer. I dag knytter problemene seg primært til dorektesendte TV-programmer. Teksting av disse er Spesielt viktig for db/sthb. Et demokratiproblem når hh ikke får med seg samfunnsdebatten, dessuten diskriminerende. Eks. Valgdebatter, ekstrasendte nyhetssendinger ifm katastrofer i verden, store begivenheter etc Mange hurtigskrivere/skrivetolker har jobbet på NRK i med hurtigskriving av direktesendte TV-programmer. Dette har vært positivt, men HLF arbeider nå blant annet for talegjennkjenningsteknologi som kan gjøre tale om til tekst. (fikk 8 mill over statsbudsjettet, medietilsynet jobberfor å få utviklet teknologi på oppdrag fra kulturdep. Arbeider også opp mot kringkasterne for å øke teksteprosenten.

Brukernes behov er alltid utgangspunktet for HLFs politikk? HLFs Handlingsprogram for perioden 2009-20012: CI opererte voksne: Alle som har behov for det skal få innoperert Cochlea implantat, og ved behov på begge ører. Det skal være en maks ventetid på 6 måneder for operasjon. Etter operasjon skal det gis et tilfredsstillende opplærings- og rehabiliteringstilbud. At flere og flere barn og voksne CI-opereres gjør at brukergruppen endrer seg. Færre og færre døvfødte barn vil ha behov for tegnspråk, selv om det alltid vil være en liten gruppe som vil være tegnsprkavhengige. Flere døvblitte voksne vil også få CI som fører til andre behov også i denne gruppen. Likevel ser vi på våre voksne CI-opererte at noen fremdeles har stor nytte av skrivetolk!

Hva gjør HLF for å nå sine målsettinger? Jobber interessepolitisk på flere arenaer: Deltok i referansegruppen for tolkeutredningen i 2008 Jobber opp mot Stortinget og regjering: 2009 Møte ned statssekretær Laila Gustavsen AID Skriftlig spørsmål til statsråden. Møte med regjeringsfraksjonen i stortinget. Er representert i Rikstrygdeverkets referansegruppe for tolketjenesten Er representert i flere arbeidsgrupper sentralt i rikstrygdeverket. Møte med NAV hjelpemidler og tilrettelegging Handlingsprogrammet sier noe om hva HLF skal jobbe for politisk i den kommende perioden. Kan ikke ramse opp alt men noe? Tolk i utlandet En forpliktende opptrapping av antall stillinger 4.2.4 Anbefalt endring Tolkeutredningen 2008 anbefaler at tolketjenesten i perioden 2009-2013 tilføres ressurser tilsvarende 30 nye tolkestillinger årlig. Til utarbeidelsen av statsbudsjettet for 2014 bør det foreligge en evaluering som gir grunnlag for den videre opptrapping i perioden 2014-2018. Nytt datasystem Tolkeutredningen 2008 anbefaler at det gis høyeste prioritet til anskaffelse av et nytt datastyringssystem for tolketjenesten. Dette vil være det viktigste enkelttiltaket for effektivisering av tolketjenesten og er en forutsetning for enhver framtidsrettet utvik-ling av tjenesten. 6.1.5 Anbefalt endring Tolkeutredningen 2008 anbefaler at finansieringssystemet for tolketjenesten blir lagt om slik at alle oppdragsrelaterte kostnader blir dekket over en egen post for tolking på folketrygdens stønadsbudsjett, mens de faste lønnsutgiftene for ansatte tolker blir dekket over tolketjenestens driftsbudsjett. 4.6.3 Anbefalt endring Tolkeutredningen 2008 anbefaler at det snarest mulig etableres et spesialisert ut-danningstilbud for skrivetolker. Utdanningen bør være i gang fra 2009 og særlig ta sikte på å rekruttere hurtigskrivere for å gi disse opplæring i tolkefaget. Læreplanen for skrivetolkutdanningen bør utvikles i samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene, brukerne og tolketjenesten. Tolkeutredningen 2008 mener også at det må inngå i tolketjenestens kontinuerlige fagutviklingsarbeid å legge forholdene til rette for skrivetolking. 6.2.1.3 Anbefalt endring Tolkeutredningen 2008 anbefaler at tolkenes lønns- og arbeidsvilkår så langt mulig bør reguleres på grunnlag av dagens lov- og avtaleverk. Når det gjelder tolkenes særlige forhold, må det vurderes i hvilken grad dette bør reguleres i én sentral sær-avtale for tolker ansatt i tolketjenesten. 6.2.2.4 Anbefalt endring Tolkeutredningen 2008 mener at det er behov for å se på hele rammeverket for fri-lanstolkene. Tolkeutredningen 2008 anbefaler at det etableres en forhandlingsordning rundt tol-kenes takstsystem. Takstforhandlingene bør føres med Tolkeforbundet. Takstavta-len bør være åpen for tolker som har godkjent eksamen og vedlikeholder sine kvali-fikasjoner. Tolkeutredningen 2008 mener at rammeavtalen med tilleggsavtaler bør revideres. Når takstforhandlingsavtalen er på plass, må disse avtalene tilpasses denn

Hva gjør HLF for å nå sine målsetninger? (fortsetter) Jobber interessepolitisk på flere arenaer: Gir høringsuttalelser når vi blir bedt om det, eks: Høringsuttalelse på bakgrunn av ”Utkast til strategisk plan 2006-2010, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning, HiST” Jobber aktivt i flere fylkeslag og lokallag opp mot lokale aktører (hj.middelsentraler, opplysningsarbeid etc) Foreleser, bl.a for studenter (som her i dag) Handlingsprogrammet sier noe om hva HLF skal jobbe for politisk i den kommende perioden.

Skriftlig spørsmål Spørsmål Jørund Rytman (FrP): Hvilke av de 25 konkrete anbefalingene tolkeutredningen 2008 (en utredning som Regjeringen selv har bestilt), kommer statsråden til å følge opp? Begrunnelse Arbeids - og inkluderingsdepartementet ga 5. oktober 2007 Arbeids - og velferdsdirektoratet i oppdrag å sette i gang et utredningsarbeid på tolkeområdet. Mandatet var, innen utgangen av mai 2008, å levere en rapport der det gis en samlet og fremtidsrettet oversikt over området tolking og kommunikasjonstjenester med forslag til en helhetlig plan for videreutvikling av tjenestetilbudet. Resultatet er den mest omfattende gjennomgang av tolkeområdet siden tolketjenesten ble etablert. Med smått og stort legger Tolkeutredningen 2008 frem 25 forslag til endringer - i brukerens rettigheter, i tolketilbudet, i organiseringen av tolketjenesten, i tjenestens rammevilkår og i andre forhold. Tolkingens ytterste hensikt er å sikre retten til kommunikasjon og retten til menings - og ytringsfrihet - de mest grunnleggende forutsetninger for menneskelig frihet. Artikkel 19 i menneskerettighetene. De 25 anbefalingene er alle brukerorganisasjoner og fagmiljøene enige i at må gjennomføres. Det må videre påpekes at for mange så er tolkehjelp en nødvendighet for å få utdanne seg og komme i arbeid. Nå i 2009 er det mange tusen som daglig ikke får tolk, selv om de har krav om dette etter LOV OM FOLKETRYGD som gir rett til tolkehjelp. Retten er forankret i Kapittel 10. Ytelser under medisinsk rehabilitering. Retten til tolkehjelp for hørselshemmede omtales i § 10-7 f og retten til tolke - og ledsagerhjelp for døvblinde i § 10-7 g.

Oppsummering: HLF er en interessepolitisk organisasjon for landets hørselshemmede, som ivaretar og kjemper brukernes sak. HLF har mange medlemsgrupper deriblant døvblitte/sterkt tunghørtblitte (8000 på landsbasis) Brukernes behov er alltid utgangspunktet for HLFs politikk derfor jobber vi blant annet med skrivetolking.

Oppsummering (fortsetter): Skrivetolking er en fantastisk hjelp, men mangelen på skrivetolker gjør livet vanskelig for skrivetolkbrukere. Dette jobber HLF for å endre på, på mange arenaer og på ulike nivåer : Døvblitte og sterkt tunghørtblittes rett til skrivetolking skal bli en reell rettighet, gjennom å sikre tilstrekkelig antall skrivetolker og god kvalitet på tolkingen.

Oppsummering (fortsetter): Døvblitte/sterkt tunghørtblitte engasjerer seg også i andre problemstillinger, som for eks teksting på TV og kino, og å bedre tilbudet til mennesker med behov for CI. Dette danner blant annet grunnlaget for HLF s arbeid med de samme problemstillingene.

Noen spørsmål til dere avslutningsvis:

Tusen takk for meg… …og lykke til videre med studiet!