Samhandlingsreformen - nytt og endret lovverk Seminar ved Vestmo Behandlingssenter 27- 28 mars 2012 Elise Solheim

Samhandlingsreformen, bakgrunn og noen grep Agenda Samhandlingsreformen, bakgrunn og noen grep Nytt lovverk med vekt på helse og omsorgsloven Hva betyr det nye lovverket i praksis- drøfting og innspill fra salen Utfordringer og muligheter

Hvorfor en samhandlingsreform Fragmentert rusfelt Økende utgifter til helsetjenesten For dårlig samhandling mellom tjenestene Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet For liten innsats for å begrense å forebygge sykdom

Endringsbehov Hva ser vi i krystallkula? Hvilke trender er det der ute? Norsk næringsliv – kjent for omstillingskraft. Sør Europa, 10 år med Euroen og oppgangstider, fortsatt med lavteknologisk produksjon, Kina og Østen har tatt over denne produksjonen, uten at Sør Europa har fulgt med i timen. Straffes hardt nå. Norsk offentlig sektor kommer til å bli utfordret på raskere omstillinger endringer. Derfor blir fremtidens ledere stilt overfor behovet for å lede endringsprosesser i større grad enn i dag. Dette er begrunnelsen for strategi 2020. Helsevesenet kan ikke vokse like mye fremover. Trenger arbeidskraft til eksportnæringer

Hovedgrep Forebygge framfor å reparere Klarere pasientrolle Ny framtidig kommunerolle Etablering av økonomiske insentiver Videreutvikle spesialisthelsetjenestens kompetanse Sikre gode helhetlige pasientforløp

Noen viktige dokumenter/lover Opptrappingsplan rusfeltet St. melding 47 Folkehelseloven Pasient og brukerrettighetsloven Spesialisthelsetjenesteloven Lov om kommunale helse og omsorgstjenester Helsepersonelloven

Opptrappingsplan rus Bakgrunn Opptrappingsplanen ble etablert for å bidra til og redusere de negative konsekvensene rusmiddelmisbruk har for enkeltpersoner og for samfunnet. Bedre kvalitet og økt kompetanse er et av opptrappingsplanens fem hovedmål og legger til grunn at personer med rusmiddelproblemer har rett til gode tjenester preget av høy kvalitet. Økt kvalitet på tjenestene og økt kompetanse om rusmiddelproblematikk står sentralt og er særlig viktig i lys av samhandlingsreformen. 

Dette er i hovedsak våre styrende dokumenter for hvordan vi utvikler rusfeltet. En rekke nye krav til oss som spesialisthelsetjeneste. Hva er fellesnevneren når vi titter inn i krystallkula?

Ny lov om kommunale helse og omsorgstjenester Krav om å inngå lovpålagte avtaler med spesialisthelsetjenesten omsorgstjenester Tydeligere ”sørge for” ansvar for kommunen Koordinerende oppdrag, koordinator , koordinerende enhet og IP Sterkere brukermedvirkning, inkluderes på alle nivå Forebyggende profil Behov for samordning der partene overlapper hverandre

Kommunenes overordnede ansvar for helse og omsorgstjenester ”sørge for ansvar” § 3-1. Kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester :       Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester.       Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne.       Kommunens ansvar etter første ledd innebærer plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestenes omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift. Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om pliktens innhold.       Kommunens helse- og omsorgstjeneste omfatter offentlig organiserte helse- og omsorgstjenester som ikke hører under stat eller fylkeskommune.

Helse og omsorgstjenesten forts. § 3-2. Kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester       For å oppfylle ansvaret etter § 3-1 skal kommunen blant annet tilby følgende: 1.Helsefremmende og forebyggende tjenester, herunder: a. helsetjeneste i skoler og b. helsestasjonstjeneste 2.Svangerskaps- og barselomsorgstjenester 3.Hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, herunder: a. legevakt, b. heldøgns medisinsk akuttberedskap og c. medisinsk nødmeldetjeneste 4.Utredning, diagnostisering og behandling, herunder fastlegeordning 5.Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering 6.Andre helse- og omsorgstjenester, herunder: a. helsetjenester i hjemmet, b. personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt, c. plass i institusjon, herunder sykehjem og d. avlastningstiltak

Helse og omsorgstjenesteloven forts. § 3-4. Kommunens plikt til samhandling og samarbeid        Kommunens ansvar etter § 3-1 første ledd innebærer plikt til å legge til rette for samhandling mellom ulike deltjenester innad i kommunen og med andre tjenesteytere der dette er nødvendig for å tilby tjenester omfattet av loven her.        Kommunen skal samarbeide med fylkeskommune, regionalt helseforetak og stat, slik at helse- og omsorgstjenesten i landet best mulig kan virke som en enhet.

Pasient og brukerrettighetsloven Pasient og brukerrettighetene er samlet i en lov – gjeldende fra 1.jan. 2012 Lovens formål: Sikre befolkningen lik tilgang på tjenester av god kvalitet ved å gi pasienter og brukere rettigheter overfor helse og omsorgstjenesten. Lovens bestemmelser : fremme tillitsforholdet mellom pasient og bruker og helse og omsorgstjenesten, fremme sosial trygghet og ivareta respekten for den enkelte pasients og brukers liv, integritet og menneskeverd

Pasient og Brukermedvirkning § 3-10. Pasienters og brukeres innflytelse og samarbeid med frivillige organisasjoner        Kommunen skal sørge for at representanter for pasienter og brukere blir hørt ved utformingen av kommunens helse- og omsorgstjeneste.        Kommunen skal sørge for at virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester omfattet av loven her, etablerer systemer for innhenting av pasienters og brukeres erfaringer og synspunkter.

Helse og omsorgstjenesteloven Kapittel 6: Samarbeid mellom kommuner og regionale helseforetak mv. (spesialisthelsetjenesten § 2-1e Samhandling og samarbeid, lovpålagte avtaler) Kapittel 7 : Individuell plan, koordinator ( spesialisthelsetjenesten § 2-5 andre ledd – ”dersom en pasient har behov for tjenester etter loven her og etter helse og omsorgstjenesteloven, skal kommunen sørge for at arbeidet med planen settes i gang og koordineres. Helseforetaket skal så snart som mulig varsle kommunen når …. Og skal i slike tilfeller medvirke i kommunens arbeid med individuell plan”.

Individuell plan, koordinator og koordinerende enhet Helse og omsorgstjenesteloven kapittel 7: Kommunene skal ha en koordinerende enhet for habiliterings og rehabiliteringsvirksomhet Denne enheten skal ha overordnet ansvar for arbeidet med individuell plan og for oppnevning, opplæring og veiledning av koordinator etter §§ 7-1 og 7-2 Speshtjl. (ny) §2-5 a: For pasienter med behov for komplekse eller langvarige og koordinerte tjenester etter loven her, skal det oppnevnes koordinator.

Utfordringer og muligheter 1.Hvilke muligheter for samhandling gir det nye lovverket? 2.Hvordan lykkes med folkehelsearbeidet

Øyeblikkelig hjelp i kommunene innen 2016 ( somatikk) Kommunene skal opprette tilbud om øyeblikkelig hjelp døgntilbud  i kommunen. Dette tilbudet må bygges opp gradvis og vi tar sikte på at dette skal være en lovpålagt plikt for kommunene fra 2016. Øyeblikkelig hjelp døgntilbudet skal være bedre eller like godt som et tilbud i spesialisthelsetjenesten. Tilbudet skal utvikles som et samarbeid mellom kommune og spesialisthelsetjeneste. Også her må det samarbeides. Sykehuset kan ikke endre på sine tilbud før kommunene har opprettet et like godt tilbud.

Hva Darwin egentlig sa Its not the most intelligent, nor the strongest, but those most adaptive to change, that will survive

Følg våre nettsider www.rus-midt.no