Plan- og bygningsteknisk regelverk

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Jørn Engebretsen Fagleder byggesak, Re kommune
Advertisements

UU og Fylkesmannens rolle
Tore Mauseth, plan- og miljørådgiver Årsmøte Støyforeningen 15.mars 2012 Støyhåndtering etter plan- og bygningsloven.
Kommunens rolle som samfunnsutvikler er under endring
Ideseminar Universell utforming, miljø og bærekraft Kreativitet og nytenkning Sagene samfunnshus, 6 -7 desember 2005 Utfordringer og bakgrunn for seminaret.

Oppstart planprosess Høring av planprogram Vindmølle – Lars Hoem, Rye Informasjonsmøte Rye Bedehus Eirik Lind.
Standardisering av reguleringsbestemmelser – Innherred samkommune.
Saksbehandling i ht Plan- og bygningsloven
Ny plan- og bygningslov og nye muligheter for uu-arbeidet
Kommunal planlegging Orientering – Innherred samkommune – Samkommunestyret sak 16/04, – Johannes Bremer LEVANGER KOMMUNE KOMMUNAL PLANLEGGING.
Et samarbeid mellom Husbanken og Statens bygningstekniske etat Universell utforming Informasjon og regelverk.
Det kommunale handlingsrommet ved planlegging og utbygging
Hva er planlegging? Hva mener vi med begrepet bærekraftig planlegging?
Tidsfrister i planleggingen
Arkitektbransjens erfaringer og opplevelse av prosessen
Kommunal planlegging Vi er her nå.
Teknisk forskrift (TEK 10) og universell utforming
Samarbeidsavtale mellom Plan- og bygningsetaten og bydelene
Samspill mellom de nye plantypene
Tema: Deltasenterets arbeid med oppfølging av råd for funksjonshemma
Planprogram for revisjon av kommuneplanens arealdel i Trysil kommune Plan- og bygningslovkonferansen 2006 Scandic Hotel, Hamar
Universell utforming i Mandal kommune.
Deltasenteret Foto: Einar M. Aslaksen
KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
Reguleringsplaner.
Informasjonsarbeid og kompetanseutvikling. Informasjonsarbeid og kompetanseheving Hvordan bygge opp kompetanse innad i egen organisasjon i kommunen? Aktivt.
Ny plandel i plan- og bygningsloven. 2 Miljøverndepartementet februar 2008 Ny plandel i PBL Ny plandel av plan og bygningsloven Lovforslaget lagt fram.
Universell utforming og reguleringsbestemmelser
Royal Norwegian Ministry of the Environment Frist for behandling av private forslag om regulering12 uker Rapporteringsplikt i reguleringssaker som tar.
1 Ketil Krogstad, KRD BE-dagene 2005, Storefjell Tidsfrister en liten oppklaring.
Planbestemmelser.
Folkehelse og universell utforming
FOKUS: SØK Byggesaksseminar
HANDLINGSPLAN FOR UNIVERSELL UTFORMING Prosjektleder: Oddrun Helen Hagen, SWECO Samferdsels- etaten.
Bydelens strategiske plan
Aktørenes roller i planprosessene
Opplæringspakken for barnerepresentantene Juridisk forankring av hensynet til barn og unge.
Kristin Loe Kjelstad 3.juni 2009
Informasjon og nyheter: Ny plandel til plan- og bygningsloven Framtidens byer - Fornebu Seniorrådgiver Øyvind Aarvig.
Søkerkurs for tiltakshaver Tirsdag  Går du med byggeplaner til sommeren? Vi inviterer til et enkelt ”søkerkurs” på ca 2,5 timer 20. mars og.
Universell utforming Fagsjef Toril Laberg Fagpolitisk konferanse
Barnehageseminar i Bergen, 16. april 2008
En detaljreguleringsplan blir til.
Naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven
Endringene i plan- og bygningsloven Politisk rådgiver Roger Iversen Kommunal- og regionaldepartementet.
Reguleringsplaner OMRÅDE – OG DETALJREGULERING Grete Sildnes
Reguleringsplan - planprosess
Universell utforming i TEK 10 - og Tromsø kommune.
Kommuneplanens arealdel og konsekvensutredning rådgiver Geir Davidsen
NVF-seminar Forvaltningsreformen og samferdsel Plan- og beslutningsprosesser KVU/KS1-prosesser og planprosess etter plan- og bygningsloven Marit Winther.
Planlegging. I kommunene er målene formulert på ulike måter, men de fleste har mål som er knyttet til følgende tema: Levekår og livskvalitet Boliger.
Kveldskurs for nybegynnere 15.mars 2016 Geir Egil Paulsen Arkitektbedriftene i Norge Lovverket bestemmer Offentlige rammebetingelser som må tilfredsstilles.
Arealplanlegging Kommunestyret Fagområde - Plan Medarbeidere: Wenche Hagestuen Dale, kommuneplanlegger Gunhild Haugum, arealplanlegger - 2.
Boligpolitisk strategi - prosess > Kommuneplan 2014 > Utfordringsdokument 2014 > 1. gangs behandling i FSK/ PSN juni 2015 > Høring juni –
Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer Høringsfrist: 31. mars.
Dialog i plansaker Bodø 21. april Pbl. § 1-1, andre ledd Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver.
Eksempler på en god reguleringsplan Kristoffer L. Seivåg Byplan.
Arealforvaltning etter plan- og bygningsloven
Samhandling for effektive planprosesser
PLANVERKTØY FOR AV IMPLEMENTERING AV UU
Innføring i lovverket som gjelder barn og unge i planlegging
Bærekraftig boligbygging
Fylkesmannen i Buskerud
Seksjon byggesak.
UU og Fylkesmannens rolle
Universell utforming i regional og kommunal planlegging
Lover og forskrifter Kort introduksjon til modulen.
Detaljregulering Bertramjordet Borettslag
Reguleringsplan for nytt næringsområde med tilhørende adkomstveg på Ausenfjellet Informasjonsmøte
Utskrift av presentasjonen:

Plan- og bygningsteknisk regelverk Planloven Hilde Gulbrandsen, Prosjektleder Husbanken Bergen 07.12.05

Plan- og bygningsloven Kommunedelsplan Konsekvensutredning Fylkesplan Byggesak Regulering Bestemmelser Tilsyn Rekkefølgekrav Kommuneplan Fylkesdelsplan Ansvarsrett Reguleringsbestemmelser Rammetillatelse Forhåndskonferanse

Plan- og bygningslovens formålsparagraf Planlegging etter loven skal legge til rette for samordning av statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser, utbygging, samt å sikre estetiske hensyn. Gjennom planlegging og ved særskilte krav til det enkelte byggetiltak skal loven legge til rette for at arealbruk og bebyggelse blir til størst mulig gavn for den enkelte og samfunnet. Ved planlegging etter loven her skal det spesielt legges til rette for å sikre barn gode oppvekstvilkår.

Plan- og bygningslovens formålsparagraf (ny) Planlegging etter loven skal samordne statlig, regional og kommunal virksomhet og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Byggesaksbehandling etter loven skal sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak. Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner. Det enkelte tiltak skal utføres forsvarlig. Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn skal utredes. Prinsippet om universell utforming skal ligge til grunn for planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak.

Påvirkningsarbeid Når prosjektet er kommet så langs, bør Husbanken være på banen

Premisser legges tidlig i planprosessen Reguleringsplan Byggeforskrifter Tilsyn Andre bestemmelser Bygg- programmering Skisse- prosjektering Prosjektering Bygging Søknad om tiltak m/kontroll-planer Forhånds-konferanse Tidlig kontakt med bank

Planprosess regulering Forhåndskonferanse Melding om oppstart Høring Produksjon Innsending Saksforberedelse Høringsvedtak Høring Bearbeiding Saksforberedelse Vedtak i 2 trinn Reguleringsplan Bygg- programmering Skisse- prosjektering Prosjektering Bygging

Skal Husbanken påvirke kvalitet, må HB inn i reguleringsprosessen.

Kommunen driver ikke reguleringsplanlegging

Kommunal saksbehandling og prosessen forøvrig får karakter av kvalitetssikring av prosessen, i tillegg til faglig og politisk vurdering av måloppnåelse.

Medvirkning og offentlighet

Byggeområder Høyde gulv gitt i planen. 10% av parkeringsplassene i felles parkeringskjeller skal ha en bredde på min. 3,6 m. Terrenginngrep, plassering og utforming av andre bygningsmessige tiltak skal være vist på søknad om byggetillatelse selv om disse arbeidene ikke skal utføres samtidig med boligen. Byggeområde B1, B2, B6, B8, B10, B14, B15, B16, B18 I områdene skal det oppføres boligbebyggelse med høy utnyttelse (blokk) m/ tilhørende anlegg. 70% av boenhetene i blokkbebyggelsen skal ivareta kravet om tilgjengelighet for alle. Byggeområde B4, B5, B9 I områdene skal det oppføres frittliggende eneboliger m / tilhørende anlegg. 50% av boenhetene i område B4 og B5 skal ivareta kravet om tilgjengelighet for alle. Byggeområde B3, B7, B11, B12, B13, B17 I områdene skal det oppføres kjedet boligbebyggelse m/ tilhørende anlegg. 50% av boenhetene i B7, B11, B12, B13 og B17 skal ivareta kravet om tilgjengelighet for alle. Eksisterende byggeområder for boliger EB1-EB3 Før det kan gis tillatelse til nye tiltak i område EB1, må det utarbeides bebyggelsesplan for hele delområdet. Krav til nye bygningers utforming er som under §1. Ved søknad om tiltak på EB2 og EB3, skal det utarbeides situasjonsplan som viser hele delområdet. Krav til nye bygningers utforming er som under §1. Friområder Friområder skal tilrettelegges ihht. godkjent utomhusplan. Tilgjengelighet for funksjonshemmede skal ivaretas i tilrettelagte friområder: Fr2 (lek), Fr10 (lek) og Fr13 (lek) samt badeplass med adkomst fra tilrettelagt gangsti i Fr1-a og tilrettelagte parkeringsplasser på Fr1-b.

Innstilling: Bystyret godkjenner reguleringsplan over Østre Ringvei 76-82, plan og bestemmelser, datert den 07.03.05, sist revidert den 21.10.05. (Enst) Endelige fasadetegninger og spesifisert materialbruk på fasader og tegninger på støyskjerming fremlegges for byutviklingsstyret før igangsettingstillatelse gis. (7/2) Følgende tas inn i bestemmelsene; §1. Byggende kan oppføres i max. 3 etg. §2. Alle boenhetene skal ha universell utforming. §3. Takoppbygg max. 15% av takflaten. Bystyret viser til kommunens boligpolitikk og anmoder eiendomssjefen om å fremlegge en utbyggingsavtale. (Enst)

UU i planprosessen Plan- og bygningsloven Kommuneplan Kommunedel- plan Reguleringsplan Samfunnsdel Arealdel Bestemmelser Plankart Bestemmelser Rekkefølgekrav Utomhusplan Utbyggingsavtale Anbudsdokumenter Avtaler

Samfunnsdel Arealdel (plankart) Bestemmelser til arealdelen

Omtale av universell utforming i kommuneplan (samfunnsdelen) Universell utforming i byutvikling innebærer at bygg og uteområder formes og vedlikeholdes på en slik måte at flest mulig kan leve, bo og bruke byen uten spesiell tilrettelegging eller hjelp. Enkeltmenneskenes opplevelse av livskvalitet øker når byens boliger, gater, plasser, privat og offentlig service, handel og arbeidsplasser i størst mulig grad er formet med tanke på hele spekteret av menneskers funksjonsevne. Fra Kommuneplanen for Kristiansand, vedtatt september 2005.

Føringer for arealdelen Gjennom kommuneplanens arealdel og videre arealforvaltning skal det legges til rette for: At Kristiansand har et variert og tilfredsstillende boligtilbud mht. lokalisering, typer, pris og familiestørrelser i alle boområder. En balansert blanding av rimelige og dyrere boliger. Dette for å prøve og redusere forskjellene mellom bydelene. At byen er tilgjengelig for alle, mest mulig uten spesiell tilrettelegging. At det finnes arenaer for fysisk aktivitet og sosiale møteplasser i alle nærområder. At grønnstrukturen videreutvikles. Gi mulighet for korte avstander mellom boliger og grøntarealer og sikre god tilgang til strandområdene.

Hvor bør Husbanken inn? Reguleringsplaner Forhåndskonferanse Melding om oppstart Høring Produksjon Innsending Saksforberedelse Standardbrev Høringsvedtak Høring Bearbeiding Saksforberedelse Vedtak i 2 trinn Forkantarbeid mot bransje Forkantarbeid mot kommuner Kontraktsformuleringer Internkontrollsystem for UU Motivasjon Anbudsformuleringer

Forslag til angrepsmåte Prioriter kommuneplanprosesser. Dette er tiden for gode formuleringer og liten motstand. Produser et standardbrev som sendes planlegger ved annonsering av oppstart av planarbeid. Kan inneholde en oversikt over hensyn og måter å imøtekomme dem på (reguleringsbestemmelser) samt henvisning til veiledere og faglitteratur. Abonner på saklister der slik tjeneste finnes. Tilby introduksjonskurs

SLUTTSLIDE

Reguleringsbestemmelser, mulige tema Bevegelseshemmede Jevn, stabilt, sklisikkert dekke Begrenset stigning (men elektriske scootere klarer mer enn en syklist) Nedsenket kantstein rekke-høyde manøvreringsrom oppbevaring av hjelpemidler Inndeling og møblering av uterom Livsløpstandard i boenheter Avstander er neppe relevant – framgår av plankartet

Reguleringsbestemmelser, mulige tema Miljøhemmede Ren og tørr byggeprosess Boenheter som er lette å holde rene ( Mulighet for pollenfilter i ventilasjonsanlegg Materialer med liten avgassing Valg av planter som ikke er allergifremkallende, særlig ved inngangsparti og under vindu. )

Reguleringsbestemmelser, mulige tema Orienteringshemmede Intuitiv struktur, både ute og inne Ledelinjer Varsellinjer Unngå blending Belysning til å framheve/understreke det viktige Taktil merking og skilting (Hva gjør omgivelsene vakre for dem som ikke ser?)

Planprosess regulering Forhåndskonferanse. Melding om oppstart. Ingenting foreligger. Berørte bør gis en rimelig frist til å uttale seg. (2 uker) Planforslag utarbeides. Som regel av byggebransjen. Planen oversendes kommunen. Dersom materialet er komplett begynner tidsfristene å løpe. Innen 12 uker fremmes saken for det faste utvalget for plansaker. Dersom saken ikke avvises, er forslaget nå kommunens, og kommunen går god for innholdet. Forhåndskonferanse Melding om oppstart Høring Produksjon Innsending Saksforberedelse

Planprosess regulering Høringsvedtak i det faste utvalget for plansaker. Minimum 30 dager høringsperiode Planendringer etter høring, evt. ny høring? ”Frist” på 24 uker. Andre gangs behandling i det faste utvalget for plansaker. Eventuell megling ved innsigelse. Kommunestyrevedtak innen 12 uker. Klageadgang Høringsvedtak Høring Bearbeiding Saksforberedelse Vedtak i 2 trinn

Planprosess regulering Forhåndskonferanse Melding om oppstart Høring Produksjon Innsending Saksforberedelse Høringsvedtak Høring Bearbeiding Saksforberedelse Vedtak i 2 trinn Reguleringsplan

Universell utforming i kommuneplanen Retningslinjer Universell utforming legges til grunn for all kommunal byggevirksomhet 70% av alle nye boliger skal være utformet etter prinsippene om universell utforming Det gis ikke dispensasjoner fra byggeforskriftenes tilgjengelighetskapittel Universell utforming og tilgjengelighet for alle skal omtales i alle plansaker, uavhengig av plannivå.