Hygieniske barrierer i vannforsyningen Jens Erik Pettersen Finnsnes, oktober 2005

•Hva skal vi ha barrierer mot? •Hvordan skal vi tolke drikkevannsforskriften? •Hvor høyt skal vi legge listen? •Vannbehandling som hygienisk barriere

Drikkevannsforskriften •(§1) Formål: Sikre forsyning av drikkevann i tilfredsstillende mengde og av tilfredsstillende kvalitet, sikre at drikkevannet ikke inneholder helseskadelig forurensning av noe slag og for øvrig er helsemessig betryggende •(§12)Kvalitet: Hygienisk betryggende, klart og uten framtredende lukt, smak eller farge. Det skal ikke medføre risiko for helseskade i vanlig bruk. •(§14) Godkjenningspliktige vannverk: minimum 2 hygieniske barrierer, hvorav en er desinfeksjon eller annen effektiv behandling

Smittestoffer Kjemiske stoffer Fysiske stoffer Desinfeksjon! Hygienisk risiko

Eksempler på utbrudd •Oslo, 1988, innsug: 500 syke •Gol, 1992, elvevann i høydebasseng: 2000 syke •Klæbu, 1995, reservekilde, desinfeksjonssvikt: 2000 syke •Herøy, 1999, reservekilde, ikke desinfeksjon, 54 syke, store økonomiske konsekvenser •Bergen 2004, klorering: Giardia (klorresistent) syke

Definisjon av hygienisk barriere •Naturlig eller tillaget fysisk eller kjemisk hindring, herunder tiltak for å fjerne, uskadeliggjøre eller drepe bakterier, virus, parasitter mv, og/eller fortynne, nedbryte eller fjerne kjemiske eller fysiske stoffer til et nivå hvor de aktuelle stoffene ikke lenger representerer noen helsemessig risiko.

Prinsippet om ”minimum to hygieniske barrierer” (1) •Totalvurdering av alle faktorer i vannfors.syst. som har betydning for sikkerhet mot fysiske, kjemiske og biologiske forurensninger (multiple barrierer): –naturgitte forhold (kilde/nedbørfelt) –tekniske forhold (behandling og distribusjon) –driftsmessige forhold (internkontroll/beredskap)

Prinsippet om ”minimum to hygieniske barrierer” (2) •Uavhengighet –hindre at samme feil/hendelse slår ut begge barrierene •Sikkerheten ivaretas best dersom en barriere kan etableres i vannkilden/tilsigsområdet –mindre utsatt for teknisk eller menneskelig svikt –er helt uavhengig av en behandlingsbarriere

Akseptabel risiko •Risiko = sannsynlighet. konsekvens •Vurdere hvor sannsynlig det er at et evt. brudd i ”kildebarrieren”/teknisk barriere nr.1, vil opptre samtidig med brudd i ”teknisk barriere” (nr 2) - og •vurdere om denne sannsynligheten for brudd kan aksepteres i forhold til mulige konsekvenser av helsefarlig drikkevann

Risiko =sannsynlighet x konsekvens ”Barrierehøyde”= f(konsekvens) (+ tiltakskostnader ) Sannsynlighet –forurensningskilder –forurensingskontroll (fysiske tiltak, avtaler, forbud, tilsyn etc.) –tilsigsområdets/vann- kildens ”egenbeskyttelse” –beskyttelse ved vannbehandling –internkontroll/beredskap –styringsmuligheter Konsekvens –helse •antall personer •sårbare abonnenter (f.eks.helseinstitusjoner) –økonomi •erstatninger v/tapt fortjeneste (industri) •”samfunnsøkonomi” (f.eks. turisme)

Hvor “høy” må en hygienisk barriere være? •Flere forhold bestemmer dette - ingen fasitsvar! •Risiko og sårbarhetsanalysen sentral •Vannverkseier og tilsynsmyndigheter må hver for seg og sammen vurdere hva som er nødvendig og hvordan natur og teknikk kan virke sammen. •Mattilsynet bestemmer (basert på innspill og faglig korrekt skjønn)

Store vannverk Små vannverk •Barrierene skal alltid være 100% virksomme! •Sviktsannsynlighet skal bringes ned til 0 •Teknisk kompetanse finnes eller kan erverves •Kildesikkerhet er viktig •Vannbehandling som krever liten kompetanse og lite driftsoppfølging •“Gjøre det beste ut av mulighetene”

Vannkilders egnethet •Overflatevann –dype innsjøer: normalt god –grunne innsjøer: mer usikker –elv/bekk: stor variasjon i vannkvalitet - usikker –nedbørfelt: aktivitet/størrelse (kontrollerbarhet) •Grunnvann –løsmasser: normalt god –fjell: varierende - mer usikker –influensområde: aktivitet/selvrensing/sprekker

Effektivitet som eneste behandlingsbarriere mot mikrober Veileder til drikkevannsforskriften

Ikke hygienisk barriere •Siling (inkludert mikrosiling) •Hurtig sandfiltrering (fjerner “store” partikler) •Ionebytte (fjerner humus) •Membranfiltrering med for store porer •Alkalisk filter •pH-justering/karbonatisering •Andre filtre

To behandlingsbarrierer - hensynet til uavhengighet (1) Problemstilling: •Vil følgende hendelser kunne redusere eller fjerne effekten av begge barrierene? –Plutselige endringer i råvannskvalitet –Metodiske feil ved styring og driftsoppfølging

To behandlingsbarrierer - hensynet til uavhengighet (2) Svar: •To like desinfeksjonstrinn - ikke uavhengige –vannkvalitetsendring påvirker begge like mye –feil drift/kunnskapssvikt påvirker begge trinn •Klor og UV –er forskjellig virkende, men endring i farge/turb. vil kunne redusere begges desinfeksjons-effektivitet –kan være en løsning dersom kilden er ”litt” tvilsom •Membranf./koag. + desinfeksjon - velegnet –pga. forskjellig virkende/stabiliserende på vannkvalitet

Ledningsnettet •Unngå forurensninger på nettet –trykkløst nett øker risikoen for mage-/tarmsykdom –tilbakeslag av forurenset vann fra interne nett –åpne basseng •Minimere begroing og korrosjon –begroing kan gi grumset vann, bakterie-/soppvekst –korrosjon kan gi økte metallkonsentrasjoner, farget vann, gjentetting, vond smak •Unngå forsyningssvikt –store hygieniske/sanitære problemer –stor fare for forurensning av ledningsnettet