BEHANDLING AV VANN FRA ELVER OG BEKKER

Presentasjon om: "BEHANDLING AV VANN FRA ELVER OG BEKKER"— Utskrift av presentasjonen:

1 BEHANDLING AV VANN FRA ELVER OG BEKKER
(Dvs kilder med høyt partikkelinnhold) Koagu lering Flokku- Sedim- entering Filtrering Desinfi- sering Korrosjons kontroll Slambehandling Koagulant Siling ved inntak og ved behandlingsanlegget Koagulering og flokkulering for fnokkdannelse Sedimentering og filtrering for fnokkseparasjon Desinfisering Korrosjonskontroll Behandling av slam NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

2 Prof. Hallvard Ødegaard
KOAGULERING/FLOKKULERING/SEDIMENTERING Coagulant KOAGULERING FLOKKULERING SEDIMENTERING Positivt ladet koagulant (Al+, Fe3+) tilsettes Kolloider destabiliseres (løper sammen pga ladningsnøytralisering) Aggregater på 1-10 m For små til sedimenter. Det røres om i vannet De koagulerte aggregater kolliderer, fnokker oppbygges Dimensjoneringsparametre Oppholdstid (20-30 min) Omrøringsintensitet Oppdeling i kammer (> 2) Fnokkmengde Fnokkene synker til bunns Synkehastighet avh. av fnokkstørrelse Dimensjoneres for overflatebelastning, v: v = Vannmengde, Q (m/h) Overflateareal,A v = 0,6 – 1,2 m/h NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

3 KJEMIKALIER VED KOAGULERING
Aluminiumsulfat: Al2(SO4)3 * 18H20 Jernsulfat: Fe2(SO4)3 og jernklorid: FeCl3 Metallsaltene spaltes, men har lav løselighet i vann ved den rette pH (6,0-6,5), og derfor felles det ut metallhydroksyd som binder seg til partikler og får dem til å danne aggregater med de andre partiklene Eks.på reaksjon for aluminiumsulfat: Al2(SO4)318H2O + 6HCO3- = 2Al(OH)3  + 6CO2 + 18H2O+3SO42- Aluminiumhydroksydet feller ut ved pH over 6, binder seg til kolloider og småpartikler i vannet dersom for lite bikarbonat (alkalitet) er tilstede i vannet, må dette tilsettes for at ikke pH skal bli for lav, for eksempel ved ekstra tilsetting av kalk Ca(OH)2 eller natriumkarbonat Na2CO3 for å få sterke fnokker kan det tilsettes små mengder polymer NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

4 EKSEMPEL PÅ KOMPAKTANLEGG FOR KOAGULERING/
FLOKKULERING/LAMELLSEDIMENTERING NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

5 Prof. Hallvard Ødegaard
FLOKKULERING/FLOTASJON FOR FNOKKSEPARASJON Ved flotasjon trykksettes en del av utløpsvannnet slik at luft kan løses i vannet. Når trykket slippes løs gjennom reduksjonsventiler, kan ikke vannet holde på luften som frigjøres i form av bobler. Disse hefter seg til fnokkene og drar disse med seg som slam til overflaten hvorfra det skrapes av. Flotasjon kan operere med langt høyere overflatebelastning enn sedimentering typisk 5-10 m/h. Anlegget som her vises har i tillegg lameller som tillater enda høyere belastning NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

6 Prof. Hallvard Ødegaard
To faser : Partikler avsettes i filteret Partikler vaskes ut av filteret SANDFILTER NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

7 Prof. Hallvard Ødegaard
LENGDE PÅ FILTERSYKLUS Bestemmes enten av falltapsbegrensning – tid t1 eller turbiditetsbegrensning – tid t2 Maks. turb. ut t1 t2 Modningsperiode Falltap, dH Turbiditet ut Maks dH ut NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

8 Prof. Hallvard Ødegaard
BEHANDLING AV VANN FRA EUTROFIERTE VANNKILDER Eutrofierte vannkilder er normalt høyt belastede innsjøer/elver Belastningen stammer fra jordbruk og komm/ind. utslipp De har et høyt innhold av alger og ofte miljøgiftrester (pesticider) Behandlingsmåten er i prinsippet den samme som for høyt belastede elver (koaguleringsanlegg) I tillegg bruker man ved slike anlegg ofte adsorpsjon på aktivt kull – den vanligste metoden for å fjerne både lukt og smak – og pesticider NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

9 Prof. Hallvard Ødegaard
FJERNING AV LUKT OG SMAK Lukt og smak er ofte et resultat av stoffer som utskilles av alger og bakterier – de gir ofte en ”muggen”, jordaktig smak Aktivt kull er varmebehandlet kull som gjør kullet blir veldig porøst – indre areal:1500 m2/g Den store indre overflaten adsorberer organiske stoffer Anlegg basert på adsorpsjon på aktivt kull, bygges ofte som lukkede filtre NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

10 FLYTESKJEMA FOR ”FULLRENSEANLEGG”
(anlegg for belastede vannkilder – Glomma, Rhinen, Donau) NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard