Hygieniske barrierer Hvilke utfordringer står vi overfor når vi skal

Presentasjon om: "Hygieniske barrierer Hvilke utfordringer står vi overfor når vi skal"— Utskrift av presentasjonen:

1 Hygieniske barrierer Hvilke utfordringer står vi overfor når vi skal
Vannforsyningsdagene 2003 Tromsø mai, 2003 Hygieniske barrierer Hvilke utfordringer står vi overfor når vi skal vurdere om vannforsyningen har tilstrekkelige hygieniske barrierer? Prof. Hallvard Ødegaard Institutt for Vann- og miljøteknikk NTNU

2 HVA ER EN HYGIENISK BARRIERE?
Drikkevannsforskriften (paragraf 3) definerer hygienisk barriere slik: ”Naturlig eller tillaget fysisk eller kjemisk hindring, herunder tiltak for å fjerne uskadeliggjøre eller drepe bakterier, virus, parasitter mv., og/eller fortynne nedbryte eller fjerne kjemiske eller fysiske stoffer til et nivå hvor de enkelte stoffene ikke lenger representerer moen helsemessig risiko”. De hygieniske barrierer skal altså ikke bare omfatte smittestoffer, men også kjemiske og fysiske stoffer med helsemessig betydning.

3 Begrepet ”to hygieniske barrierer” uttrykker et prinsipp
Dette prinsippet innebærer en totalvurdering av alle faktorer i vannforsyningssystemet som har betydning for sikkerheten, både naturlige, tekniske og driftsmessige forhold. Både nedbørfeltet med vannkilde og vannbehandling kan ha en barrierevirkning. Forskjellige forurensningstrusler (fysiske, kjemiske eller biologiske) kan kreve barrierer med ulik virkemåte og ulikt omfang, og i praksis innebærer dette at ”minimum to hygieniske barrierer” kan bestå av mange enkeltelementer. Norge er det eneste landet (som jeg kjenner til) som har innført prinsippet som et krav i lovgivningen.

4 Myndighetenes vurderinger omkring begrepet
Pettersen, Jens Erik (2003) Hygieniske barrierer i vannforsynings- systemer. Kommunalteknikk 3/2003, pp 16-20

5 HVA ER EN HYGIENISK BARRIERE OG HVEM SKAL AVGJØRE DET?
Veiledningen til drikkevannsforskriften heter det: ”Fastsettelsen av de hygieniske barrierene skal være basert på en helhetstenkning, dvs vurdering av både vannkilde med tilhørende tilsigsområde og beskyttelse av disse, vannbehandling og distribusjon. Barrierene skal være uavhengige, og skal sikre at mange sykdomsfremkallende organismer, fysiske og kjemiske stoffer ikke representerer noen helsemessig trussel eller betenkelighet i drikkevannet når det stilles til disposisjon for brukeren” Godkjenningsmyndigheten skal avgjøre hvorvidt de foreslåtte hygieniske barierer ansees tilfredstillende i den aktuelle saken

6 AVGJØRELSEN ER IKKE TRIVIELL
Vannbehandlingen kan ikke vurderes separat - må sees i sammenheng med nedslagsfeltet Enkeltprosessene i vannbehandlingen kan ikke vurderes separat – må sees i sammenheng med de øvrige enhetsprosessene Man kan ikke se på patogener separat – disse må sees i sammenheng med barrierene mot fysiske og kjemiske stoffer Begrepet ”hygieniske barrierer” blir meget vanskelig å forvalte både juridisk og teknisk.

7 TILTAK I NEDSLAGSFELT Om et nedbørfelt med vannkilde skal vurderes til å representere en hygienisk barriere vil måtte baseres på skjønn. Det heter i veiledningen at: Det viktigste virkemiddelet for å få den ”naturlige” barrieren til å virke, vil som oftest være at tilsigsområde og vannkilde holdes mest mulig fritt for etableringer eller aktiviteter som kan tilførevannet uønskede komponenter. Hvor langt fra idealtilstanden kan man bevege seg uten at statusen som hygienisk barriere mistes? Til syvende og sist tror jeg at det eneste virkelige kriteriet på at nedbørfelt og vannkilde er en hygienisk barriere, er dokumentasjon om at de patogenene/stoffene man ønsker barrierer mot ikke forekommer i konsentrasjoner over et nærmere bestemt nivå.

8 KRITERIET FOR HB I NEDSLAGSFELT
Veiledningen angir at dersom en konkret vurdering av risiko for det enkelte vannverk ikke tilsier noe annet, anbefales det at råvannsfunn på inntil 1 parasitt/10 l av parasittene Giardia og Cryptosporidium og inntil 3 termotolerante koli/100 ml, kan aksepteres uten at status som hygienisk barriere mistes. Dette er kriterier som ikke ville være akseptable for HB i vannbehandlingen For å kunne bruke dette kriteriet må man ha fastslått om disse patogenene forekommer ha et kontinuerlig analyseprogram for å fastslå at nivået holder seg under det angitte.

9 VANNBEHANDLING SOM HB Et vannbehandlingsanlegg består som oftest av flere delprosesser som alle kan ha en viss barrierevirkning. Ulike prosessen kan imidlertid ha ulik barrierevirkning overfor ulike patogener/stoffer. Vi må anta at man i Norge (som i USA) må kunne legge sammen barrierevirkningene for de enkelte delprosesser. Utfordringen blir imidlertid å anslå hvor god barrierevirkningen er for de enkelte del prosessene. Her er det stor forskjell på USA og Norge. Men USA har helt klare definisjoner for barrierevirkning, har vi noen meget upresise og til dels feilaktige opplysninger i Veiledningen som ikke angir ”grad” av barrierevirkning, kun om man har en barriere eller ikke.

10 VANNBEHANDLING SOM HB Veiledningen foreskriver at den siste av de to barrierene skal være desinfeksjon noe som i realiteten innebærer at alt vann i Norge skal være desinfisert. Dersom også den andre barrieren skal ligge i vannbehandlingen vil dette i praksis være en metode som baserer seg på fjerning av patogener som partikler (eller knyttet til partikler).

11 HVA SKAL VI HA HB MOT ? HB mot fysiske og kjemiske stoffer er vanskelig å forholde seg til. Vi må anta at så lenge man holder seg under kravverdien for disse stoffer, så er det OK Hvilken patogen skal vi ha barriere mot? Kravene til dimensjonering av et desinfeksjonsanlegg er f.eks. helt annerledes når man skal ha en barriere mot bakterien E-Coli enn mot parasitten Cryptosporidium. Av de patogener som vi dag kan tenkes å ha barriere mot er Cryptosporidium den tøffeste å få has på. Er det da den som skal legges til grunn for vår praksis og politikk med hensyn til utøvelsen av kravet til to hygieniske barrierer?

12 KONKLUSJON Å la prinsippet om multiple (i betydningen mer en én) hygienisk barrierer i vannforsyningen være veiledende for den praksis vi skal følge innenfor vannforsyningen synes jeg er helt på sin plass – og i overensstemmelse med hva de fleste land gjør. Men innføringen av prinsippet som et juridisk krav stiller oss overfor større tekniske, økonomiske og juridiske utfordringer enn de fleste hadde tenkt seg.