Alternativ vannforsyning for Ålesundsregionen

Presentasjon om: "Alternativ vannforsyning for Ålesundsregionen"— Utskrift av presentasjonen:

1 Alternativ vannforsyning for Ålesundsregionen

2 Sikkerhet og beredskap i vannforsyningen
Litt innledende Vannforsyningen i Ålesund området Fakta om brusdalsvannet Vannkvalitet i brusdalsvannet Hvorfor styrke vannforsyningen i Ålesund regionen Hva er viktig å sikre Sikkerhet for hele regionen reservevann for hele regionen Mattilsynets krav Tidlige vurderinger Valg av kilde Valg av reservevann eller alternativ vannforsyning Minimumsløsning eller nytt fullstendig anlegg Utredning av ny alternativ vannforsyning Dimensjonerende mengde MBA vurdering Lokalisering utenfor skjøns området tomtedebatt Vald av prosess Nye inntak Drift av to parallelle anlegg Samarbeid med nabokommunene

3 Vannforsyningen i Ålesund området
Forsyner ca personer inklusive Sula kommune. Reservevann til Giske kommune

4 Fakta om brusdalsvannet
Nedbørfeltets areal: 28,1 km2 Oppholdstid kilde: ca 7 år En del boliger og gårdsbruk + E39 går gjennom nedbørsfeltet Nedbørsfeltet består mest av skog 55 %, sjø 28% og snaufjell 10%. Det er lite dyrket mark og myr samt underkant av 1 % urbant område.

5 Vannkvaliteten i Brusdalsvannet

6 Hva er viktig å sikre Voksende befolkning i Ålesund og regionen.
Befolkningen i Ålesund er ca i dag Mot 2050 er det stipulert til ca I tillegg kommer Sula kommune og Giske (reserve) Stort sykehus. Industri og fiskeforedling som er avhengig av sikker og god vannforsyning.

7 Hvorfor styrke vannforsyningen
I dag kommer all vannforsyning fra et vannverk tilknyttet en kilde. Økt befolkningsvekst og økt forsyningssikkerhet. Har i dag nødvann via to mindre kilder på Emblemsfjellet. Disse har ikke kapasitet eller er av en kvalitet for å kunne gi en fullgod reserve. Finnes ingen god overføringsmuligheter av vann fra nabovannverk.

8 Økt sikkerhet for hele regionen
I tillegg til å sikre forsyningssikkerheten i Ålesund ,forsyner Ålesund kommune alt vann til Sula kommune. Vil også gi økt sikkerhet til Giske kommune og Ellingsøy private vannverk. Sikre stabile forhold for befolkningen, sykehus og industri.

9 Mattilsynet sitt krav Pålegger Ålesund kommune å etablere en fullgod reservevannforsyning slik at kommunen kan levere tilstrekkelig mengder drikkevann under normale forhold og påregnelige uønska hendelser, under krise og katastrofe i fredstid, og ved krig. Slik at Ålesund kommunale vannverk tilfredsstiller krav i drikkevannsregelverket.

10 Tidligere utredninger
Flere alternativer har blitt vurdert RO fra havet, Svartløkvatnet (Ørskog), Gjersetvatnet (Haram)

11 Alternativ vannforsyning
Begrep: reservevann eller alternativ vannforsyning Sårbar situasjon i dag Betydelige kostnader med et fullgodt reservevannanlegg (etappevis utbygging) Et fullverdig alternativ vannforsyning gir betydelig økt sikkerhet og «reservevolum».

12 Trinnvis utbygging Minimum Inntak, UV, Klor, evt Vannglass.
Kun til reserve. Kun desinfisering, ingen økt sikkerhet ved uønsket hendelse. Store kostnader for begrenset nytte. Nytt fullverdig anlegg Fullgod alternativ. Ubegrenset reservevolum. Økt hygienisk sikkerhet ved uønsket hendelse i Brusdalsvannet. Økt kapasitet for fremtiden.

13 Dimensjonerende mengde
I Ålesund lå maksdøgnfaktoren på 1,09-1,17 i perioden Vi har derfor lagt til grunn en faktor fmaks=1,2.

14 MBA vurdering Det er gjort en vurdering av hygienisk vannkvalitet opp mot Norsk vanns metodikk MBA-mikrobiell barriere analyse. Gjennom denne metodikken kan man sikre seg at man bygger inn tilstrekkelig hygienisk sikkerhet i vannbehandlingen. Tilgjengelige målinger av råvannskvalitet i eksisterende anlegg/inntak i perioden juli 2012 til mai 2017.

15 Behov for hygieniske barrierer etter MBA

16 Krav til hygieniske barrierer i vannbehandlingen

17 Lokalisering utenfor skjønnsområdet
Det har vært utredet ulike løsninger. Asplan Viak har gjort en konseptvalgutredning av Brusdalsvatnet som ny reservekilde, dvs samme hovedkilde og reservekilde. Det har vært utredet 4 ulike alternative plasseringer for nytt vannverk.

18 Nytt hovedinntak og reserveinntak

19 Utredning av ulike behandlingsprosesser
Følgende prosesser tatt med i utredningen: Ozonering og biofiltrering med alkalisk filter Koagulering og filtrering på tremediafilter med jernbasert fellingskjemikalie (Moldeprosess) Koagulering og ultrafiltrering med alkalisk filter Følgende ble vurdert: Fysisk og kjemisk vannkvalitet Hygieniske barrierer Øvrige prosessmessige vurderinger Indre og ytre miljø (herunder en LCA-analyse) Kostnader – investering og drift

20 Valg av prosess Tremediafilter med jernklorid.
Disse punktene ble avgjørende: Ozonering kan skape ukjente biprodukt og gi et problem på ledningsnettet. Det er vurdert som mere sannsynlig at fargetall og turbiditet blir fremtidige utfordringer over smak/lukt og legemidler/pesticider. Høyere hygienisk sikkerhet mot parasitter Moldeprosess vurdert å gi best kost-/nytteeffekt.

21 Hovedlayout nytt anlegg

22 Drift av to parallelle anlegg
Det nye vannbehandlingsanlegget blir liggende lavere enn kotehøyden på eksisterende anlegg. Pumper vannet ut på nettet. Fast drift på nytt anlegg, og variasjon tas på høydebasseng og eksisterende anlegg.

23 Samarbeid med nabokommunene
Det eksistere i dag en forsyningsavtale med Sula og Giske kommune samt Ellingsøy private vannverk. Dette prosjektet blir av en så betydelig kostnad at det skal utarbeides en ny avtale med disse tre der man deler på kostnaden. Økt sikkerhet og vannkvalitet til alle.

24 TAKK FOR MEG