Organisering i Trondheim: Sykkelsatsing

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Bergen en sykkelby med potensiale
Advertisements

Strategiplan trafikksikkerhet i Agderfylkene
Nasjonal transportplan Øyer 5. september 2011 Jan Fredrik Lund, leder programstyret Nasjonal transportplan Hvordan påvirke det videre planarbeidet? Universell.
Framtidens byer – nettverkssamling Om søknadene til belønningsordningen m.m.
Sykling i Norge og Oslo Nordens dårligste tilrettelegging for sykkel
1 Sandefjord Kommune Sykkelbyen Sandefjord Presentasjon Sykkelbysamling Region Vest.
Oppsummering og diskusjon
Bymiljøavtaler Bård Norheim.
Hva satser Oslo På Store og små prosjekter
E i g e r s u n d k o m m u n e – motiv: Utsikt mot havet fra Varberg Egersund.
Steinkjer, Frosta, Levanger, Verdal, Stjørdal, Malvik og Trondheim, STFK, NTFK Det Digitale Trøndelag –II (DDT-II)
Miljøpakken for transport i Trondheim
Kollektivtransportens finansieringsbehov: Er løsningen mer av det samme, eller finnes det mer effektive måter å finansiere kollektivtransporten på? Bård.
Handlingsprogram for fylkesveger Gjennomgang av listene Kommuneinnspillene er sendt ut (delt ut tidligere, jf permene) Vi har også laget et notat.
Vannforvaltning som regional planlegging - Verktøy for teknokrati eller politikk? Fagkonferansen, HIOA, 24. oktober 2013 Sissel Hovik.
NTP og RTP – grensesnitt og samspill Fylkesordførernes/- rådsledernes sommermøte 2011 Vest-Agder, Kristiansand 8/8 Jan Fredrik Lund, leder NTP-sekretariatet.
Smartere vegtrafikk med ITS Etatsprogram
Regionalt kompetansesenter odontologi M-N Presentasjon Fylkesutvalget
NTP: Sør-Trøndelags posisjon og viktigste saker. Samle kreftene Gjennomslag sentralt oppnås ved Klare og forståelige prioriteringer Enhetlig og samlet.
Buskerudbyen: Regionalt samarbeid om bærekraftig areal- og transportpolitikk.
Regionalplan for folkehelse 2013 – 2017 Inghild Vanglo Leder politisk styringsgruppe Rogaland fylkeskommune.
Kan god kommunikasjon gi økt sykkelbruk?
Sandefjord Kommune Velkommen til Sandefjord Sykkelbysamling Region vest mai.
Sykkelsatsingen i Oslo kommune
Prosjekt tidlig innsats
Presentasjon Regionplan Agder Regionplanens hovedmål Utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både.
Bruk av ATP-modellen i Trondheim kommune
Vi skal bygge videre på det vi har!
Framtidens byer Virksomhetsmøte Tone Skau Jonassen.
Pilotprosjekter – hva er lov og hvordan går man fram?
Handlingsplan for parkering Trenger byen en P-politikk?
Pilotprosjekter – hva er lov og hvordan går man fram?
Nasjonalt sykkelarbeid Foto: Knut Opeide.
Arbeidsgruppe for sykkel med representanter fra
Plan- og bygningsloven
NTP og RTP - grensesnitt og samspill Alf Daniel Moen fylkesrådsleder.
Utredninger og planfase
Nye løsninger – hva skjer og hvordan går man fram?
Sykkelbynettverket, Oslo Lars Erik Sira, Statens vegvesen, Miljøpakken Sykkelbynettverket 2. februar 2015 v/ Lars Erik Sira,
HELHETLIG OPPLÆRINGSLØP- bedre gjennomføring i videregående skole
Sykkelprosjektet Hvordan kommunikasjon bidrar til å gjøre Oslo til en bedre sykkelby.
Barnevernet i Norge - fakta og utfordringer Nina Hjertø Ingebrigtsen, KS tlf: / Anne Jensen, KS
Guri Kaurstad, Kari Bachmann, helge Bremnes, Gøril groven
Sykkelkommunikasjon – hva gjør vi?
Kampanjer/Informasjon
Sykkelsatsing og styrket vedlikehold i Grenland Olav Risholt, Telemark fylkeskommune.
Nasjonal sykkelstrategi Tryggere og mer attraktivt å sykle Økt trafikksikkerhet for syklister Øke andel syklende med 50% i sykkelbyer (SFJ; fra 7% til.
Vegvalg sett frå Stortinget Torill Eidsheim Stortingsrepresentant, medlem av Transportkomiteen.
Klimavennlig areal- og transportutvikling i Buskerudbyen Bård Norheim.
Lederdialog 8. – 10. juni. Samlingens innhold Status: Hvor er vi? Hvor langt er vi kommet? Hva er særlig viktige utfordringer fremover? Refleksjon: Hvordan.
Samferdsel inkl. Østlandspakka Orientering til kontaktutvalget 6. desember 2007.
Bymiljøpakke, Trondheim Pressekonferanse 12. februar.
SVV 2010 Forvaltningsreformen Overordnet organisering.
Nasjonal transportplan 2010 – Oppfølging i handlingsprogram og budsjett.
Leverandørmøte – felles bransjemøte Utfordringer Vegdirektør Terje Moe Gustavsen 20. mai 2009.
Kommunal planlegging.
Fortetting med kvalitet
Guri Kaurstad, Kari Bachmann, helge Bremnes, Gøril groven
Har reformen ført til større handlingsrom for fylkeskommunen - styrking av demokratiet? september 2010 Kari-Anne Opsal.
Strategikonferansen okt 2016
v/ Tore Askim, prosjektsjef, Buskerudbysamarbeidet
Kommunemøter RPBA - om RTP
Riksvegutredningen 2015 og NTP
Kommunemøter RPBA - om RTP
Trondheim sentrum fram mot 2040
Hva er intensjonene bak KE, sett fra et overordnet faglig perspektiv?
Prosjekt - Flere unge i fast arbeid Karrieredagen, 17. oktober 2018
Fra regioner til divisjoner
Aust-Lofoten videregående skole
Handlingsprogram
Utskrift av presentasjonen:

Organisering i Trondheim: Sykkelsatsing Miljøpakken 2008-24 Mål om klimagassreduksjon Mål om endret reisemiddelfordeling Mål om helhetlig sykkelnett Organisering i Trondheim: Sykkelsatsing April 2014 Tore Langmyhr Miljøpakken Velkommen til seminar! Miljøpakken har oppnådd imponerende resultater! Sammen har vi løftet prosjektet fram til å bli Norges ledende bypakke - Vi har oppnådd imponerende resultater mht å endre folks transportvaner , Hvem hadde trodd at det gikk an å øke kollektivtrafikken med 40 % i løpet av så få år? I noen av nabokommunene våre rapporteres det om en dobling av kollektivtrafikken. Miljøpakken er har allerede blitt et eksempel og forbilde for andre byer, og et prosjekt som nå er i ferd med å få internasjonal oppmerksomhet. I høringsutkastet til NTP 2014 – 23 (og i andre sammenhenger) trekkes Miljøpakken fram som et eksempel til etterfølgelse, både mht bruk av tidsdifferensierte satser, organisering, informasjonsvirksomhet og samarbeid på tvers av forvaltningsorganene Samferdselsministeren sier ”Look to Trondheim” og anbefaler alle å dra på studietur hit – og vi får mange besøk. Miljøpakken har visstnok også havnet på en andreplass i en kåring av moderne

Kollektivtrafikken øker sterkt Biltrafikken er redusert 2008 -13 Bybuss/trikk 54 % Regionbusser 56 % Bomsystemet ble etablert 31. mars 2010. Bomstasjonene danner tre snitt hvor det betales i alle snittene, begge veger, hele døgnet alle dager. I de to mest trafikkerte timene morgen og kveld (7-9 og 15-17) betales dobbel avgift. Taksten er 10/20 kr med unntak av en stasjon som har fast takst 5 kr hele døgnet. Trafikken gjennom i bomstasjonene ble i 2010 redusert med 19% i gjennomsnitt. Når vi tar hensyn til trafikkutviklingen langs mulige omkjøringsruter har det vært en gjennomsnittlig reduksjon på 10% over de tre bomsnittene. Dette er bilturer som delvis har valgt andre reisemål, delvis er slått sammen, slik at for eksempel to handleturer i uka er blitt en, og delvis overført til andre transportmidler. Veksten gjennom bomstasjonene i 2011 har vært 0,4 % og lavere enn befolkningsveksten (ca 1,1 % korrigert for Sluppen bru) Over snittene (inkl. omkjøring): - 10 %

Økende sykkeltrafikk % + 20 % 125 Utvikling av sykkeltrafikk til/fra Midtbyen

Tett samarbeid mellom kommune, fylkeskommune og stat SVV STFK TK Kontaktutvalg Politisk styringsgruppe SVV STFK TK Prosjektråd Administrativ styringsgruppe SVV STFK TK Arbeidsutvalg Koordinering/ledelse SVV STFK TK SVV STFK TK SVV STFK TK SVV STFK TK SVV STFK TK SVV STFK TK SVV STFK TK I praksis organisert som ett felles prosjekt til tross for tre uavhengige politisk/adm aktører (TK – Bystyre, STFK – Fylkesting og SVV – VD/SD) En ren politisk styringsgruppe Til forskjell fra: Trondheimspakken: Organisert som et prosjekt i SVV m/ blandet adm og politisk referansegruppe) Til forskjell fra Oslopakke 3: Først og fremst et inntektssamarbeid: Fordeler inntektene mellom aktørene Til forskjell Bergensprogrammet: BK: Bybanekontoret SVV: Vegprosjektene Samarbeid: KSM Ikke så stor forskjell på papiret Faggrupper Faglig samarbeid Informasjon Kollektiv Sykkel Sikkerhet Støy Vegprosjekt Andre prosjekt

Organisering Miljøpakken Sterkt politisk engasjement - både på overordnet nivå og detaljnivå - forankring nedover i organisasjonen…. Trondheim kommune har prosjektledelse Fokus på løsninger på tvers av etater og vegkategorier men dette er fortsatt utfordrende

Sykkelstrategi og temaplan for sykkel Hovednett Prioriteringer Prinsippløsninger Handlingsprogram 2014 - 2017 Det fremmes nå en felles sak om sykkelstrategi og temaplan for hvordan vi skal bygge ut nettet vårt. Det er også vedtatt et handlingsprogram for MP i planperioden 2014 -17 som også viser hvilke sykkelanlegg som skal prioriteres i planperioden.

Sykkelstrategi Visjon: Trondheim skal være Norges beste sykkelby Tre mål Flere syklister Sykkelandelen skal dobles (fra 7,5 – til 15 %) Høyere andel barn, unge og kvinner som sykler Tryggere å sykle Færre skadde syklister Flere syklister føler seg trygge i trafikken Enklere å sykle Et sammenhengende hovednett God komfort og framkommelighet Flere parkeringsplasser for sykkel Flere , tryggere og enklere. Dobling av sykkelandelen betyr fra 40000 – 100000 pga. vekst i befolkningen fram mot 2025. Bruk av andel kvinner og barn på sykkel brukes også som måleindikatorer.’ Andelen som går og sykler til skolen skal økes, jfr. det nasjonale målet som er satt til 80%. Måleindikatorer registreres og evalueres

Sammenhengende sykkelruter Prosjektnavn 2014 2015 2016 2017 Totalt 2014-17 Drift og vedlikehold, samt punktutbedringer 8 35 86 Klæburuta 8,5 Brattørruta (Rute Øst) 20 16 36 Møllenbergruta 10 26 Innherredsvegruta 15 Heimdalsruta (Rute sør) 107 87,2 194,2 Midtbyruta 25 50 Tyholtruta - Ring 3 24 40 Tillerruta - Ring 5 49 Midtbytiltak 5 23 Rødbrun Asfalt Tiltak skoler Planleggingsmidler 3 9 Sum 179,5 170,2 122 108 579,7

Hovedutfordringer framover Gjennomføringsfasen samordnet, strekningsvis innsats på tvers av vegkategorier både strekningsvise investeringer, punkttiltak, drift og vedlikehold