Generiske ferdigheter i ph.d.-utdanningen Hva, hvorfor og hvordan?

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Styrenes ansvar – utfordringer og utviklingstrekk
Advertisements

Internasjonalisering av utdanning Stortingsmelding nr. 14 ( )
Effektiv prosjektplanlegging
Forskningsrådets policy for FoU ved høgskolene Møte med Høgskolen i Telemarks styre 19. september 2013 Spesialrådgiver Berit Hyllseth.
Revisjon av FoU-policy for høgskolene Problemstillinger – plan for arbeidet Januar 2013.
Forventninger og videre arbeid…...
INREMO – seminar II Status pr. mars 2012 •Webside er opprettet – inremo.no •Etablert struktur med Forskningsrådet  De forventer innspill i tre runder.
Ph.d. bare til forskning? Kjersti Fløttum Romansk institutt, Fransk Tema: Forskarutdanning – utfordringar og muligheter 23. og 24. oktober 2006, Geilo.
Begrepslæring som menneskeretighetslæring
Page 1 Hvilke faktorer påvirker tid til forskning? Bjørn Stensaker.
IHR: Ny organisering av Sentraladministrasjonen Høsten 2013.
Samarbeid for suksess - universitetssykehusfunksjonen Universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe.
Rapportering til departementet Seminar NPH, 16. januar 2007.
Strategiske partnerskap med institusjoner i sør – Erfaringer og utfordringer Marit Egner, Forskningsadministrativ avdeling.
Kvalifikasjonsrammeverket - en pedagogisk reform
Bedrifters samfunnsansvar Norge - sinke eller foregangsland NIF – Faggruppe for etikk og lederskap 10. november, 2003 Eli Bleie Munkelien & Ingebjørg Gravlien.
HR satsing og oppfølging av Charter og Code Orientering for Universitetsstyret 2. mars 2010 HR-direktør Anita Sandberg.
Forskningsseminar : Forskning og utdanning Får vi det vi trenger – og trenger vi det vi får? Åpning ved President Marianne Harg.
Høringssvar Strategi 2020 Rektor Ole Petter Ottersen UiOs styremøte 2. mars 2010.
Jernbaneverkets satsing på prosjektbasert læring
1 Hvor god er dagens norske ph.d. utdanning? Innlegg på Tekna Seminar ”Forskning og utdanning” Torsdag 15. oktober 2009 Prorektor forskning Kari Melby,
Utdanning & Forskning i Norge - Gullslottet som henger i luften? Betyr veivalgene for norsk utdanning & forskning egentlig så mye.
Strategiprosess Allmøte SAM desember 2011 DJ
Forskningsrådets policy for forskning ved de statlige høgskolene Bakgrunn: Nye rammebetingelser Universitets- og høgskoleloven av 2005 Rådets høgskolestrategi.
Britt-Ingjerd Nesheim Forskningsbasert undervisning - hva er det? Og trenger vi det?
UFD ITU-konferansen Kristin Clemet, ITU-konferansen 2003, ”Digital dannelse. IKT i utdanning: Resultater og konsekvenser”. Oslo 16.
UTFORDRINGER I TVERRFAGLIGE ENDRINGSPROSESSER Dagny Stuedahl stipendiat InterMedia.
Maiken Engelstad, MPH, DPhil
Nordisk statistikerkonferanse København 13. august 2010 Jan Byfuglien
IKT i undervisningen Science camp Halmstad 12. april 2011 Torgeir Selle.
*BEST Coaching Strategi – Organisasjonsutvikling – Executive Search - Coaching 1.
NOKUT evaluering 2008 Ingeniørdidaktisk kurs Marte Bratseth Johansen Seksjon for universitetspedagogikk Program for lærerutdanning
Forskningssamarbeid i UH-nett Vest: Status, utvikling og perspektiver Sigmund Grønmo Samarbeidsmøte HiB 30. november 2010.
Handlingsplan for innovasjon og Innovasjonsåret 2013
Inflation og produktion 11. Makroøkonomi Teori og beskrivelse 4.udg. © Limedesign
Hva nå? Tanker om HiTs fremtid Styreseminar 25. september 2014 Kristian Bogen Rektor Høgskolen i Telemark.
Ue.no Studentbedrift Høyere utdanning FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE.
Stortingsmelding 13 Utdanning for velferd – Samspill i praksis
Samveiledning, cotutelle, utveksling eller fellesprogram: Hva vil vi egentlig med mobilitet på ph.d.- nivået? Internasjonaliseringskonferansen Anna.
Samveiledning, cotutelle, utveksling eller fellesprogram:
Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse-Midt-Norge
Utfordringer for Universitets- og høyskolesektoren Per Botolf Maurseth, Innledning UHRs direktørskole
Befolkning og arbejdsmarked 7. Mikroøkonomi Teori og beskrivelse © Limedesign
SAB-oppfølging utdanningskvalitet: Status fra arbeidsgruppen Berit Karseth 17/
Using To Teach English?. Background The value of authentic communication Practice, 2013: – Exchange – Present themselves – Get information about.
Utfordring: Hvordan skal fremtidens møteplasser/arrangementer for SV-studenter og virksomheter designes og kommuniseres, for å sikre engasjerte deltakere,
INTPART et samarbeid mellom Forskningsrådet og SIU Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning (INTPART) Berit Johne, Forskningsrådet.
Nye studiemodeller på Drift av datasystemer, Informasjonsbehandling og IT-støttet bedriftsutvikling Geir Ove Rosvold Svend Andreas Horgen Greta Hjertø.
1 August 2013 Internasjonalisering. 2 August 2013 Internasjonal handlingsplan 2011–2014 Internasjonalisering skal integreres i all faglig aktivitet i.
Norge i omstilling – karriereveiledning for individ og samfunn RAPPORT FRA KARRIEREVEILEDNINGSUTVALGET AVGITT TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET 25. APRIL 2016.
1 ForVei April 2012 Kunnskap for en bedre verden NTNUs visjon: Kunnskap for en bedre verden Legge premisser for kunnskapsutviklingen Skape.
UHRs arbeid med forskerskoler Seminar Norges forskningsråd 1. april 2008 Ingvild Broch og Berit Hyllseth.
EQUIS akkreditering - bibliotekets rolle. Agenda Hva/Hvorfor EQUIS? Prosessen Bibliotekets rolle.
Hva er de viktigste utfordringene for en rektor? Rektor Sigmund Grønmo UHRs rektorskole 24. september 2007.
VS2010: Intensjoner og perspektiver sett fra Forskningsrådets side
SAB- utdanningskvalitet
Centre for Engaged Education through Entrepreneurship
Strategi for Nord universitet 2020
Til diskusjon Med utgangspunkt i spørsmålene i KDs invitasjon til innspill og arbeidsgruppens første tanker og innspill til disse spørsmålene: Hvilke temaer/budskap.
Ingerid S. Straume Akademisk Skrivesenter, UiO
Forskningsstøtte ved UBA
PhD kandidat og Post Doc i matematiske fag
EiT : Avløpsvann som ressurs
Program for dagen Velkommen v/Dekan Thrina Loennechen
SUS 6/18 Strategiske utviklingsmål
Erasmus+: en uutnyttet ressurs på UiO?
Høyere utdanning på EUs politiske agenda:
Prosjekt internasjonalisering
SØKNAD OM OPPTAK Utdanningskrav (PhD kandidaten er formelt kvalifisert) Ansettelsesforhold og finansiering (PhD kandidaten ansatt og finansiert i 3 år.
Utskrift av presentasjonen:

Generiske ferdigheter i ph.d.-utdanningen Hva, hvorfor og hvordan? Berit Hyllseth 23. mai 2013

Hva?

Kjært barn har mange navn... Transferable skills Personal skills Ferdigheter Generic competencies Generiske ferdigheter Transversal competencies Professional skills Translational skills Soft skills Generell kompetanse

Definisjon «Transferable skills are skills learned in one context (in this case research) that are useful in another (for example, future employment whether in research, business etc.) They can serve as a bridge from study to work and from one career to another, as they enable subject- and research- related skills to be applied and developed effectively in different environments. They include skills such as communication and organisational skills.» European Science Foundation (ESF) (2009)

Hvilke ferdigheter? (OECD 2012) Interpersonal skills Working with others Mentoring and supervisory skills Negotiating skills Organisational skills Project and time-managing skills Career planning skills Research competencies Grant application writing skills Research management and leadership Knowledge of research methods and technologies beyond the PhD project Research ethics and integrity Cognitive abilities Creativity and the ability for abstract thought Problem solving Communication skills Communication/presentation skills, written and oral Communication/dialogue with non- technical audiences (public engangement) Teaching skills Use of science in policy making Enterprise skills Entrepreneurship Innovations Commercialisation, patenting and knowledge transfer

LERU: Personal and professional management skills personal and professional management skills, which comprise the ability to persist in achieving long term goals, manage projects with uncertain outcomes in diverse settings and organisations, take a project through all its stages: from developing the original idea, to developing a plan, garnering the evidence, and communicating the results and their significance,

LERU: Personal and professional management skills (cont.) be self-motivated and autonomous, work to achieve results with minimum supervision, be flexible and adaptable in approaching complex and uncertain problems, communicate very complex concepts, network internationally, work in a team, speak and present effectively in public

Research skills, personal and professional skills

Kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning KUNNSKAP: Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller yrker FERDIGHETER: Evne til å anvende kunnskap til å løse problemer eller oppgaver (kognitive, praktiske, kreative og kommunikative ferdigheter) GENERELL KOMPETANSE: Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner (etisk kompetanse, evne til å arbeide tverrfaglig, formidle, samspille internasjonalt og til å drive innovasjon)

Hvorfor?

Samfunnet Globaliseringen medfører: Kunnskap en kritisk ressurs Vekt på innovasjon og utvikling Større etterspørsel etter kompetanse på høyt nivå

Increase in share of doctoral holders outside academia / higher education institutions. The relative share of doctoral holders in industry has not increased. Decrease in industry, increase in the service sector. Increase in public administration and health, primarily in education. 60 % av de ferdige kandidatene får stilling utenfor universitet eller høyskole - og det forventes at denne andelen vil øke i fremtiden. Det betyr at utdanningens relevans blir viktig.

Hvilke ferdigheter verdsettes og etterspørres mest? Kommunikasjon Ledelse (prosjektledelse, faglig ledelse) Evne til å håndtere komplekse problemer Evne til å arbeide tverrfaglig (team) Evne til å arbeide i en internasjonal kontekst (Borrell-Damian 2009)

Hva savner bedriftene? Kommunikasjons-ferdigheter Teamarbeid Prosjektledelse Immaterielle rettigheter Bedrifts/-markedsforståelse

Institusjonen Økning i kandidatproduksjonen Ph.d.-utdanningen organisert ut fra tema, krever tverrfaglighet og teamarbeid Mer vekt på generiske ferdigheter Standardisering av ph.d.-utdanningen Forventning om god ressursutnyttelse og gjennomstrømning Nye globale nettverk vokser frem Økt press på forskningen – krav om raske resultater Paradigmeskifte Forskningskompetanse ikke lenger tilstrekkelig – forskerrollen krever også mange andre ferdigheter (samarbeid, store konsortier, forventning om å innhente eksterne forskningsmilder søke midler, innovasjon og kommersialisering, teamarbeid

Kandidaten Har positive forventninger til fremtidige jobbmuligheter Alle får jobb! …men ikke alle i akademia Kompetansen oppfattes som relevant både i og utenfor akademia Systematisk og analytisk tenkning, vitenskapelig publisering og håndtering av komplekse problemer vurdert som viktigst Etterspør utviklingsmuligheter i prosjektplanlegging, ledelse og samarbeid/teamarbeid Generiske ferdigheter er de som i liten grad er begrepsfestet, formulert og nedfelt i for eksempel retningslinjer og regelverk. Manglende bevissthet om dem og hvordan man kan mestre dem kan lett bli snublesteiner. Utfordring for både kandidat, veileder og institusjone Strategier/veier for å unngå snublesteiner gjennom ph.d.-løpet. Lære å kjenne dem og lære å mestre dem

Forstår arbeidsgiver hva en doktor kan og kan brukes til? ….. Men det er ikke sikkert at ny arbeidsgiver alltid forstår kompetansen fullt ut…

Hvordan?

Eksempel: Ph.d.-prosjektet ved UiO Strategi 2020 «Forskerutdanningen skal videreutvikles og være fremtidsrettet. Den skal være internasjonalt attraktiv, og stipendiatene skal være integrert i aktive forskningsmiljøer.» «De viktigste innsatsområdene er form og kvalitet på veiledningen, god faglig og sosial integrasjon og et faglig og arbeidslivsrelevant kurstilbud.»

Aktiviteter Studietur til England UK (Vitae, RCUK, UCL, Cardiff, Bristol) Kandidatundersøkelse Dialog og innspill med nasjonale og internasjonale eksperter og ressurser 2 piloter: Introduksjonskurs for nye kandidater Intensivt dagskurs for veiledere Input og diskusjoner med faculteter, kandidater, ledelse og administrasjon

Situasjonen Fakultetene prioriterer ph.d.-utdanningen Ph.d.-kandidatene er generelt tilfredse De fleste er tilfredse med veiledningen Blandede erfaringer med opplæringsdelen Ønske om bedre generisk kurstilbud:Akademisk skriving publisering, kommunikasjon, prosjektledelse

Men det er behov for … Ytterligere kvalitetsutvikling; bedre sammenheng mellom de ulike elementene i ph.d.-utdanningen og noen nye oppgaver Sterkere kopling til strategi 2020: mer tverrfaglighet, innovasjon og internasjonalisering Mer helhetlig, institusjonell tilnærming til kvalitet og effektivitet Bedre samfunnskontakt og eksternt synlighet Bedre koordinering mellom fakultetene for utnyttelse av faglige og økonomiske ressurser Nye oppgaver: Helhetlig generisk kurstilbud Kompetanseheving, veiledere Bruke eksisterende rutiner og verktøy mer aktivt i kvalitetssikringen: rapportering, medarbeidersamtaler, , individuelle studieplaner, pliktarbeid

Plattform for UiOs ph.d.-utdanning UiO skal legge til rette for at doktorkandidatene tar ansvaret for sin egen faglige, profesjonelle og personlige utvikling … som er forankret i et forskningsmiljø av tilstrekkelig kvalitet og størrelse … i et samspill med andre forskningsområder … i en internasjonal/global kontekst … mer relasjoner til relevante samfunnssektorer og -institusjoner

Anbefales: Kandidatens utvikling Alle kandidater skal være tilknyttet et miljø med tilstrekkelig kvalitet og størrelse De ulike læringselementene i kandidatens individuelle studieplan må knyttes bedre sammen Styrke eget kurstilbud, flere nasjonale kurs Tettere oppfølging av den enkelte kandidat Eksponering for andre fag og miljøer Legge til rette for flere kandidatdrevne aktiviteter Klargjøre verdien av ph.d.-utdanningen for videre karriereutvikling og legge til rette for kompetanseutvikling ihht. individuelle karrieremål Ph.d.-håndbok Pliktarbeidet skal også ha et læringselement

Anbefales: Veiledningen Klargjøre veileders rolle som medansvarlig for kandidatens samlede utvikling (ikke bare forskningsoppgaven) Bedre og mer systematisk bruk av eksterne veiledere og ressurser Kompetansetiltak for veiledere: Kurstilbud, arenaer for erfaringsutveksling og input Håndbok for veiledning (kandidat og veileder) Mentorordning for veiledere

Anbefales: Relevans og synlighet Flere partnerskap med eksterne institusjoner, herunder flere II-stillinger Klargjøre og kommunisere verdien av doktorgradsutdanning til potensielle arbeidsgivere Utvikle kandidatens ferdigheter gjennom et helhetlig generisk kurstilbud Utvikle en kunnskapsbase for kandidatenes karriereutvikling

Struktur og koordinering Behov for et likeverdig tilbud til alle kandidater, uavhengig av fagtilhørighet Behov for økt aktivitet på enkelte områder: Strategi, relevans, synlighet, koordinering, dynamikk Behov for mer aktivitet som binder sammen: Erfaringsutveksling og god praksis, kritisk masse for kurs, bedre innsikt i andre fagkulturer Vil kreve noe mer ressurser dersom UiO skal nå målet som er satt i strategisk plan IHR-perspektivet: ph.d.-utdanningen er allerede svært desentralisert

Mulige oppgaver for et senter Generisk kurstilbud Informasjon til fremtidige kandidater og andre interessenter (felles webløsninger) Internasjonalisering – også «hjemme» Kompetansetiltak for veiledere Tematiske arrangementer Kandidatdrevne aktiviteter Kunnskapsbase for ph.d.-utdanningen, god praksis Videreutvikling/forvaltning av kvalitetssystem Karriereveiledning