Hvilke pasienter egner seg for kommunale akutte døgnopphold?

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kompetanse i lys av samhandlingsreformen
Advertisements

Foredrag eldrerådskonferanse 5/9 2011
Rusmiddelbruk hos pasienter med tidlig bipolar lidelse
Samhandlingsreformen; Intermediæravdelingens plass? Samarbeidsseminar Hallingdal - Alta Ål 14. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm.
Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid
Samhandlingsreformen Eldrerådskonferanse, Honne 19. september 2012 Gunvor Øfsti, SI.
Kommunens helsetjenester i samhandlingens tid.
- en nyttig test i demensutredningen?
Haugalandsløftet Møte i styringsgruppen Kari Ugland, samhandlingssjef.
REHABILITERING Ved Helsehuset Sarpsborg
Tungpustenhet/Dyspne. Vanskelig tema !
Akutt sykdom hos den skrøpelige gamle
GODE PASIENTFORLØP - REINNLEGGELSER
Statssekretær Roger Ingebrigtsen Helse- og omsorgsdepartementet Norsk Dagkirurgisk forum, 8. januar 2010 Samhandling mellom primærhelsetjenesten og dagkururgiske.
KØH Døgnopphold Østre Agder
Hvilke pasienter egner seg for kommunale akutte døgnopphold?
Olaviken tilbyr spesialisthelsetjeneste-tilbud ved å drive:
Kommuneoverlege Madli Indseth
Kirsten Halse - Tema: Demens
Forelesning Kurs 1.1 Litteratur, se undervisningsplanen
Erfaringskonferanse Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud 18.november.
Rehabilitering – hva kan OUS bidra med?
Et forskningssamarbeid mellom SIV Kommunehelsetjenesten
FRA HJEM TIL SYKEHJEM- VIA SYKEHUS
Kommunale sykehusplasser?
Akutte døgnopphold Kl – 1330 Gruppediskusjoner
Hukommelsesteamets arbeid i Haugesund Kommune
Legens rolle i tverrfaglig samarbeid om pasienter med rusmiddellidelse
Utskrivningsklare pasienter – Hvem er de og hvor hører de hjemme?
Virtuell avdeling et nødvendig bindeledd i oppfølging av den utskrevne multisyke eldre pasienten?
Master i avansert geriatrisk sykepleie- trenger vi det?
PreOB-prosjekt Salten Prehospital observasjons og behandlingsenhet Prosjektleder Anne Karin Forshei Tromsø 25.mai 2010 Saltdal kommuneSteigen kommuneMeløy.
Utviklingssenter for hjemmetjenester i Telemark
Kva treng helsevesenet av kompetanse for å takle dei utfordringar vi står overfor framover.
Fylkesmøte NSF Sarpsborg Virtuell avdeling: Visjon: Flere gode år i eget hjem med høy kvalitet på kommunale helsetjenester.
Hvordan-hva-hvorfor-hvem? Delirium - akutt forvirring, ett varsel på akutt sykdom, med fokus på den eldre pasienten Sykepleier Anette Halseth Carlmar,
Demens – husk de som glemmer. Fra tuberkulose til demens.
Å forstå utfordringene er halve svaret Hvordan ser helsetjenesten ut fra pasientenes perspektiv? Gro Berntsen, lege og forsker ved Universitetssykehuset.
Introduksjon (demografi, sykdomspanorama, alderspsykiatrisk utdanning) Veka Overlege Dagfinn Green.
ØH-plasser Faglig innhold, pasientgrupper, rutiner ALU Dag-Helge Rønnevik (kommuneoverlege) Miran Miah (tillitsvalgt legeforeningen) Maria Andreeva.
Foto: Geir Hageskal KAD – Kommunal Akutt Døgnenhet - Trondheim Gaute Skjærseth Lege før turnus, Øya Helsehus.
PF Gamle pasienter og avansert medisin Prognostikk og etikk Pål Friis Vest-Agder sykehus HF GerIT
Demensaksjonen Fra tuberkulose til demens Hva er demens? Demens er en samlebetegnelse på sykdommer som rammer hjernen. Hukommelsessvikt Problemer.
Samhandlingsreformen Fagforbundet - sykehusnettverket Inger Mette Nilstad 6. mars 2009.
| Behov for ny statistikk i KOSTRA ved oppbygging av lokalmedisinske sentre Michael Kaurin Helsedirektoratet.
1 Samhandling rundt den eldre pasienten fra et kommune- perspektiv Tove Røsstad, IIIC, Høst 2012.
Polyfarmasi i sykehjem Øyvind Holme Tilsynslege Songdalstunet.
Samhandlingsreformen og ledelsesutfordringer Januar 2009.
Er det farlig å gjennomgå delirium? Lege/stipendiat Maria Krogseth Geriatrisk avdeling Oslo Universitetssykehus.
SAMHANDLINGSREFORMEN 25. august 2009 Tromsø Randi Røvik Samfunnspolitisk enhet.
Ernæringssvikt hos gamle -med fokus på sykehusinnlagte pasienter Gerit 8. mars 2016 Lovisenberg Diakonale Sykehus Magnhild Dejgaard.
Follo – et spennende utgangspunkt Befolkning Enebakk Frogn Nesodden Oppegård Ski Vestby Ås
Samhandlingsreformen: Er skrøpelige eldre uønsket i norske sykehus? Terese Folgerø Eldreoverlege, Dr. med Tromsø kommune.
Sengepost Inn, over og ut Avdeling for kliniske systemer.
GERIATRISK REHABILITERING Avdelingsoverlege Einar Einarsen Sandnessjøen sykehus Avdeling Helgeland Rehabilitering i Sømna 8920 SØMNA Telefax:
Akutt funksjonssvikt Prosedyre for utredning Anette Hylen Ranhoff Kvalitetsutvalget i Norsk geriatrisk forening.
1 Nytten av CRP i vurderingen av akutt funksjonssvikt hos eldre Astrid Wester Lovisenberg Diakonale Sykehus.
Funksjonssvikt Dag Rune Sølversen Lis Ullevål
Hjerneslagkonferansen 15. april 2016 Kriterier for spesialisert rehabilitering i Sørlandet sykehus Sindre Steen og Anne Kari Thomassen Koordinator ESR.
Samhandlingsreformen – fra ord til handling Statssekretær Robin Kåss Samhandlingsavdelingen, HOD Fagforbundets samhandlingskonferanse 7. oktober2010.
Samhandlingsreformens konsekvenser for pleie og omsorgstilbudet FoU-prosjekt nr Samarbeidsprosjekt mellom IRIS og Nasjonalt senter for distriktsmedisin.
Lindrende behandling ved livets slutt
Norsk kongress i geriatri
ET Heldøgns omsorgstilbud for rusavhengige!
Drammen Diana Pareli og Janne Gundersen
Geriatrisk ABC Hogne Sønnesyn Geriatrisk seksjon, medisinsk avdeling
AKUTT KONFUSJON Ass.lege Lill Mensen, Generell Indremedisinsk avdeling, Ullevål sykehus
AKUTT FUNKSJONSSVIKT HOS ELDRE.
Samhandlingsstatistikk Del I: Komparativ statistikk
Hva er kommunenes utfordringsbilde ? Perspektiver fra Lindås kommune
Utskrift av presentasjonen:

Hvilke pasienter egner seg for kommunale akutte døgnopphold? Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling Oslo universitetssykehus

Hvordan skal vi i praksis skille mellom egnede og uegnede? Forløpet av funksjonstap er én viktig indikator

Forløpsformer - funksjonsnivå Selvhjelpsevne Akutt funksjonssvikt ”Kan ikke greie seg hjemme” Tid

Akutt funksjonssvikt (timer til få dager) Delirium (akutt forvirring) Nyoppstått eller forverret falltendens Nyoppstått eller forverret urininkontinens Dehydrering → Feiltolkes ofte som uttrykk for økt behov for pleie NB! Diagnostisk innsats!

Den akutt syke gamle pasienten Organsymtomer kan mangle Symptomer fra andre deler av kroppen i stedet Ofte sviktende funksjon

Typiske symptomer kan mangle Infeksjoner uten feber Hjerteinfarkt uten brystsmerter Blindtarmbetennelse uten buksmerter

Typiske årsaker til akutt funksjonssvikt Infeksjon Lungebetennelse Sepsis Urinveisinfeksjon Annet Hjerteinfarkt Hjerneslag Alvorlige hjerterytmeforstyrrelser Lungeemboli ….

Effekt av geriatrisk behandling Overlevelse MW=Medisinsk post GEMU=Geriatrisk post Saltvedt og medarbeidere. J Am Geriatr Soc 2002

Kronisk funksjonssvikt Selvhjelpsevne Kronisk funksjonssvikt ”Kan ikke greie seg hjemme” Tid

Kronisk (langsomt forverret) funksjonssvikt (utvikling over uker/måneder) Årsak skal utredes, men fortrinnsvis uten innleggelse (verken sykehus eller kommunal institusjon) Demens, Parkinsons sykdom, følgetilstand etter slag, amputasjoner, leddsykdommer… Omsorgstilbud trappes opp på adekvat måte Hvis akuttilbud blir nødvendig er det ofte tegn på at omsorgsnivået har vært inadekvat dimensjonert

Subakutt funksjonssvikt Selvhjelpsevne Subakutt funksjonssvikt ”Kan ikke greie seg hjemme” Tid

Subakutt funksjonssvikt (dager til uker) Utredes raskt (dager), men ikke øyeblikkelig hjelp Innleggelse kan ofte forebygges ved at underliggende tilstand korrigeres Vanlige årsaker: Legemiddelbivirkninger, nyresvikt, elektrolyttforstyrrelser, anemi, kreft, depresjon, smerter…

Selvhjelpsevne ”Akutt pleie” ”Kan ikke greie seg hjemme” Tid

”Ekte akutt pleie” Omgivelsenes evne til å ta var på pasienten er brått endret (for eksempel ved at friskere ektefelle plutselig dør eller blir innlagt, huset ødelagt av oversvømmelse, strømmen gått ….)

”Helsedirektoratets idealpasient” Selvhjelpsevne ”Helsedirektoratets idealpasient” ”Kan ikke greie seg hjemme” Tid

Periodevis og brått økt omsorgsbehov Kjent og ferdig utredet tilstand med periodevise forverrelser KOLS? Hjertesvikt? Psykiatri? NB! Mange diagnostiske fallgruver!

Taler mot at kommunalt tilbud er adekvat Taler for at kommunalt tilbud er adekvat Høy alder Mange sykdommer Polyfarmasi Kognitiv svikt dominerende på innleggelsestidspunktet (delirium/demens) Middelaldrende Én kjent, dominerende sykdom Ikke andre legemidler enn de som følger av denne sykdommen Mentalt klar Åpenbar, akutt diagnose (ukomplisert brudd…)

Fellesordninger med sykehus Lab, røntgen, konferering…. Kan gi tryggere behandling av de pasientene som i utgangspunktet egner seg Kan ikke brukes som argument for å utvide inntakskriteriene

Er det fare for overforbruk av kommunale døgntilbud Er det fare for overforbruk av kommunale døgntilbud? Er det grunn til bekymring?

Stortingsmeldingen om Samhandlingsreformen: "Anslag viser at hver syvende somatisk sykehusseng i 2007 var belagt med pasienter som enten var utskrivningsklare eller som aldri burde vært på sykehus"

Arbeidet med rapporten viste også…. Tendens til press fra administrativt nivå overfor legene i kommuner med kommunal lokalmedisinske sentra i retning av å ”fylle opp” sengene der – uansett om det var faglig riktig – fremfor å sende pasientene tilsykehus.

Konklusjon Kommunale akutte døgnopphold kan være egnet for velavgrensede og veldefinerte pasientgrupper. Kommunale akutte døgnopphold er som regel ikke egnet (og ikke anbefalt) for typiske geriatriske pasienter Det er en viss fare for at evt. overkapasitet på slike plasser kombinert med mangel på indremedisinske akuttsenger i sykehus vil føre til press for å utvide bruken av de kommunale akuttsengene til pasientgrupper der de er uegnet.