Pesticider innendørs – hvordan påvirker det vår helse? Bjørn Arne Rukke Forsker, Avd. for skadedyrkontroll

Fakta rundt pesticidbruk Disposisjon Fakta rundt pesticidbruk Generelt Innendørs Hvem er mest utsatt? Helseeffekter Akutt eksponering Kronisk eksponering Nevrologiske effekter Kreft Reproduktive og andre effekter Konklusjon

Pesticid: stoff benyttet til å drepe/kontrollere uønskede organismer Fakta om pesticidbruk Pesticid: stoff benyttet til å drepe/kontrollere uønskede organismer Viktig rolle ved skadedyrkontroll i landbruk, industri, hage og hjem Men, stadig mer bekymring rundt bruk – økende info om negative helseeffekter Hovedgrupper: klorerte hydrokarboner, organofosfater, karbamater, pyretroider Litt statistikk fra USA Ca 2 milliarder tonn brukes årlig i USA 97% av familier bruker pesticider årlig Giftsentraler: 80 000 barn ble eksponert for pesticider innendørs 20 000 viste tegn på pesticidforgiftning Litt statistikk fra Norge 467 produkter og 80 aktive stoffer registrert for bruk mot skadedyr i hus, matvarer o.l. Rundspørring hos skadedyrfirmaer: pyretroider/pyretriner mest brukt, noe organofosfater Giftsentralen: ca 100 akutte forgiftningstilfeller årlig pga insektmidler 70% var barn, fleste er lette forgiftninger

Kilder til pesticider innendørs Bekjempning Impregnering Inventar Mat ”Tracking-in” Eksponering - nøkkelfaktor for effekten på mottaker Ofte vanskelig å beregne Må ta med både nåværende og tidligere eksponering Påvirkning avhenger av både mengde og hyppighet for eksponering Høyere konsentrasjon gir større påvirkning Enkelt-tilfelle - akutt eksponering. Til stadighet - kronisk eksponering Eksponeringsveier Inhalering Spising Hud

Innendørs eksponering er klassifisert som en høy helserisiko Pesticider innendørs Innendørs eksponering er klassifisert som en høy helserisiko Mer eksponering innendørs enn utendørs Oppfattes som et miljø fritt for forurensning 80-90% av tida innendørs i stadig mer tette hus Svakere lovverk mot innendørs eksponering Pesticidmengde i luft er høyest innendørs Støv også viktig kilde til eksponering innendørs Sakte pestcidnedbrytning Meget vanlig å finne pesticidrester i støv, variasjon mellom land Kan overstige akseptabel konsentrasjon (klorpyrifos, DDT, diazinon)

Grunner til høye konsentrasjon innendørs Pesticider innendørs Grunner til høye konsentrasjon innendørs Seinere nedbrytning: mindre UV, hydrolyse og mikroorganismer Mer lufttett miljø: mindre spredning og fortynning Konsentrasjonen reduseres over tid - varierer Klorpyrifos: 8,5 til 0,7 µg/m3 luft (8 år) Cypermetrin: fra 18 til 0,3 µg/m3 luft (84 dager) Alletrin: halveringstid på kun 2 døgn Pesticider kan oppkonsentreres en god stund etter påføring Klorpyrifos: Etter 14 dager, fortsatt økning i mengde på leker/harde flater Mindre kunnskap om helseeffekter av innendørs eksponering enn utendørs eksponering

Alder: barn (inkludert fostre) mest utsatt pga fysiologi og adferd Hvem er mest utsatt? Alder: barn (inkludert fostre) mest utsatt pga fysiologi og adferd Spiser, drikker og puster mer relativt til kroppsvekt Høyere aktivitetsnivå: ”krabber rundt og putter ting i munnen” Stor utvikling – fysiologiske endringer Dårligere til å bryte ned og skille ut giftstoffer Kjønnsforskjeller Kjønnsspesifikk følsomhet eller helseeffekt, endret hormonnivå Helsestatus Alzheimer, Downs syndrom, Parkinsons, astma, tørr hud mm. Endret følsomhet pga tidligere eller samtidig eksponering Kombinasjon med andre stoffer gir økt effekt (eks permetrin og white-spirit) Arvelig toleranse (genetisk disposisjon) Forskjeller i toleranse for miljøforhold (genetisk polymorfisme)

Helseeffekter - akutt eksponering Vanlig å skille mellom helseeffekter av akutt og kronisk eksponering Effekter av akutt eksponering for pesticider er relativ godt kjent Mer uklart om effekter av gjentatt (kronisk) eksponering for lavere konsentrasjoner Effekter av akutt eksponering Fleste pesticider er nevrotoksiske ved akutt eksponering for høyere doser Helseeffekt avhenger av type stoff, mengde og hvordan eksponeringen skjer Effekter ved lav konsentrasjon Prikking i hud, spyttsekresjon, kvalme, skjelvinger, kramper mm. Effekter ved høy konsentrasjon, på kort og lang sikt Innen minutter: som for lav, opptil hjerterytmeforstyrrelse, koma og død 1-4 dager: muskelsvekkelse, kan være fatal ved lamming av pustemuskler 2-5 uker: redusert nervefunksjon – sanseforstyrrelse, nummenhet o.a. Lenge etter eksponering: svekket hukommelse og motorisk funksjon

Helseeffekter - kronisk eksponering Effekter av kronisk eksponering for lavere konsentrasjoner er vanskeligere å påvise Epidemiologiske studier mye brukt Mål: rangere personer ut fra relativ eksponering, ikke gi kvantitative mål Fleste studier har sammenlignet ulike grupper tilbake i tid (case-control-studier) Få studier har sammenlignet grupper f.o.m. nåtid (cohort-studier) Ofte sprikende resultater i studiene Kan skyldes praktiske vansker, ofte vanskelig å måle effektene i slike studier Lav forekomst av skader/sykdom Lang tid fra eksponering til effekt Uklar eksponeringshistorikk (hvilke stoffer, hvor mye/lenge og kombinasjoner?) Antall studier som viser negative effekter øker imidlertid Effektene kan deles inn i følgende hovedkategorier Nevrologiske effekter, kreft og forplantningseffekter (reproduktive)

Nevrologiske effekter Nevrologiske symptomer ved kronisk eksponering: Symptom prevalens Fleste studier viser symptomer på dette: hodepine, svimmelhet, pusteproblemer og motoriske, emosjonelle og sansemessige problemer Redusert kognitiv og psykomotorisk funksjon Vurdering av hukommelse, oppmerksomhet, romlig forståelse, reaksjonstid o.a. Fleste studier viser symptomer på dette Nevrodegenerative sykdommer Parkinsons: Økt risiko ved eksponering ALS (amyotrofisk lateralsklerose): Noen studier viser effekt, andre ikke Demens: Noen studier viser effekt, andre ikke Mest utsatt grupper Jordbruksarbeidere, arbeidere i kjemisk industri og sprøytepersonell

Pesticideksponering er anerkjent risikofaktor for kreft 25% av alle pesticider er potensielt kreftfremkallende 3000 tilfeller av kreft årlig i USA pga innendørs eksponering Sammenheng mellom kronisk eksponering og kreft hos voksne Lymfekreft (NHL), prostatakreft, bukspyttkjertelkreft Utsatt grupper: arbeidere i jordbruk, kjemisk industri og sprøytepersonell Sammenheng mellom kronisk eksponering og kreft hos barn Leukemi Hjernekreft Lymfekreft (NHL) Ewings sarcoma (kreft i bein- eller bløtvev) Nevroblastom (kreft i sympatisk nervesystem hos barn) Utsatte perioder: eksponering under graviditet, men også før befruktning og i barndommen. Eksponering i hjemmet nevnes også spesielt som risikofylt.

Sammenheng mellom kronisk eksponering og reproduksjonseffekter Andre effekter Sammenheng mellom kronisk eksponering og reproduksjonseffekter Spontantabort pga eksponering både før eller etter befruktning Tidlig fødsel Lav fødselsvekt Eksponering av far også av betydning for overnevnte Redusert sædkvalitet Kritiske faser: både kort tid før befruktning og under graviditet Andre mulige effekter av eksponering Svekkelse av immunforsvar? Endring av hormonelle (endokrine) funksjoner? Hudreaksjoner? Respirasjonsproblemer?

Eksponering for pesticider innendørs kan være et helseproblem Konklusjon Eksponering for pesticider innendørs kan være et helseproblem Ulike deler av befolkningen har ulik risiko Effekter av stoffer kan komme lang tid etter bruk Effekter av akutt eksponering for høye konsentrasjoner er godt kjent Mer usikkerhet rundt effekter av lavere eksponering over lengre tid Men, resultater om skadelige effekter synes øke Derfor: grunn til å være føre-var og etterleve substitusjonsprinsippet: ”… plikter å bruke det middel og den metode som gir minst skadevirkninger for miljø og helse og som kan føre til ønsket resultat” (Skadedyrforskriften § 3-2) Integrert skadedyrkontroll (IPM) – minimer bruk av pesticider