Kjemisk arbeidsmiljø offshore

Presentasjon om: "Kjemisk arbeidsmiljø offshore"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kjemisk arbeidsmiljø offshore
PILOTPROSJEKT Kjemisk arbeidsmiljø offshore

2 Organisering Prosjektgruppen: Janne Lea Sigvart Zachariassen
Prosjektgruppen: Janne Lea Sigvart Zachariassen John Arne Ask Hilde Nilsen STAMI v/Berit Bakke Organisering Referansegruppa: IE v/Harald Sjonfjell Fellesforbundet v/Bjørn Romsbotn SAFE v/Halvor Erikstein OLF v/Aud Nistov og Jakob Nærheim Norges Rederiforbund v/Kyrre Loen Norsk Industri:v/Vemund Digernes Lederne:v/Tom Lund NB – tidsfristen en stor utfordring – mest fordi næringens ”leveranser” ikke kommer inn i tide. AID gitt signaler om dette. Møte med STAMI 27.9 for endelig avklaring

3 Manglende eksponeringsdata
Næringen har begrenset dokumentasjon om eksponering og helserisiko. Dette gjelder både nåværende situasjon og historisk forhold. Årsakene til dette er sammensatte: I tidlig fase (1966 til 1980) var det mangelfulle kunnskaper og krav. Utover på 80- og 90-tallet har utvikling av kunnskap, regelverkskrav og etablering av styringssystemer bedret situasjonen Den norske tradisjonen innenfor yrkeshygiene har vektlagt kvalitative vurderinger framfor eksponeringsmålinger Næringen har hatt oppmerksomhet rundt et fåtall, antatt risikofylte arbeidsprosesser Ved antatt høy eksponering har selskapene prioritert tiltak framfor å dokumentere nivå med eksponeringsmålinger

4 Manglende eksponeringsdata
Historiske data innhentet gjennom kartlegginger er ofte ikke systematisert og vanskelig tilgjengelig. Dette medfører blant annet: Mangelfull eksponeringsinformasjon til bruk i utredninger ved mistanke om sykdom som kan skyldes eksponering for kjemikalier Beslutningsunderlaget for utførte tiltak kan være utilstrekkelig, slik at iverksatte tiltak ikke nødvendigvis gir ønsket effekt. Effekten av tiltak er vanskelig å kontrollere fordi en ikke har kjennskap til eksponeringsnivået før og etter tiltak I dag: spesifikke krav på kjemikalieområdet selskapsinterne krav til kjemisk arbeidsmiljø vernetjenesten og fagforeninger adresserer problemstillinger selskapene har relativt god tilgang til spesialkompetanse.

5 Konklusjon For å gi ett helhetlig bilde av eksponeringssituasjonen offshore er det behov for at industrien gjennomfører en eksponeringskarakterisering som omfatter alle relevante grupper, arbeidsprosesser og kjemikalier. Dette for å få informasjon om: Faktorer som påvirker eksponeringsnivå, og som kan benyttes til å iverksette og verifisere tiltak som reduserer helserisiko Eksponering som i kombinasjon med informasjon fra litteraturen kan danne grunnlag for studier om sammenheng mellom historisk/fremtidig eksponering og helseutfall Eksponeringskarakterisering som kan være et utgangspunkt for utredningen av pasienter, for å vurdere om det er en sammenheng mellom arbeid i offshoreindustrien og arbeidsrelatert sykdom

6 Konklusjon fortsetter….
I forbindelse med pilotprosjektet er det også identifisert en rekke kunnskapshull hvor det er behov FoU aktiviteter. Enkelte er spesifikke for offshoreindustrien, andre har overføringsverdi til landbasert industri. Kunnskapshull med overføringsverdi til landbasert industri: Metoder som kan gi en fullstendig karakterisering og kvantifisering av nedbrytningsprodukter i forbindelse med varmt arbeid og termisk dekomponering Eksponering for nevrotoksiske komponenter i sveiserøyk og utvikling av skader på nervesystemet Eksponering for ultrafine partikler, inflammasjon i lungene og utvikling av hjerte-kar sykdommer Det er i regi av næringen igangsatt FoU aktivitet for første kulepunkt ovenfor.

7 Konklusjon fortsetter….
Konklusjon fortsetter…. Kunnskapshull spesifikke for offshoreindustrien: Karakterisering av oljedamp og oljetåke Kunnskap om kortvarige høye eksponeringer - prosess Systematisk undersøkelse for å avdekke eventuelle effekter på respirasjonssystemet som følge av eksponering for oljetåke/oljedamp og støv fra tilsetningsstoffer i boreslammet 4. Kunnskap om avgiftningsmekanismer (toksikokinetikk) under hyperbare forhold til bruk for etablering av hyperbare grenseverdier. 5. Kunnskap om potensiell helsefare ved eksponering til kjemiske forbindelser fra mikrobiell forurensing under hyperbare forhold 6. Videreutvikling/nye kreftstudier med spesielt fokus rettet mot blod- og lymfekreft Det er i regi av næringen igangsatt FoU aktiviteter for 1, 4, 5, 6 av de ovennevnte problemstillingene. Normer Studier av hud symptomer og mekanismer for hud opptak

8 Veien videre Bjarne Håkon Hanssen inviterte berørte parter og Petroleumstilsynet til et møte 19. juni