Er målstyring i utdanningssektoren virkelig målstyring Er målstyring i utdanningssektoren virkelig målstyring? Offentlig sektor har stor frihet i valg av styrings- og ledelsesverktøy, men brukes verktøyene riktig? Åge Johnsen, professor i offentlig politikk NOLES-konferanse, Gardermoen, 5. februar 2014

Utdanningspolitiske (for)mål Dette er formelle (for)mål; hva er de uformelle målene? «Gangs menneske» Kunnskaper Ferdigheter Holdninger Effektivitet Fordeling (likhet og rettferdighet) Rettssikkerhet Legitimitet Åge Johnsen 5.2.2014 2

«Verdens beste skole» – inntil PISA-sjokket i 2001 Om styring «Verdens beste skole» – inntil PISA-sjokket i 2001 «Vi planlegger alltid for mye og tenker alltid for lite. Vi motsetter oss det å måtte tenke og avskyr fremmede argumenter som ikke samsvarer med det vi allerede vet eller ville ønske å tro.» Joseph A. Schumpeter, i forordet til 2. utgave av Capitalism, Socialism, and Democracy (1946) Åge Johnsen 5.2.2014 3

Hvilke resultater har den norske skolen? Åge Johnsen 5.2.2014 4

Hvordan reagerte offentligheten? Åge Johnsen 5.2.2014 5

Hvordan har det gått? Åge Johnsen 5.2.2014 6

Hvordan vurdere resultatutviklingen? Åge Johnsen 5.2.2014 7

Hvorfor interessere seg for mål- og resultatstyring? Penger, budsjetter, ressursinnsats og aktiviteter (verdikjedenes venstreside) får mye oppmerksomhet i politikken; behov for mer systematisk «høyresidetenkning», dvs styring av verdikjedenes resultater og virkninger Mål- og resultatstyring er et viktig effektiviseringsverktøy Mål- og resultatstyring mer kompleks enn det mange synes å tro Mange myter om resultatstyring Problem: «banalteori»  «vulgærøkonomi» … og er dessuten et krav til alle statlige virksom-heter Åge Johnsen 5.2.2014 8

Hvilke myter fins om mål- og resultatstyring? 1 Er nytt 11 Lære av de beste 8 Rituell styring 5 Er markeds-styring 2 Trengs ikke 9 Offentlig sektor ineffektiv 6 Blårussens verktøy 12 Politikkens abdikasjon 3 Nyliberalistisk 7 Er det samme som målstyring 10 Informasjon følges ikke opp 4 Passer ikke Åge Johnsen 5.2.2014 9

Hvilke forventninger knyttes til mål- og resultatstyring? Utfordringer «Resultatstyring må bygge på målformuleringer» Uvesentlige og kortsiktige mål «Politikerne må definere målene» Uklare og manglende mål «Målene må utformes som målhierarkier» For mange og detaljerte mål «Målformuleringene vil påvirke atferden» Juksing med målformuleringer og resultatmålinger «Resultatindikatorene må koples til målene» Rapporteringsvelde og mistillit Åge Johnsen 5.2.2014 10

Hvorfor er mål- og resultatstyring utbredt? Handler om rasjonalitet og styring Offentlig sektor stor og kompleks Omstilling innenfor offentlig sektor Handler om pragmatisme Prioritering Medvirkning Måling Er endringsrettet Vesentlighet Risiko Særpreg Åge Johnsen 5.2.2014 11

Hvorfor er mål- og resultatstyring omstridt? Mer kritikk av politikken enn av styring i seg selv som verktøy? Begrenset rasjonalitet medfører kritikk av informasjonsgrunnlaget Pragmatisme, åpenhet og medvirkning skaper diskusjon om iverksettingen og virkningene Endring skaper usikkerhet og motstand Ulike oppfatninger av, og erfaringer med, målstyring skaper forvirring Mer kritikk av praksis, som ofte kalles målstyring, enn av målstyring i seg selv som verktøy? Åge Johnsen 5.2.2014 12

Betyr målstyring forskjellige ting for ulike grupper? Samfunnsøkonomer: Formålsrasjonell styring Klare prioriteringer og mål Produktivitet og effektivitet Resultatvurderinger og evalueringer Bedriftsøkonomer og statsvitere: Mål- og resultatstyring (MRS) Målhierarkier Måling og rapportering Belønning og straff Ledelseskonsulenter: Målstyring og selvledelse (MBO, BMS) Målformuleringer Medvirkning Resultatorientering Formålsrasjonell styring Mål- og resultatstyring Målstyring og selvledelse Åge Johnsen 5.2.2014 13

Hva består resultatstyring av? Resultatmålinger ved å framskaffe relevante resultatindikatorer Sammenligninger av dataene ift a) mål, b) tidligere resultater eller c) andres resultater i analyser av produktivitet og effektivitet Rapporteringer av informasjonen i relevante og legitime organisatoriske og politiske sammenhenger hvor informasjonen vil bli diskutert og vurdert, og eventuelt gi grunnlag for tilbakeføring av informasjon for å kunne endre handlinger, målformuleringer og politikkutforming Åge Johnsen 5.2.2014 14

Hvilke oppskrifter for resultatstyring kan vi velge? Målstyring er resultatstyring, men ikke all resultatstyring er målstyring Modeller Oppskrifter Målstyring Målstyring og selvledelse Balansert målstyring Overvåking Verdikjedemodellen Blandet søking Sammenligninger Beste praksis Dataomhylling Blandingsmodeller Mål- og resultatstyring Sammenlignbare data Åge Johnsen 5.2.2014 15

Hva er målstyring og selvledelse? Peter Drucker 1954: Management by Objectives and self-control (MBO) Målstyring er å styre etter mål med fokus på resultater Formålet med målstyring og selvledelse Prioritere oppmerksomhet, oppgaver og ressurser for effektivitet Medvirkning for forankring Måling og rapportering for iverksetting og organisasjonslæring Målstyring består av tre prosesser: Målformuleringer Medvirkning Resultatvurderinger Andre vanlige navn: Strategisk planlegging Resultatorientert planlegging (ROP) Virksomhetsplanlegging (VP) Mål- og resultatorientert styring (MRS) Balansert målstyring (BMS) Åge Johnsen 5.2.2014 16

Hvorfor bruke mål i politikk og styring? Mål(styring) brukes fordi det forventes å påvirke atferd, resultater og virkninger I politikk er vi interessert i styrt (påvirket) endring («politikk er å ville») Mål (def.): beskrivelse av en framtidig ønskverdig tilstand Målsetting (def.): beskrivelse av en framtidig ønskverdig tilstand som virkning av et tiltak Hva skal endres? Hvor mye skal det endres? For hvem? Når? Hvordan kan under visse forutsetninger overlates til administrasjonen Målene må operasjonaliseres, og det er ikke alltid så lett eller fornuftig å gjøre i politikken… Åge Johnsen 5.2.2014 17

Hvorfor er «ulne» ‒ eller «hårete» ‒ mål så vanlige (og gode ting) i politikken? Typisk Komplekse mål Tvetydige mål Vage og tvetydige mål gir handlefrihet for å Unngå eller utsette konflikt (inkonsistens) Lage flertall (vinnende koalisjoner) Skape visjoner og legitimere Ta ære Unngå ansvar Hovedproblemer Motstand mot måling Politikk og beslutninger lite bygd på resultatvurderinger (lite «evidens») Mulige løsninger Frastøting (motstand) Frikopling (rituell styring) Løst koplede systemer (overvåking, sammenligninger, blandingssystemer) Samarbeid og gode hjelpere Åge Johnsen 5.2.2014 18

Hvordan utforme mål- og resultat-styringssystemer? Furutreprinsippet: Utforming etter virksomhetens egenart, vesentlighet og risiko Grantre-prinsippet: «Alle nevnt, ingen glemt» Åge Johnsen 5.2.2014 19

Hva er alternativene til mål- og resultatstyring? Politisk styring Dårligere kunnskapsgrunnlag og mer detaljstyring? Regelstyring Uklare styringssignaler, mer byråkrati og mindre fokus på resultater? Fagstyring Mindre åpenhet og mer særinteresser? Markedsstyring Dårligere og dyrere offentlige tjenester? Åge Johnsen 5.2.2014 20

Konklusjoner Resultatstyring er mer enn bare målstyring Mye kalles målstyring, men er politisk styring og/eller tiltaks-, aktivitets- eller detaljstyring Mål- og resultatstyring handler om medvirkning, organisasjonslæring og selvledelse Dårlige resultater får mye offentlig oppmerksomhet Alternativene til målstyring har også svakheter Utforming (og vedlikehold) av mål- og resultatstyringssystemer er viktig for å fremme ønsket atferd og oppnå gode virkninger Måling av verdiskapingsprosesser heller enn enkeltes prestasjoner Åpenhet, forankring og tålmodighet viktig Forsiktighet med å kople resultatindikatorer til finansielle belønningssystemer, spesielt på individnivå Minske detaljstyring (grantreprinsippet) og øke helhetsstyring (furutreprinsippet) Åge Johnsen 5.2.2014 21