”Selbuseminaret” Ambulante tjenester – i brukerperspektivet 2. – 3. november 2006 Sykehuset Innlandet Avdeling BUP døgn Hagen behandlingsenhet Anne Kirkeby.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Å kunne kommunisere om seksualitet
Advertisements

Unimed 1 Datainnsamling om basisenheten Forskningssjef Torleif Ruud SINTEF Helse Avdeling for psykisk helsearbeid Samling for akuttnettverk.
Individuelle planer Foreldrekurs 2005.
ROLLEN SOM BARNEANSVARLIG
Med forskning på timeplanen
Barns fortellinger ”Mamma bruker å slå han også, og han er bare tre år.” ”De slår og så kan det hende de begynner å blø, jeg vet ikke helt.. Men jeg hører.
Med forskning på timeplanen
Om barn og unges mulighet for medvirkning
KOR Klient- og resultatstyrt praksis – brukermedvirkning og effektiv hjelp - to sider av samme sak? Birgit Valla Psykolog, Stange kommune.
Kvinne på topp September2008.
Hverdagsrehabilitering
Dine sterke sider – slik andre ser dem
samhandlingsforum Brukererfaringer med samhandlingsreformen
Fagdag for barne- og ungdomsarbeidere Harebakken 20. november 2013
MI – Motiverende intervju som hjelpemiddel ved livsstilsendring
START. Debatt for mer mangfold, mer aktivitet og bedre demokrati i Norges største parti..
”Prosjekt selvbestemmelse” Nordmøre og Romsdal
Læring av uønskede hendelser – for bedre pasientsikkerhet
Mangfold og Likeverd Barn og kommunikasjon
Taushetsplikt og samarbeid i mellom kommunale etater
målet Hovedmål i PR modul 2 var å
VELKOMMEN TIL URO OPPLÆRING
Diagnostikk og behandling av rusmiddelavhengige
Prosjektskisse Status så langt…. November 2011
Hva hører du når du lytter? Hvem blir du når du svarer?
Systemisk tilnærming ved overgrep mot eldre - gjør den en forskjell?
Lotte-sykehjem – gammel vin i ny flaske?
ForVei-modellen Workshop Linda T. Sørensen
Primærmedisinsk verksted Senter for Helse, Dialog og Utvikling (PMV) Sverresgt. 10, 0652 Oslo tlf.:
”Jeg har ikke gjort leksene mine-min mor fikk kreft i går” Hvem ser og hvem tar ansvar når barn blir pårørende? Randi Værholm, spesialrådgiver i Kreftforeningen.
IPS Molde Individual Placement and Support
Individuell bevisstgjøring Dine styrker – slik andre ser dem
Stjørdal 25. oktober Hvorfor prioritere? Alle kan ikke få hjelp samtidig Det er viktig at de med høyest alvorlighet og som har høyest nytte kommer.
Avdeling for sosionomutdanning
Utestengning - den største trusselen mot menneskers helse Russeminar – Komité for helse og sosial 22. januar 2008 Anne Loennechen Leder Strax-huset, Bergen.
eksempel problemstilling
Den vanskelige samtalen Rusforum i Nord-Østerdal
Grunnleggende brukermedvirkning Lysark til studieplan Sosialpolitisk påvirkningsarbeid – Mental Helse Studieplannummer
 Sosialtjenestens ansvar etter LOST § 6-1 og § den sier at det koordinerende arbeid i forhold til rusmisbrukere er tillagt sosialtjenesten. - §
Vettre 2.februar 2011 Guro Øiestad.
Tvang eller frivillighet
Foreldregodkjenning av fosterhjem
Erfaringer fra pårørende arbeid ved SVDPS
Samkommunestyret – Kunnskapsløftet v/Tone Volden Rostad Kunnskapsløftet er en ny og omfattende reform av hele grunnopplæringen. Visjonen er å.
Møte med det norske arbeidsmarkedet.
Lederens rolle i systematisk etikkarbeid og noen erfaringer…. Sandefjord, Stokke, Larvik Kommune Larvik, Leni Klakegg, KS.
Gruppe for seponering av B-preparater
Etter TV-aksjonen Hovedmål for TV-aksjonen Økt åpenhet og forståelse Livskvalitet og deltakelse Forskning som kan bidra til å løse demensgåten.
Tillitsvalgtes medvirkning i budsjettarbeidet
Ungdomsrådet Av ungdom, for ungdom CP konferanse 30 jan 2015.
Støttekontakt til personer med demens
Taushetsplikt og samarbeid i mellom kommunale etater
Etiske dilemmaer i en leders hverdag
FAMILIEHJELPA I STANGE KOMMUNE
Bakgrunn RISKBA prosjektet i Bydel Ullern
ET HELHETLIG OG TILPASSET TILBUD TIL RETT TID
Deltakende læring.
Hvorfor SEPREP/FACT I BYDEL GAMLE OSLO Sundvolden
Problemløsning.
Kvalitetskonferansen 5.nov Prosjekt i Forbetringsprogrammet SLUTTRAPPORT «Behandlingslinjeprosjektet» Psykisk helsevern for barn og unge.
Brukerundersøkelse i barnehage Rælingen kommune Februar-mars 2016 Overordnet rapport for Petrine barnehage.
Drømmehjelpa – finnes den? God hjelp i et brukerperspektiv Samfunnsdagen 7. juni Faglige rådgivere Anne B. G. Fjelnseth og Gry Strøm.
Samvalg i målavklaringsprosessen under rehabiliteringen Sykehuset Innlandet HF, Divisjon Habilitering og rehabilitering Fagråd 2011.
Nye power points Alta 30/11 og 1/ BOKTIPS Arkowitz, Westra, Miller & Rollnick; Motivational Interviewing in the Treatment of Psycological Problems,
1 STATUS PROSJEKT PSYKISK HELSE OG RUS Overordnet samarbeidsutvalg 7. desember 2015 Prosjektleder Kari Engen Sørensen.
Oppfølging av kompetansestrategi… Bruk av resultatledelse i arbeidet med Kompetanse for Mangfold Tiller 9. og 10. februar 2016.
Brukermedvirkning i praksis – bruk av FIT
Erfaringer og utfordringer ved etablering av prosjektet «Mu eallilan eallin – Guovdageainnu modellen» Kari Johanne Johannessen, VIPS-veileder Britt.
Psykososialt skolemiljø
FIT: Feedback informerte tjenester
Utskrift av presentasjonen:

”Selbuseminaret” Ambulante tjenester – i brukerperspektivet 2. – 3. november 2006 Sykehuset Innlandet Avdeling BUP døgn Hagen behandlingsenhet Anne Kirkeby Inger Lise Berg Tove Huggins

Hvorfor ambulante tjenester? •Hva skjedde? •Ny inntakspraksis – drøftingssamtaler •Foreldre og barn medvirker i - utforming av tiltak og tilnærming - evaluere om hjelpen er nyttig/fører behandling til ønsket endringer - justeringer og endringer underveis - når og hvordan behandling avsluttes

Ambulante tjenester på Hagen •Endringsarbeid på arena klienten opplever som nyttig •Ulike former for tjenester utenfor institusjon •Flytting av ressurser og kompetanse •Terapeut følger saken uavhengig av tiltak •Ambulant tjenester er integrert i det øvrige tilbudet

Hvordan tilrettelegge for brukermedvirkning i ambulante tjenester?

Hvordan evaluere om det vi gjør sammen med barn og foreldre er nyttig for dem Gjennom barn og foreldres tilbakemeldinger Feedback-kultur

•Drøftingssamtaler •Deltakelse i møter •Evalueringsmøter med reflekterende prosesser •Team •Arbeidsgrupper •Klientens vurderinger underveis •Tilbakemeldingsskala •Justering av tiltak underveis

Klientstyring – konsekvenser for Hagen •Fleksibel bruk av metode •Fleksibel bruk av ressurser •Fleksibel bruk av behandlingsarena •Fleksibel bruk av tid •Tilpasse tilnærming i stil

Å spørre barnet om råd

Hvordan få informasjon om at det vi gjør er nyttig for klienten? Duncan, Miller og Sparks tilbakemeldingsskalaer En systematisk måte å sikre at vi er på rett spor. Vurdering av behandlingsalliansen.

Endringsskala •Mor til Bernt

Endringsskala •Erling

Tilbakemeldingsskala – Åpner for at barn får uttrykke seg •Konkret og visuell i utformingen. •Kreative måter å uttrykke seg på. •Uttrykksmiddel for barn med få ord. •Når barnet ikke vil fortelle med ord.

Hva sier barnet om tilbakemeldingssskala? ”Skulle ikke jeg hatt skala i dag?” ”Hent skalaen til meg, så skal jeg fortelle hvordan jeg har det.” ”Det nytter å si ifra.” ”Dette er viktig for meg.”

Hvordan opplever barna å være i en feedback-kultur? Opplever seg som betydningsfulle. Opplever å bli hørt og tatt på alvor. De virker mer motivert når de opplever å ha reell innflytelse. Økt bevisstgjøring av livskvalitet og egen kompetanse. Kan gi opplevelse av håp.

Effektivt psykisk helsearbeid med barn •Hagen behandlingsenhet to femårsperioder •1990 – 1994 •2000 – 2004

Pasienter 1990 – 1994

Pasienter

Pasienter 1990 – 1994 og 2000 – 2004

Pasienter fordeling av institusjons - og ambulante tiltak

Pasienter Dag/døgn og ambulant

Tiltak 2005 for Hagen Behandlingsenhet Antall tiltak pr. år

Hvorfor økte aktiviteten? Noen kommentarer •Klientstyrt og resultatstyrt behandling har ført : –Terapeutiske tilbud tilpasses det enkelte barn; mer virksomme tiltak –Virksomme tiltak; effektiv behandling –Effektive tiltak fører til kortere behandlingstid; flere barn får hjelp

Klientstyrt og resultatstyrt behandling •Organisk - planlagt økt effektivitet –Det var ideologiske og verdibaserte holdninger fremfor administrative tiltak som var foranledningen til økte aktivitetstall