Eksperter i Team – Landsby nr 50 HJEM I FARE! Hvordan takler vi naturfarer? Fasilitatorteam: Ivar Berthling, HjemmesideHjemmeside.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Naturpåkjenninger og konstruksjonssikkerhet
Advertisements

5 Kultur.
Retningslinjer for klubben – og foreldrevettregler
Argumentliste for at vi internt i LTL bedrifter skal kreve at NSAB blir benyttet NSAB er en nordisk avtale inngått mellom 8 parter. Partene er de fire.
Normer, verdier og holdninger
Å være eller å drite i været
May Britt Drugli Førsteamanuensis, RBUP, NTNU
Ny satsing - skredforebyggende arbeid i Norge
KIRKENS NØDHJELPS FASTEAKSJON 2010
Konsekvensenes tid Ola Skaalvik Elvevold Stavanger, 28. april 2014.
Klima Klimaendringene er farlige, urettferdige og allerede i gang
KOMMUNER I INNKJØPSSAMARBEID
Humaniora og næringsutvikling Dekan Kathrine Skretting Det humanistiske fakultet NTNU.
Juridisk forskning for klimatilpasning Steinar Taubøll.
Rehabilitering innen psykisk helsevern Midt-Norge Brukerkonferansen november 2013 Laila H. Langerud.
KIRKENS NØDHJELPS FASTEAKSJON 2010 Naturkatastrofer rammer alltid fattige hardest. Klimaendringene fører til mer flom, tørke og ekstremvær. Din innsats.
næringens samfunnsrolle
Levende HMS-system – hva betyr det i praksis?
Håndverk Tro Makt Symbolikk Noe å leve av? Identitet Periode Stil Funn
Risikovurdering av endret ekstremvær
Introduksjon til samfunnsgeografi SGO 1001
v/ Merethe Skaug Sørensen
Det gode arbeidsmiljø; Arbeidsmiljøloven som rettesnor
En utbyggers perspektiv
- turnusfysioterapeut Ellen Christine Teigmo Johansen
Utdanningsforbundet Trondheim
Kystsoneplanlegging Kystsoneplanlegging(iKyst) Et felles forskningsprosjekt mellom NFH, UIT og NTNU/SINTEF samt 9 andre samarbeidende institusjoner.
IKP – basert på risiko- og sårbarhetsvurderinger i egen virksomhet
IKP basert på risiko- og sårbarhetsanalyser i egen virksomhet
Konstruksjoners sikkerhet
Nils Marstein Riksantikvarens rolle i byggesaker.
Å være eller å drite i været -om å skape et rettferdig klima.
Bærekraftig utvikling - miljø
HORDALAND MUSIKKRÅD Konferanse for lokale musikkråd Bergen, 12. – 13. mars 2010.
ABRAHAM MASLOW (BILDE).
Indonesia NLM har vært i Indonesia siden 1975 og arbeider nå med prosjekter innen evangelisering og bistand.
Regnskogen Vær De frodige skogene i sør-vest er avhengige av høye temperaturer hele året og mye nedbør. Regnskoger i tempererte soner trives mellom Stillehavet.
M. kort viktig ellers minst fortsatt opp veien.
Regionalplan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene og Setesdal Austhei = Heiplanen Hva, hvorfor, litt hvordan. Muligheter.
Endringer i flomforhold og vannføring Modeller – kunnskap, men ingen fasit Hege Hisdal …. når forskningsresultater skal brukes i forvaltningen ……… …. et.
Kjønnsrelatert forfølgelse Vikram Kolmannskog, Juridiske Fakultet, UiO, 2010.
Peace Research Institute Oslo Fordommer Fordummer Oslo, 23. november 2010 Rojan Ezzati.
Introduksjon til samfunnsgeografi SGO 1001
De 222 mest brukte ordene i det norske språket..
Politisk arbeid i NEF. Bakgrunn SSE står ikke i umiddelbar fare for å bli lagt ned. Foreligger forslag om samlokalisering av hele OUS på Gaustad i 2025.
Foreløpig program: Kl. 9:45 Innledning (Møteleder) Varsling - utfordringer Kl. 9:50 Ekstremvær og varsling – en stor utfordring! John Smits, MET Kl. 10:10.
FAKTA om kommunedelplanen som Nore og Uvdal, Sigdal og Rollag har utarbeida i en parallell prosess til verneprosessen for Trillemarka - Rollagsfjell Kommunedelplanen.
Hvilke leger trenger samfunnet i fremtiden, og hva kan det bety for utdanningen av dem?
Utfordringer ved å planlegge for et klima i endring – hvordan få til koordinering og kunnskapsoversettelse? Gro Sandkjær Hanssen Norsk institutt for by-
Likeverd som prinsipp, utfordringer og muligheter Pedagogiske konsekvenser for likestillingsarbeid og toleransebygging i barnehager (og ellers) Forelesning.
ROS-analyse.
Naturforvaltning i øvings- og skytefelt 165 Lov om vern av natur Bilde/figur (slett boksen før du setter inn bilde). Spillende tiur og to røy på leiklokalitet.
ROS-analyse i arealplanlegging NIFS- Dp. 3.3 Ved Jan Otto Larsen Statens vegvesen.
1 Innledning på plankonferansen Utbygging av IC-triangelet innen sammen om bedre og mer effektive planprosesser.
Mandal kommune Utkast til nye etiske regler For ansatte og folkevalgte i Mandal kommune Vilhelm Lunde Holme –økonomi.
Ambulansepersonell og truende / farlige situasjoner Innlegg Nils Jul Lindheim.
I de fleste samfunn blir godene i dag fordelt på to måter: Fordeling gjennom offentlige budsjetter, der politikeres prioriteringer og vedtak står sentralt.
Samfunnsviternes miljøpolitikk. Samfunnsviterne og Akademikernes klima- og miljøpolitikk Samfunnsviterne slutter seg til Akademikernes klima- og miljøpolitiske.
Samfunnssikkerhet i ny plan- og bygningslov Geir Henning Hollup Fylkesmannen i Østfold.
Naturskadeloven – de neste 50 år ! Utredning av ny naturskadelov Seniorrådgiver Tron R. Bøe Statens landbruksforvaltning.
Velferdsteknologi.
Mulig.
«By og fjell – moderne bosetting som grunnlag for utvikling og økt verdiskaping i Lillehammer og Gudbrandsdalen» Om Byregionprogrammet – aktører, samarbeid,
Super-helt!.
Superhelt!.
Hjelp og bistand fra Norsk Landbruksrådgiving, NLR øst
Tverrfaglige tema.
Av direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
3. samling - Klimatilpasning
Utskrift av presentasjonen:

Eksperter i Team – Landsby nr 50 HJEM I FARE! Hvordan takler vi naturfarer? Fasilitatorteam: Ivar Berthling, HjemmesideHjemmeside Aleksander Kjønnerød: Christina Skaftnes:

Bakgrunn •Vi oppfatter gjerne våre hjem som en trygg oase. Men til stadighet blir vi påminnet at det ikke alltid er slik. •Naturfarer representerer én av flere faktorer som setter hjem i fare, og i de fleste områder av verden vil naturlige prosesser som vulkanisme og jordskjelv, skogbrann, ekstremvær (vind, stormflo, flom) og ras bidra til å ødelegge liv og verdier knyttet til våre levesteder. •I lys av globale klimaendringer og et antatt varmere, våtere og villere klima i Norge, er det all grunn til å tro at vårt eget samfunn vil kunne møte økte ufordringer knyttet til naturfarer i årene som kommer.

Sårbarhet •Et samfunns sårbarhet overfor naturfarer vil være avhengig av hvor godt samfunnet er organisert. Allikevel viser hendelser de siste årene både nasjonalt og internasjonalt at –det ikke er mulig å forvalte bort naturfarer –arealplanlegging ikke nødvendigvis har ivaretatt hensynet til naturfarer godt nok –godt organiserte samfunn kan stå dårlig rustet mot store hendelser

Ønske: minimere sårbarhet •Et opplagt ønske fra samfunnets side vil være å minimere sårbarheten overfor naturfarer. Dette kan innebære tiltak som –samordning av overordnet ansvarsforhold knyttet til kartlegging av naturfarer, planlegging mot, og varsling av ekstreme hendelser –endrede rutiner for arealplanlegging, eller i ytterste konsekvens tvangsflytting? –endrede standarder for bygninger og infrastruktur –overvåking og eventuell varsling på lokalt nivå, slik som automatisk stenging av veier og evakueringsplaner for boligområder

Individ og samfunn •For individet står hjemmet i fokus. Dette fokuset er imidlertid sjelden bare knyttet til en risikovurdering, det er flere konflikter knyttet til –økonomiske verdier (verdifull eiendom kontra farlig beliggenhet) –tilhørighet (hus reises på ny etter rasering) –helse (hvordan er det å leve med fare?) –kunnskap (er naturfarer kjent, og vil vi vite om dem?). •Dette gjør at implementering av tiltak på lokalt nivå kan være konfliktfylt. •Et uttrykk for denne konflikten er det faktum at det har vært lagt større press på politikere/forvaltning om rassikring av veier, kontra sikring av hus, og langt større summer er blitt brukt for å sikre veistrekninger enn boliger.

Problemstillinger og case studies •I Norge er det for tiden mye aktivitet når det gjelder kartlegging av og planlegging mot naturfarer. Det er derfor flere mulige case studies: –Store fjellskred: Åknes-TafjordprosjektetÅknes-Tafjordprosjektet –Flomsonekartlegging: FlomsonekartprosjektetFlomsonekartprosjektet –Kvikkleireskred: LeirskredprosjektetLeirskredprosjektet •Eksempler på problemstillinger som kan studeres er varsling, overvåking, arealbruk og planlegging, forbygningstiltak, tilhørighet og lokal respons knyttet til naturfarer. •Til dette trenger vi geologer, geografer, ingeniører, arkitekter, humanister, samfunnsvitere, psykologer……

Samarbeidspartnere •Norges vassdrags og energidirektorat •Åknes-Tafjordprosjektet