Bruk av velferdsteknologi – Hvor trykker skoen?

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hva skal jeg snakke om •Bakgrunn NAKU •Hovedoppgaver •Prosjekter •Kommende prosjekter •NAKU trenger referansegruppe.
Advertisements

Individuelle planer Foreldrekurs 2005.
Nye oppgaver for ergoterapeuter i kjølvannet av Samhandlingsreformen
Behov for forskning og utvikling knyttet til brukerinvolvering i offentlige IT-prosjekter Asbjørn Følstad, SINTEF IKT Oslo, 10. juni, 2004.
Individuell Plan Palliasjon
Høyere livskvalitet -færre bekymringer. Ny teknologi – nye muligheter Eiere: Konseptutviklingen startet våren Tryggere Hjem AS ble stiftet:
Bruk av GPS for personer med demens – erfaringer fra Trygge spor
AVLASTNING Melhus
Ideseminar Universell utforming, miljø og bærekraft Kreativitet og nytenkning Sagene samfunnshus, 6 -7 desember 2005 Utfordringer og bakgrunn for seminaret.
Deltasenteret Foto: Einar M. Aslaksen
PhD on Track – testmetodikk når målgruppen involveres Andrea Gasparini, Universitetsbiblioteket i Oslo Ingrid Cutler, Universitetsbiblioteket i Bergen.
Status for iverksetting av velferdsteknologi i Helse og omsorg
N orges mest framtidsrettede fagskole, der fagmiljøene møtes og kompetanse utvikles SAMHANDLIGSREFORMEN Pål Storå avd.leder helsefag fagskolen.gjovik.no.
Gode velferdstjenester i fremtiden NHO, 28. november 2013 Kristin Vinje.
Finansbyråd Kristin Vinje, 4. juni 2013
Opplæringstilbud rettet mot pasienter og pårørende Nasjonal kursdatabase.
Kan teknologi erstatte hender?
HTV- konferanse 5. – 6. desember 2011
12. september 2012 Samlingssjef Britt Rakvåg Roald
Kari Reine, mor og jurist Landskonferansen om Down Syndrom 2012
Samhandlingsreformen og nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Møteplass: Allmennhelse 13. Mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
Jeg vil bo hjemme så lenge jeg kan! Et besøk i fru Paulsens leilighet
– en betingelse for aktivitet
Demensteam Lier Kommune
Norsk Ergoterapeutforbunds lederseminar De nye helsetjenestene Mette Kolsrud Forbundsleder i Norsk Ergoterapeutforbund.
Velferdsteknologi og ergoterapi
Skien kommune.
Som bakteppe i arbeidet ved Voksenhabiliteringstjenesten
Et utfordrende - men spennende samarbeid mellom pårørende og helsepersonell Offentlige dokumenter om samarbeidet ml helsepersonell og pårørende v/Hanne.
Naturfagsenteret NRLU Levanger 2. februar 2006
Fysisk aktivitet, folkehelse og samhandling
SMIL – styrket mestring i livet Oslo,
Hvorfor satser Forskningsrådet på Innovasjon i offentlig sektor? Sogndal Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør.
Folkehelse og universell utforming
Velferdsteknologi i Værnesregion Boligkonferansen 2014 innlegg 8. Mai
Geriatrisk ressurssenter – en del av Samhandlingsarena Aker –
Hverdagsrehabilitering Del 1 Hverdagsrehabilitering – hva er det?
Høstkonferansen 2014 Kløveråsenseminaret
SAMBA småbarnsteam - sammen om barna –
Fritid med Bistand.
Virtuell avdeling et nødvendig bindeledd i oppfølging av den utskrevne multisyke eldre pasienten?
En vital arena for 60+ møteplass | aktiviteter | informasjon | helse
Trådløs kulturby Andy Pham Damir Nedic Amund Letrud Ruben Vijayaroopan Sivarajah Espen Olsen.
Hei mitt navn er HH og velkommen
Hvorfor denne undersøkelsen? MORTEN LIE , Næringslivets hus, Frokostmøte LEP / DiBK 1.
Stavanger kommunes satsing på Velferdsteknologi
INFORMASJON OM ELDREOMSORGENS ABC
OMSORG 2020 Omsorg 2020 er regjeringens plan for omsorgsfeltet – Prioritere områder i omsorgsfeltet – Styrke kvaliteten og kompetansen.
Varslings- og lokaliseringsteknologi « Samarbeid om velferdsteknologi på Agder 2016» Gro Anita Fosse Rådgiver eHelse og velferdsteknologi HELSE OG SOSIAL.
1 Samhandling rundt den eldre pasienten fra et kommune- perspektiv Tove Røsstad, IIIC, Høst 2012.
H jelpemiddelformidling lokalt hjelpemidler og tilrettelegging Denne presentasjonen finnes på vår hjemmeside Finnes under
Teknik & demens i Norden. Mål Samle kunnskap om hvordan kognitive hjelpemidler kan være til nytte for personer med demens og deres pårørende i dagliglivet.
FOLK Et femårig regionalt kultur- og helseprosjekt hvor kulturelle aktiviteter benyttes som virkemiddel i folkehelsearbeidet ( – ).
Skien kommune. Mål Nye løsninger ved bruk av velferdsteknologi skal bidra til at den enkelte bruker kan oppleve økt trygghet, mestring og livskvalitet.
Velferdferdsteknologi – Hva er det helhetlige bilde? Velferdsteknologiseminar 19. november 2015, Honne konferansesenter Åshild Sæther Engen, Terningen.
Praksisnær omsorgsforskning Maren Sogstad Leder, Senter for omsorgsforskning, Østlandet.
Drammen 30. september 2016 Bjørg Th. Landmark Velferdsteknologiens plass i helsetjenesten Hvilke refleksjoner gjør du deg i forhold til ordet velferdsteknologi?
Prosjekt vår 2016 Samlokalisering av allmennlegetjenester og kommunale helse- og omsorgstjenester Økt tjenestekvalitet?
Velferdsteknologi.
VELFERDSTEKNOLOGI I SØR-ØSTERDALEN
Asbjørn Følstad, SINTEF IKT Oslo, 10. juni, 2004
Bjørgene omsorgssenter undervisningssykehjem
Statusrapport Velferdsteknologi
Erfaringer og utfordringer ved etablering av prosjektet «Mu eallilan eallin – Guovdageainnu modellen» Kari Johanne Johannessen, VIPS-veileder Britt.
Berit K. Teige, forskningssjef/seksjonsleder FIU
Innovation Camp Terningen Arena 17. – 18.april 2013
Hva er kommunenes utfordringsbilde ? Perspektiver fra Lindås kommune
Selvstendig, trygg og aktiv med GPS i Larvik
Lover og forskrifter Kort introduksjon til modulen.
Nasjonalt velferdsteknologiprogram
Utskrift av presentasjonen:

Bruk av velferdsteknologi – Hvor trykker skoen? Sigrid Aketun, ergoterapeut ved GERIA og Almas hus Demenssykdommer er er økende utfordring for helse og omsorgstjenestene fordi det i årene som kommer blir langt flere eldre som har demens og fordi omsorgen er krevende for familiene og kostbar for samfunnet. Personer med demens kan leve et godt og verdig liv selv om tilstanden forverrer seg jevnt og trutt. Om lag halvparten av de om lag 70 000 personer med demens bor hjemme og rundt halvparten av disse mottar kommunale helsetjenester. Teknologirådet slår fast i rapport fra 2009 at det blir mangel på arbeidskraft i helsesektoren i årene fremover. Dette stiller samfunnet overfor store utfordringer når det gjelder hvordan man best legger till rette for et verdig og mest mulig selvstendig liv for personer med demens og deres pårørende. Det er behov for forskningsbasert kunnskap om hvordan man kan støtte og avlaste omsorgsarbeidet bla med velferdsteknologi. GERIA har erfart at det er utfordrende å formidle kunnskap og kompetanse på en slik måte at den blir brukt og får praktiske konsekvenser for den enkelte bruker.

Almas hus – velferdsteknologisk senter Oslo kommune Helseetaten Geriatrisk ressurssenter Almas hus – velferdsteknologisk senter Sigrid Aketun, Ergoterapeut Nett-adresser: geria.no og almashus.no

Almas hus, en kunnskapstjeneste ved Geriatrisk ressurssenter Leiligheten inneholder: Demensvennlig utforming Aktuell velferdsteknologi Flere leverandører Simulere problemstillinger Individuell tilnærming Tjenesten består av: Demonstrasjons og opplæringsarena Nettverksarbeid i Oslo og nasjonalt Arena for dialog/ produkt utvikling Nettside med ”Hva kan hjelpe?” Deltar i forskning Samarbeider med: Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Velferdsteknologi og Hvor trykker skoen? Et RFF forprosjekt i 2011: Almas hus- hvordan kan hjelpemidler og velferdsteknologi være en del av en helhetlig omsorgstjeneste for personer med demens I samarbeid med Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, SINTEF Teknologi og samfunn og IFI - Institutt for informatikk Oslo Medtech Rapporten Hvor trykker skoen? presenterer resultater fra forprosjektet Det er behov for forskningsbasert kunnskap om hvordan man kan støtte og avlaste omsorgsarbeidet bla med velferdsteknologi. vi ble oppfordret av byrådsavdelingen til å søke midler fra RFF og i 2011 gjennomførte kommunen ved GERIA et forprosjekt i samarbeid med forskningsinstitusjoner og næringslivet. Oslo Medtech Oslo Medtech er en klynge bestående av bedrifter, sykehus, investerings-. kunnskap og forskningsinstitusjoner som fokuserer på medisinsk teknologi og innovasjon. Rapporten er skrevet av Torhild Holthe ved ……., Lisbet Grut ved…… Sidsel Bjørneby konsulent ved GERIA og meg selv.

Prosjektets målsetning Få kunnskap om behov Få oversikt over løsninger som finnes, fungerer og brukes Identifisere problemer og barrierer Få kunnskap om hva som må styrkes og utvikles mht kompetanseutvikling og samhandling knyttet til velferdsteknologi og demens

Definisjon av velferdsteknologi Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltagelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, som styrker den enkeltes evne til å klare seg i hverdagen til tros for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte for pårørende og bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon (NOU 2011:11, kap7 s 99) Ut fra dette kan velferdsteknologi forstås som metoder som former menneskets praksis med det formål å øke menneskers velferd. I dagligtale opereres det gjerne med et skille mellom (om enn kunstig) hjelpemidler og teknologi ved at hjelpemidler assosieres med rene gjenstander og teknologi assosieres med gjenstander som er digitale eller elektriske og inneholder kommunikasjons mesige aspekter.

Metode Litteraturoversikt Fokusgruppeintervjuer Søk i ulike databaser Fokusgruppeintervjuer 26 personer Individuelle intervjuer 7 personer Pårørende til personer med demens Ansatte i bydel og sykehus ledere i bydel og sykehus

Resultater fra litteraturoversikten Kunnskap om effekten av teknologisk assistanse for personer med demens er begrenset (Kunnskapssenteret 2011) Tilrettelegging ved hjelp av teknologi må gjøres individuelt (Rosenborg 2009, Lancioni 2010, Holthe 2012 mfl) Lite kunnskap om hvilke hjelpemidler som finnes (Lancioni 2010, kunnskapssenteret 2011) Kunnskapssenteret har sett på Tiltak for å støtte pårørende til hjemmeboende personer med demens Flere studier viser eksempler på løsninger: verbale påminninger tilpersonene med demens Teknologi som regulerer områder i boligen som kan være til far for personen med demens Hjelpemidler som reduserer pårørendes usikkerhet for om personen går ut om natten Hjelpemidler for å holde orden på dagen/avatler Mangel på bevissthet om de muligheter teknologi og annen tilrettelegging kan gi når det gjelder å støtte personer med demens og deres pårørende i hverdagen. Dette gjelder både helepersonell, utviklere og produsenter.

Erfaringer fra intervju med pårørende og fagpersoner Liten kunnskap om hva velferdsteknologi kan være og om hvilken nytte det kan gi Pårørende går lenge uten hjelp og vegrer seg når hjelp tilbys Både brukere og fagpersoner mangler informasjon om muligheter som finnes Rutiner og samarbeid i hjelpemiddelformidlingen synes uklar og oppleves treg

Konklusjon Stort behov både for kunnskap om praktisk tilrettelegging av hverdagen for personer med demens om gode modeller for kunnskaps- og kompetanseoverføring til hhv fagpersoner i demensomsorgen, til personene med demens og til pårørende og til næringslivet.

Almas hus fra ALMA permen til Almas hus Et velferdsteknologisk senter med visning- og simuleringsleilighet I tilknytning til et ressurssenter og bemannet med fagpersoner ALMA hjelpemiddel informasjon på papir i perm og på internett i 2007 MEN Studietur til Dementia Services Development Centre i Stirling i Skottland Nå etablert i GERIAs lokaler i Samhandlingsarena Aker 10% stilling fra Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Visjon for Almas hus ”Døråpner” til bruk av velferdsteknologi Ta på og se i funksjon Individualisert tilnærming Gjelder både demensrammede, helsepersonell og planleggere og beslutningstagere

Målgrupper Helsepersonell Beslutningstagere Personer med demens og deres pårørende Helsepersonell Beslutningstagere Med diagnose og uten Med kognitiv svikt Arkitekter og Interiørarkitekter Planleggere og utviklere Forskningsmiljøer Studenter Andre interesserte

Innhold Demensvennlig fysisk miljø Varsling Hjelpemidler Smarthus installasjon Trådløse løsninger Hjelpemidler universell utforming forståelige og tydelige omgivelser fokus på sikkerhet, bruk av farger og kontraster vekt på gjenkjenning og hjemlighet samarbeid med Norsk Teknologi en bransje forening produkter fra flere leverandører plassert naturlig i miljøet ingen fast utstilling, men tas frem ved besøk

Eksempler på aktivitet Besøkspakker Kurs og seminarer Forskningsprosjekter Arena for dialog mellom brukere, forskere, utviklere, leverandører og andre Nettverk for visningsmiljøer Nettside

Velkommen tilbake til Almas hus