Utkast til ny MRSA-veileder Hva er nytt? Petter Elstrøm Rådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for infeksjonsovervåking

Disposisjon Forekomst av MRSA i Norge Mål og prinsipper Tiltak i sykehus Tiltak i sykehjem Tiltak utenfor helseinstitusjoner Økonomiske forhold

MRSA i verden Grundmann H et al. Emergence and resurgence of meticillin-resistant Staphylococcus aureus as a public-health threat. Lancet. 2006 Sep 2;368(9538):874-85

MRSA i Norden

MRSA i Norden Insidens per 3. kvartal, 2005 – 2007

MRSA i Norge Antall fordelt på diagnose, 1995 – 2006

MRSA i Norge Antall fordelt på diagnose, 3. kvartal 1995 – 2007

MRSA i Norge Antall i og utenfor helseinstitusjon, 1995 – 2006

MRSA i Norge Antall i og utenfor helseinstitusjon, 3. kvartal 1995 - 2007

Klinisk bilde ved meldte tilfeller i 2005 og 2006 Bærertilstand 198 271 Sårinf./abscess Urinveisinf. Pneumoni Osteomyelitt Artritt Meningitt Sepsis Annet/ukjent 215 15 3 2 1 26 273 19 9 23 Totalt 460 603 44 % 90 % 46 % 3 % 2 % Meldte funn av MRSA i blod og spinalvæske 1995 -2006 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 1 2 5 3 4 7 10

Konsekvenser av økt forekomst Flere alvorlige MRSA-infeksjoner Vanskeligere å behandle Flere komplikasjoner og dødsfall (hos tidligere syke) Endret antibiotikabruk Førstevalg av AB må ta høyde for MRSA Økt resistens hos både stafylokokker og andre bakterier Kostbart Økte utgifter til antibiotika Økt liggetid

Mål med MRSA-tiltakene MRSA skal ikke bli endemisk ved norske sykehus eller sykehjem Særlig virulente og spredningsdyktige MRSA-stammer skal ikke bli endemiske i Norge

Viktige prinsipper Ikke forsinke nødvendig undersøkelse og behandling Ikke gå ut over de hjemler man har i lovverket Ivareta autonomi og integritet Følge krav i forhold til saksbehandling Ikke unødig begrense folks liv Nødvendige tiltak skal være gratis for pasienten(?)

Tiltak i sykehus Sentrale tiltak Screening ved innkomst og før arbeid Isolering av pasienter med MRSA Arbeidsrestriksjon for personale med MRSA Sanering av MRSA-positive

Tiltak i sykehus Noen detaljer Utvidede kriterier for screening I en risikosituasjon siste 12 mnd Samme husstand/nær kontakt med MRSA-pos. Helseinstitusjon/helsetjeneste utenfor Norge (inkl. Norden) Trangboddhet/dårlig hygiene UFB, asylmottak, fengsel, utenlandske barnehjem > 3 mnd sammenhengende i utlandet Tidligere i livet fått påvist MRSA (Vedlegg 2. Flytskjema for screening og isolering)

Tiltak i sykehus Noen detaljer Prøvetaking Oppfølging etter sanering Prøve fra svelg Kun ett prøvesett Oppfølging etter sanering Kontroll etter 7, 14 og 21 dager, og etter 3, 6 og 12 mnd. Når skal arbeidsrestriksjoner oppheves?

Tiltak i sykehjem Sentrale tiltak Screening ved innkomst og før arbeid Tiltak rundt beboer med MRSA Arbeidsrestriksjon for personale med MRSA Sanering av MRSA-positive

Tiltak i sykehjem Noen detaljer Høyrisiko-sone i beboerens rom isoleringstiltak inne på rommet beboeren kan komme ut av rommet etter stell Lavrisiko-sone i beboerens enhet/avdeling nøye etterlevelse av standardtiltakene mest mulig fast personale kun teste personale dersom de skal arbeide andre steder

Tiltak i sykehjem Noen detaljer Oppfølging av personalet Personale med kroniske hudsykdommer bør unngå MRSA Mest mulig fast personale på enhet med MRSA Testes for MRSA når man skal arbeide eller innlegges på andre avdelinger eller institusjoner De som ikke arbeider utenfor enhet med kjent MRSA behøver ikke testes jevnlig – så lenge rutinene følges Jevnlig testing av de som arbeider i helseinstitusjon og som jevnlig eksponeres for MRSA i annet arbeid eller på fritid

Tiltak i hjemmetjenesten Sentrale tiltak Tiltak mot smitte i hjemmet Beskyttelse av personale Sanering av MRSA-positive

Tiltak i hjemmetjenesten Noen detaljer Eget arbeidsantrekk. Smittefrakk, hansker og ev. munnbind ved stell God håndhygiene hos alle. Personalet bør ha med hånddesinf. Vanlig rengjøring. Bruk eget utstyr som ikke bringes til andre. Bruker bør ha rene klær og bandasjer og utføre håndhygiene før man går ut Opplyse om MRSA før bruk av ambulanse og ved henvisning til helseinstitusjoner eller annen helsetjeneste

Hjemmeboende uten helsetjeneste Sentrale tiltak God informasjon Unntaksvis: Smitteoppsporing i hjemmet Sanering av MRSA-positive

Hjemmeboende uten helsetjeneste Noen detaljer God informasjon med vekt på å dempe smittefrykt Smitteoppsporing og sanering anbefales når pas/nærkontakt: har pasientrettet arbeid i helsetjenesten mottar regelmessig helsetjeneste er pårørende til pasienter i helseinstitusjoner er planlagt innlagt har økt risiko for å bli smittet og/eller for å få alvorlig infeksjon Smitteoppsporing og sanering kan være aktuelt når det pågår utbrudd eller når stammen er spesielt sykdomsfremkallende

Hjemmeboende uten helsetjeneste Noen detaljer Gravide bør testes dersom mistanke om MRSA og ev. saneres før fødsel MRSA-pos. i barnehager, skoler og på arbeidsplasser utenfor helsetjenesten: normalt ingen tiltak obs ved tegn på infeksjon dekke til sår og tilstrebe god håndhygiene

Økonomiske forhold Dekning av utgifter på helseinstitusjon forhåndsundersøkelse av arbeidstakere* smitteoppsporing** smitteverntiltak i institusjonen* behandling og sanering hos pasienter* tiltak knyttet til yrkesrelatert smitte, inkl. sanering hos arbeidstakere** *Institusjonen **Folketrygden (med forbehold om korrekt tolkning av lovverket)

Økonomiske forhold Utenfor helseinstitusjon dekker folketrygden: nødvendig undersøkelse behandling av infeksjon sanering av bærertilstand (?) kontroll etter sanering nødvendige smitteverntiltak i pasientens hjem (?) (med forbehold om endring av og korrekt tolkning av lovverket)

www.fhi.no/she/mrsa petter.elstrom@fhi.no