MRSA Primærmedisinsk uke 2016 Per Espen Akselsen

Presentasjon om: "MRSA Primærmedisinsk uke 2016 Per Espen Akselsen"— Utskrift av presentasjonen:

1 MRSA Primærmedisinsk uke 2016 Per Espen Akselsen
Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten Haukeland Universitetssykehus

2 Hva er MRSA? Gule stafylokokker Motstandsdyktige mot meticillin
Meticillin er et stafylokokkpenicillin Oxacillinresistent (res. Mot Ekvacillin® og Diclocil® og andre penicilliner, cefalosporiner og karbapenemer) Varierende følsomhet for andre stafylokokkmidler MecA-gen Kolonisering vs infeksjon

3 MRSA smittebærertilstand = smittebærer uten å være syk
MRSA kolonisering gir ingen symptomer MRSA kan kolonisere: neseslimhinne perineum evt. tarm/hals Tidsaspekt: Kroniske bærere: uker, måneder , år Transiente bærere: få timer MRSA kolonisering gir risiko for: smittespredning med MRSA infeksjon med MRSA

4 MRSA Norge More community onset /community acquired
Europa More community onset /community acquired Few outbreaks in hospitals Nursing homes, but declining

5 MRSA i Norge Antall meldte personer i og utenfor helseinstitusjoner
MSIS

6 Spredning i Norge Antall varslede MRSA-utbrudd,

7 MRSA i Norge Antall meldte personer med MRSA-infeksjon

8 MRSA skal ikke etablere seg og bli en fast del av bakteriefloraen ved norske sykehus og sykehjem”
2.1 Mål Følgende mål er styrende for tiltakene anbefalt i denne veilederen: MRSA skal ikke etablere seg og bli en fast del av bakteriefloraen ved norske sykehus og sykehjem.

9 Strategi for MRSA kontroll i Norden og Nederland
“Search and destroy” Påvisning av infiserte og smittebærere Målrettet isolasjon Behandling og eliminasjon av bærerskap

10 MRSA i Europa 2004 2008 2014 Kilde:

11 LA-MRSA Livestock associated MRSA
ST398/CC398 Gris, storfe, høns, hund etc Smitter også til mennesker Kan gi kolonisering og infeksjon hos mennesker Endemisk i en rekke land – målsetting om å holde norske besetninger fri for LA-MRSA

12 Kriterier for screening av pasienter og arbeidstakere
Fremgangsmåte ved prøvetaking Rutine for kontrollprøver etter sanering Rutine for oppheving av arbeidsrestriksjon Detaljerte anbefalinger for håndtering av MRSA i sykehjem Klargjøring av skillet mellom institusjoner og hjemmebasert omsorg

13 Hvem skal ta MRSA-prøve?

14 Hvilke lokalisasjoner skal det tas prøve fra ?
”4.1 Ved forhåndsundersøkelse og smitteoppsporing av personale tas prøver fra følgende steder: -Ytterst i hvert nesebor (med samme pensel) Dyrkning selektive medier Svar etter 1-2 døgn Hurtigmetodikk Svar etter 2 timer* -Svelg inkl tonsiller -Sår , eksem ferske arr eller andre defekter i huden” Prøven tas ved å rulle penselen rundt på innsiden av begge nesebor ca. 1 cm inne i nesen (samme penselen brukes til å ta prøve fra begge nesebor). Penselprøve tas fra begge tonsillelosjer (rød skravering) samt svelgvegg (grønn skravering), bruk samme pensel.

15 Sanering av MRSA-bærerskap
Evt. infeksjoner må først behandles Sanering sjelden mulig hos pasienter med kroniske sår, PEG-sonde, permanent urinveiskateter, tracheostomi etc. Overflatesanering Halsskyllevann hos halsbærere Systemiske antibiotika ved svikt av primærregimer

16 Sanering av MRSA-bæreskap
Mupirocin nesesalve (Bactroban Nasal) i nesen x 3 i minst 5-10 dager Klorhexidin (Hibiscrub) helkroppsvask daglig i 5-10 dager, to innsåpinger, rent håndkle Klorhexidin halsskyllevann ved halsbærerskap Daglig skifte av sengetøy og klær i 5 dager Ved behandlingssvikt vurderes behandling med antibiotika i tillegg

17 Rettigheter for MRSA-positive
Allmenfarlig smittsom sykdom => Informasjon (Smittevernloven §2.1) sykdommen, regelverk etc. personlig smittevernveiledning Gratis konsultasjon og legemidler ICD 10: U 80.1 Bakterie resistent mot meticillin Z 22.3 Bærer av annen spesifisert bakteriesykdom Blå resept § 4 Hibiscrub, Mupirocin og Corsodyl forskrives på blå resept §4

18 Kontrollprøver etter sanering
Fullt prøvesett (inkl. perineum) for både pasienter og helsepersonell én prøve fra hvert prøvetakingssted én, to og tre uker etter sanering Alle prøver negative 2. prøvesett 2 uker etter sanering Sanering MRSA 1. prøvesett 1 uke etter sanering 3. prøvesett 3 uker etter sanering

19 Peronale uten risikofaktorer for bærerskap: Arbeidsrestriksjon kan oppheves når sanering er gjennomført

20 Effekt av primærregime MRSA-sanering
Friske helsearbeidere 2/3-3/4 sanert med primærregime Kun unntaksvis systemisk antibiotikabehandling Sykehjems-/sykehuspasienter Ca halvparten sanert med primærregime Noen kroniske bærere

21 Dansk MRSA-veileder

22 Ved svikt av primærregime: Vurdere systemisk antibiotikabehandling
ALLTID i kombinasjon med primærregime

23 Behandling av MRSA-infeksjoner
%R 1,6 24,6 29,3 20,7

24 Smitteverntiltak i sykehjem
Langvarig isolering anbefales ikke Kortvarig isolering kan være aktuelt den første tiden etter at MRSA er mistenkt eller oppdaget kliniske tegn på infeksjon (sårinfeksjon, luftveisinfeksjon)

25 VG

26 Rettigheter for MRSA-positive
Patients with infections due to MRSA have the same rights to the highest standards of care as all other patients The overall welfare and safety of the patients is of paramount importance and measures undertaken to control MRSA should not compromise the safety and quality of patient care Humphreys H. Prevention and control of MRSA. Clin Microbiol Infect2009;15: 120-4

27 Tiltak i sykehjem for MRSA-positive beboere som ikke isoleres
MRSA-positive skal ha enerom Personalet bruker hansker, munnbind og smittefrakk ved: Undersøkelse og behandling Pleie, av- og påkledning Sengereiing og håndtering av brukte tekstiler Rengjøring Besøkende behøver ikke å bruke beskyttelsesutstyr, men må utføre håndhygiene før rommet forlates

28 Tiltak i sykehjem for MRSA-positive beboere som ikke isoleres
Før beboer forlater rommet anbefales: Rene klær, evt. bandasjer og inkontinensmateriell Punktdesinfeksjon av rullestol/rollator etc. som tas ut av rommet Håndhygiene Dessuten daglig Sengetøyskift rengjøring av rom Punktdesinfeksjon

29 Basale smittevernrutiner
handhygiene hostehygiene pasientplassering personleg beskyttelsesutstyr pasientnært utstyr reinhald, desinfeksjon handtering av avfall trygg injeksjonspraksis desinfeksjon av hud vern mot stikkskader

30 Curtis J. Donskey, M. D. Brittany C. Eckstein, B. S
Curtis J. Donskey, M.D. Brittany C. Eckstein, B.S. N ENGL J MED 360;3 nejm.org january 15, 2009

31 Oppsummering MRSA øker i samfunnet, men er under rimelig kontroll i helseinstitusjoner Tiltakene mot MRSA virker! Tiltakene mot MRSA-positive pasienter/beboere/helsearbeidere må ikke være mer restriktive enn det er faglig grunnlag for Basale smittevernrutiner beskytter mot både kjente og ukjente infeksjoner