Kunnskapsløftet – hva sier det egentlig, hva var/ble intensjonen, resultatet? Yrkesfaglig konferanse Opptek Tysværtunet, 18.oktober 2012 Elisabeth Aspaker, Utdanningspolitisk talskvinne Høyre

Kompetansearbeidskraften 2030 Et perspektiv: Dagens 6-åring er ferdig med Grunnskolen i 2022 Vg opplæring i 2025/26 Bachelorgrad i 2028 Mastergrad i 2030

Hva er situasjonen på yrkesfag? Frafall på ca 30%. Per 1. november 2011 var det totalt 22 873 søkere til læreplass. Av disse har nesten 15 500 fått godkjent kontrakt. Det betyr at 7373 søkere ikke fikk tilbud om læreplass. 2012: Ny Samfunnskontrakt – måltall + 20pst innen 2015 Mange tusen uten læreplass pr. oktober

Fylkesvis oversikt over formidling av lærekontrakter – november 2011

Kunnskapsløftet 06 – en mer dynamisk skole Kunnskapsløftet fikk fokus på kunnskap og læring! Tidlig innsats Tilpasset opplæring (§8-2) Svake, flinke og gutter Læringsmiljø Elevvurdering Undervisningsevaluering Fornyelse av ungdomsskolen

Hva sier Kunnskapsløftet om yrkesfagene? Kritikken mot R94: Grunnkursene hadde for en sterk grad av spesialisering Mange stengte dører de etterfølgende årene Kunnskapsløftet 06: Råd om å forenkle tilbudsstrukturen Større valgmuligheter for elevene andre år på yrkesfag Elever som var usikre og valgte feil grunnkurs under R94 Elevene måtte starte på nytt og gå hele skoleåret om igjen Elevene risikerte også at de hadde brukt opp retten sin før fullført opplæring

Tilbakemeldinger fra yrkesfagelever Utfordring: Finne det rette balansepunktet mellom grad av spesialisering, og hensynet til å sikre rekruttering gjennom brede kurs Tilbakemeldinger fra yrkesfagelever Om at noen innganger er blitt for brede Tilbakemeldinger fra ulike bransjeorganisasjoner For sen spesialisering Elevene ikke er så godt forberedt til læretiden som ønskelig

Hva mener Høyre? Målet med Kunnskapsløftet har vært å heve elevenes læringsutbytte gjennom hele skoleløpet – også på yrkesfag: Å gjøre tilpasninger som betyr at yrkesfagelevene får løftet sin kompetanse Gjøre elevene bedre forberedt i møte med det arbeidslivet som skal ta imot dem Mer motiverte elever og lærlinger skal gjøre det mer attraktivt for bedrifter å ta imot lærlinger. Erfaringer etter Kunnskapsløftet viser at det er behov for større fleksibilitet innenfor yrkesfagene Fleksibilitet må vektlegges i den varslede gjennomgangen av hele strukturen for de yrkesspesialiserende studieprogrammene.

Høyres Yrkesfagløft 2010 + 2012 2010: 9 forslag for å styrke yrkesfagene og bygge status til fagopplæringen. Alle ble nedstemt av de rødgrønne. 2012: Høyre har nylig fremmet 9 nye forslag for å løfte yrkesfagene.

Høyres nye yrkesfagløft 2012 Forskriftsendringen om yrkesretting av fellesfagene på yrkesfaglige utdanningsprogram må følges opp av alle skoler og skoleeiere slik at elevene får mer yrkesrelevant undervisning i fellesfagene. Legge til rette for at erfarne fagfolk får mulighet til å skaffe seg pedagogisk tilleggskompetanse og utdanne seg til lærere i yrkesfag. Ta initiativ til mer ambisiøse måltall for offentlige virksomheters inntak av lærlinger. Trappe opp tilskuddet til lærebedriftene. Legge til rette for tidligere fornyet eksamen i alle fag i videregående opplæring i hele landet. Gå i dialog med fylkeskommunene for å redusere antall studieplasser på Vg3-påbygningsåret, vurdere opptakskrav og parallelt trappe opp innsatsen for å skaffe nok læreplasser.

Forts. Avvikle ordningen med Vg3 i skole som alternativ til læretid, og erstatte den med et toårig løp med kombinasjon skole og utplassering i bedrift for de som ikke får læreplass. Fylkeskommunene gis frihet til å utforme lokale alternativer til denne modellen. Ta initiativ for mer effektiv formidling av lærlingeplasser på tvers av fylkesgrenser. Stimulere til at elever i hele landet kan få tilbud om tekniske og allmenne fag (TAF). Sørge for at elevene på yrkesfaglige program får opplæring i bruk av relevante verktøy.

Til slutt: Et par Høyre-eksempler Påskeskolen i Troms Kutte plasser på påbygningsåret, Rogaland

Takk for oppmerksomheten  elia@stortinget.no