Attføringsmessa 2008 Medisinsk rehabilitering/yrkesrettet attføring Thorgeir Hernes Arbeids- og velferdsdirektoratet

Vi gir mennesker muligheter

Det virker: Flere kan innlemmes i arbeidsmarkedet Aktiv arbeidsmarkedspolitikk bidrar til Lavere ledighet Høyere yrkesdeltakelse Aktivisering og arbeid til grupper i randsonen Målrettet tiltaksbruk gjør en forskjell, særlig for grupper i randsonen Vi lykkes faktisk med mange - mange med stort bistandsbehov får jobb! Rundt 40 000 med redusert funksjonsevne (på rehabiliteringspenger, uføretrygd eller yrkeshemmede) kom i ordinært arbeid i 2006 Vi gir mennesker muligheter!

Rehabiliteringsfeltet – en kunnskapsutfordring Meget mangelfull oversikt over/kunnskap om behov og tilbud (ressurser og kompetanse) - og gapet mellom disse hvilke prosesser og tiltak som har effekt Lite evidensbasert dokumentasjon Vet noe om noen enkelttiltak/enkeltgrupper (eks. slag) Ingen tradisjon for å rapportere/måle resultat av en habiliterings/rehabiliteringsprosess Basert på tro, håp og gode intensjoner?? Er ”faglighet” betryggende nok? Vet vi mer enn for 5-10 år siden?

Et bakgrunnsteppe

Arbeidsstyrken 1980-2030 Selv det beste av tre alternativ kan innebære økende mangel på arbeidskraft 2 780 000 2 670 000 2 600 000 2030 2 400 000 2030 2030 1 900 000 2006 Arbeidsstyrken 1980-2030 Lav yrkesdeltakelse: Arbeidsstyrken øker med i gjennomsnitt 7 750 personer årlig. Veksten vil nesten stoppe opp i år 2030. Arbeidsstyrken vil da bestå av 2.588.000 personer. Middels yrkesdeltakelse: Arbeidsstyrken øker med i snitt 10 600 personer årlig til 2.660.000 personer i år 2030. Høy yrkesdeltakelse: Arbeidstyrken øker med et gjennomsnitt på 18 500 personer årlig til 2.857.000 personer i år 2030. 1980 Lav yrkesdeltakelse Middels yrkesdeltakelse Høy yrkesdeltakelse

Arbeidsstyrken Forutsetningene for å nå det høyeste alternativet innen 2030: Menn over 60 år må øke sin yrkesdeltakelse til 1980-nivå Kvinnene må øke sin yrkesdeltakelse til samme nivå som menn har i dag Økt inkludering og redusert uføretrygding

Antall mottakere av helserelaterte ytelser

… særlig mottakere av uføreytelser Antall Prosent

Antall personer i, utenfor og i utkanten av arbeidsstyrken Ca 2,4 millioner Barn, ungdom, Studenter Ca 1, 5 millioner Alders- pensjonister Ca 600 000 helt eller delvis utenfor arbeidsstyrken* Ca 850 000** * Herav ca 100 000 ledige i arb.styrken ** Herav ca 700 000 med stønad til livsopphold

Siste 10-20 år: mer arbeidsrettet sosial/velferdspolitikk & mer ekspansiv arbeidsmarkedspolitikk Arbeidsretting av sykdomsbaserte stønadsordninger – eks. Tidlig i sykepengeperioden Etter 6 mnd. rehabilitering Uførepensjon (reaktivisering og tidsbegrensning) Tydeligere randsoneansvar i a-politikken - konsentrasjon om de utsatte arbeidssøkende: Langtids sosialhjelpsmottagere Fattigdomssatsningen Introprogram flyktninger Uføre: Reaktivisering og tidsbegrensning Sykemeldte/på rehabiliteringspenger I tillegg økning i antall yrkeshemmede Opptrappingsplan psykisk helse

Flere skal tidligere få arbeidsrettede tilbud Et vesentlig utgangspunkt er dagens innelåsing/passiv tid på stønad (”stønadsfeller”) I gjennomsnitt et par år siden de som fikk vedtatt attføring i Aetat startet opp på sykepenger 27 måneder fra start sosialhjelp/26 måneder fra start arbeidsledighet til attføring igangsettes (Frisch-senteret 2004).

Langsiktige endringer i brukersammensetningen Økning i brukere med psykiske lidelser, sosiale yrkeshemninger, rusmisbruksproblemer og muskel/skjelett/leddplager sterkest økning blant yngre yrkeshemmede ofte manglende arbeidserfaring Endring i brukergruppene gir endrede behov for avklaring og oppfølging behov for mer langvarig avklaring og utprøving hvor det tilrettelegges for å øke den enkeltes mestringsevne behov for veiledning og avklaring på arbeidsmarkedet Når det gjelder kjennetegn ved dagens arbeidssøkere som er på attføring ser vi en økning i brukere med… Gruppen med psykiske lidelser er den gruppen som øker mest. Dette innbefatter også dem med de mest alvorlige psykiske lidelsene. Vi regner med at ca 1/5 av de yrkeshemmede har diagnosen psykisk lidelse. En stor gruppe er også muskel/skjelett plager. I mange tilfeller vil også psykiske lidelser være en sekundærdiagnose sammen med sosiale yrkeshemninger og rusmisbruk. Mange har kroniske lidelser som de må lære seg å fungere med; mestring blir dermed et viktig element i attføringen Dette stiller også andre krav til saksbehandlere og besluttere på attføring – og det utfordrer oss ift en av hovedmålsettingene med NAV om å gjøre det enklere for brukerne og bedre tilpasset brukernes behov Endringer i bistandsbehovet - mer helhetlig/koordinert bistand

Psykiske lidelser i NAV - noen tørre tall SSB 2005: Hver fjerde av 900 000 i yrkesaktiv alder utenfor arbeidsstyrken har psykiske problemer som vesentlig årsak Psykiske lidelser årsak til: Hver femte sykefraværsdag Hver femte nye som blir uførepensjonert Hver tredje som er varig uførepensjonert Hver annen uførepensjonist under 40 år I 2006 Var 76 000 arbeidstakere helt eller delvis sykmeldt på grunn av psykiske lidelser Gikk 24 000 årsverk tapt grunnet sykefravær knyttet til psykiske diagnoser Lå alene depresjonstilstander bak hver 10. sykefraværsdag.

Tall i tidligere aetat 2005: Utgjorde 26 % av alle yrkeshemmede Brukte ca 3.3 milliarder på gruppen Jevn økning av denne brukergruppen 28% av samlede tiltaksressurser til yrkeshemmede På arbeidsmarkedstiltak: ca. 14 000 – dobling siden 1998

Tendenser Faller lettere ut av tiltak og blir lettere ”kasteballer” Færre kommer i jobb etter endt attføring sett i forhold til andre yrkeshemmede Mange har behov for tettere oppfølging og mer skreddersydde tilbud Behov for bedre samarbeid internt og med helsesektor og kommune

Ny organisering nytt innhold NAV-mantra: INDIVIDUELL avklaring og oppfølging - fordi enhver er unik og har unike behov Fokus på funksjon, arbeidsevne og muligheter – ikke sykdom Tydelige, gjensidige forpliktelser bruker/bistandsapparat - individuelle og tydelige aktivitetskrav Virkemidler må kunne brukes fritt på tvers av ytelser/målgrupper Virkemidler som åpner dører for alle til arbeidslivet

Nye enhetlige arbeidsmåter/metodikk – hva skal vi oppnå? Et sterkere arbeidsfokus i brukerprosessene Sikre systematisk og reell brukermedvirkning Gi det vesentligste grunnlaget for å formulere en handlings- eller oppfølgingsplan sammen med brukeren forvaltningsavgjørelser, både når det gjelder tildeling av tiltak og ulike former for inntektssikring/stønader Organisatorisk lim Organisatorisk fleksibilitet og effektivitet (kommunikasjon og ”stafettpinner” innad og med eksterne) Individualisering av oppfølgingsløpene og større albuerom i brukermøtene dempe målgruppefokus og krav om standardiserte oppfølgingsskjemaer Mer likebehandling og rettssikkerhet (enhetlig, transparent og etterprøvbart) krever standardisert regime

Overordnet modell for arbeidsprosesser Bestilling Kartlegging Arbeidsevne-/funksjons- evnevurdering Inngangsvilkår ytelser Plan Gjennomføring Evaluering Oppfølging Midlertidige ytelser Varige ytelser Arbeid og deltakelse

Sykefraværsutvalgets hovedmodell Kort beskrivelse av konsekvenser for NAVs oppfølging av sykmeldte Plan til NAV? Referat til NAV Ansvarlig: NAV Oppfølgings-plan AG/AT Dialogmøte, revisjon plan AG/AT ev BHT, lege Nytt dialogmøte NAV, AG, AT, lege 6 u 12 u 6 mnd Systemstøtte fra arbeidslivssenter og virksomhetsteam Virkemidler fra NAV 8 u 1 år Dette arbeidet er under utvikling i direktoratet. Beskrivelsen vil inngå i NAVs sykefraværsstrategi. Modellen bygger på og forsterker eksisterende regelverk og praksis. Den retter økt oppmerksomhet mot tett oppfølging og aktivisering tidlig i sykmeldingsperioden, og tydeliggjør spesielt arbeidsgivers ansvar for dette. Gjennom modellen stilles også forventninger til NAV som aktør, og NAVs oppgaver og kontrollfunksjoner knyttet til oppfølging av sykmeldte presiseres. Vurderes for attføring el rehabilitering Aktivitets- plikt Tilrettelegging, Bedriftsinterne tiltak Ny vurdering Kontroll NAV Virkemidler fra NAV NAV NAV

Planer Oppfølgingsplaner (sykemelding) Individuelle oppfølgingsplaner (rehab/Tufs) Handlingsplaner (Aetat) Aktivitetsliste (Aetat) Individuell plan Handlingsplan (sosialtjenesten) NAV-plan?

Arbeidsevnevurdering Bestilling Bruker presenterer sine ønsker/behov Hovedmål skisseres Ekstern Kartlegging Kartlegging Faktainnhenting Behovsvurdering Ordinær bistand Arbeidsevne- vurdering Egenvurdering Ressursprofil Arbeidsevnevurdering Inngangsvilkår Planer Veiledning

Arbeidsevnevurderinger som bindeledd NAV-loven Behovs- vurdering Uførepensjon Arbeidsevne- vurdering Tiltak (ny forskrift) AAP Folketrygdloven Kvalifiserings- stønad Kvalifiserings- program Planer

Definisjon av arbeidsevne Individets muligheter og begrensninger Omgivelsenes krav og forventninger Arbeidsevne

Arbeidssøker/Arbeidstaker Skaffe og beholde arbeidskraft (andre brukere) Inntektssikring Faglige kvalifikasjoner Sosiale ferdigheter Jobbsøke- ferdigheter Funksjonsevne Tilrette- leggings- behov Arbeid og aktivitet (deltagelse) Faglige krav Sosiale krav Rekrutterings- ferdigheter Funksjonskrav Tilrette- leggings- krav Skaffe og beholde arbeidskraft Arbeidsgiver/marked

Praksis i dag Sykepenger Primært medisinske tiltak Rehabiliteringspenger Medisinske tiltak Attføringspenger Alle arbeidsmarkedstiltak Tidsbegrenset uførestønad Ikke krav om aktive tiltak Dagpenger Arbeidsmarkedstiltak avhengig av status Sosialhjelp Tilfeldige tilbud om tiltak

Praksis i framtiden Virkemidler skal kunne brukes Arbeidsevnevurdering Oppfølging etter behov Avklaring Oppfølging Tidsubestemt lønnstilskudd Varig tilrettelagt arbeid Arbeid med bistand Arbeidsmarkedsopplæring Ordinær utdanning Motivasjonstiltak Lønnstilskudd Medisinsk rehabilitering Lavterskeltilbud Økonomisk rådgivning Tett individuell oppfølging Kvalifiseringsprogram Virkemidler skal kunne brukes friest mulig på tvers av ytelser/målgrupper

Rehabiliteringsmeldingen (St.m. nr. 21 1998-99): Udekket behov for motivasjons- og mestringstiltak som kan lede opp til mer arbeidsrettede løp for den enkelte Strukturen i bistandsapparatet fører til at slike tilbud faller mellom ansvarsstolene (kommunal rehab som ofte fokuserer på de yngste og eldste, og en Aetat med for høye terskler til å initiere slike tilbud. Identifiserte en ”missing link” mellom passiv stønad/medisinsk behandling/rehabilitering og et aktivt attføringsopplegg – en arena eller et opplegg som kan gi motivasjon og funksjons/mestringsevne nok til å kunne nytte arbeidsrettede tiltak. Antok stor gruppe i skjæringspunktet mellom etater med sammensatte mestringsproblemer i forhold til ulike livsarenaer, bl.a. etter å ha møtt sykdomsfokuserte forventninger og holdninger fra bistandsapparatet

Behov for brobyggingstilbud? Mål: at flere som i dag ikke får et helhetlig, arbeidsrettet tilbud, skal få det. Særlig aktuelle målgrupper muskel/skjelett og psykiske problemer/lidelser. For å kunne avklare, planlegge og iverksette på en helhetlig måte, vil det i mange tilfeller være nødvendig med bl.a. medisinsk og rehabiliteringsfaglig kompetanse. Må kombineres med et arbeids- og aktivitetsfokus for å sikre et systematiske, helhetlige løp mot arbeid/deltakelse komplekse funksjonsavklaringer, reorientering og mestringsstrategier ved sammensatte problemer arenaer for motivering og forberedelse til arbeid og et selvhjulpent liv – for å få retning og fart på arbeidsrettede prosesser. I dag ikke gjennomtenkt politikk for dette. Kan også stilles store spørsmålstegn ved om finansieringsregimene og insentivene innen spesialisthelsetjenesten vil gi interesse for og prioritering av utvikling av denne typen tilbud.

Utvidelse av tiltaksmenyen Avklaring: innspill til systematisk kartlegging og utprøving av arbeidsevne. Oppfølging: bistand til tilrettelegging på arbeidsplassen, finne egnede arbeidsoppgaver, opplæring i arbeidsrelaterte/sosiale ferdigheter og veiledning til arbeidsgiver Arbeidsrettet rehabilitering: i forkant av tradisjonelle arbeidsmarkedstiltak - mestring, motivering og funksjonsbedring i vid forstand. + - 1 milliard til kjøp av helse- og rehabiliteringstjenestertjenester

”Gråsone”prosessene Behov for nærmere analyser av Hva slags typer tjenester/tilbud er relevante og kan ha effekt Hva som faktisk finnes av aktuelle tilbydere i dag Behovet for utbygging/etablering av nye tilbud Parallell kartlegging innad i spesialisthelsetjenestene ”der tilbudet er viktig for at vedkommende skal kunne komme i arbeid” ”Utrednings/kartleggingstilbud, trenings- og motivasjonstilbud” ”Regjeringen vil …gå gjennom forankring, ansvarsforhold, insentiver og finansieringsordninger for denne typen tilbud..” (AVI-meldingen) ”..kan legge grunnlag for en bredere virkemiddelportefølje i AV-etaten etter hvert som NAV-reformen gjennomføres.” (statsrådens brev til partene)

Sett fra vårt ståsted 1 En stor andel brukere har helseproblemer som er til hinder for full deltagelse i arbeid og aktivitet Helsetjenester er ofte avgjørende for et helhetlig tilbud til personer med sammensatte problemer Helse- og rehabiliteringstjenestene kan bidra til å arbeidsrette langt flere rehabiliteringsløp - behov for et tydeligere fokus på at deltagelse i arbeidslivet er et mål for mange Spesielt behov for mer målrettet/helhetlig rehabilitering for at mennesker med muskel- og skjelettlidelser og psykiske problemer skal klare seg bedre i arbeidslivet

Vesentlige ”krav” fra et NAV-ståsted At brukeren møter et tilbud som entydig peker mot arbeid og deltagelse – ikke arenaer for diagnostisering og sykdomsfokusering (kan virke mot sin hensikt) Lett tilgang på tjenestene – der-og-da-tilgjengelighet. En geografisk spredning som gjør dem tilgjengelige for alle kanter av landet.

Et nytt utgangspunkt for samarbeid med helsetjenester NAV–reformen Et nytt utgangspunkt for samarbeid med helsetjenester Vekt på helhetlig tilbud Fokus på de med stort/sammensatt bistandsbehov Individuelle planer inn i NAV-loven Et avmedikalisert NAV – trenger avmedikaliserte helsetjenester? Fokus på mestring og muligheter Fordres helsetjenester med langt større rehabiliteringsperspektiv?

Det lokale møtepunktet Fra ildsjelavhengighet til lokal struktur – formalisert partnerskap Ny NAV-lov: Lokale, bindende avtaler: hva som skal innenfor/evt. samlokaliseres med NAV-kontorene skal ”inneholde bestemmelser om …hvordan kontoret skal samhandle med…kommunens øvrige tjenestetilbud” NAV-krav: Kommunene må forholde seg til om rehab-virksomhet skal innenfor NAV hvis ikke, gi NAV-kontorene en tydelig samarbeidspartner!

Meningsfull aktivitet for menneske med ulike behov Vi gir mennesker muligheter Arbeid for flest mulig Meningsfull aktivitet for menneske med ulike behov Inntektssikring med hjemmel i lov ”Vi ønsker å se den enkelte sine muligheter, ikke begrensninger. Vi skal stille krav, men samtidig gi alle en sjanse” - Bjarne H. Hansen