Nasjonal evaluering av fysisk aktivitet og måltider i skolen

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kunnskapsløftet og fysisk aktivitet: Kompetanseutvikling i skolen
Advertisements

Undersøkelse om Skolefrukt Gjennomført for høsten 2007 med Questback Kortversjon.
Inkludering i skole og fritid – en utfordring
Kjennetegn ved gode forebyggende tiltak
HVORFOR VELGER ELEVEN Å DELTA NÅ?
Fra prøving og feiling til
Samarbeid ungdomsskole – UH-sektor
Et pilotprosjekt med digital kunstformidling i den videregående skole
Læringsmiljø og pedagogisk analyse En strategi for skoleutvikling
Forventninger og videre arbeid…...
Veiledning i gevinstrealisering ved innføring av elektronisk handel
Fra prøving og feiling til
ROM-prosjektet: Erfaringer og resultater fra et samarbeid mellom UiS og kommuner i Nord-Rogaland Øystein Lund Johannessen og Dag Husebø.
Opplæring for representanter i skolemiljøutvalget
Kvantitativ undersøkelse • Har skolen utviklet seg det siste året? • Hva forklarer en eventuell utvikling? • Forskjeller mellom skoler og kompetansemiljø.
Pedagogisk analyse.
Hva er evaluering? Systematisk innhenting av data, for å si noe noe hvor vi er eller hvor vi vil, eller begge deler N.B. Vi vurderer og evaluerer kontinuerlig,
Systematisk bruk av klasseregler Introduksjon av klasseregler for å fremme konsentrasjon og god arbeidsinnsats Gunn Kragseth & Henry Liamo. Utadrettet.
Prosjektet ”Aktiv Hverdag” i Narvik Kommune
- Hovedrolle eller birolle
Nettverk Fysisk aktivitet i skolen Konferanse Gardermoen 4. september 2006 Presentasjon av Nettverkets forslag Kompetansehevingspakker.
Fra kaos til kunnskap Hva har IKT med heimkunnskap å gjøre?
PISA Litt om resultatene bak overskriftene - og noen fortolkninger Halden 14. februar 2008 Svein Lie ILS, Universitetet i Oslo.
Test av skjermer på fergene Horten - Moss
Hva skal til for å gi ungdom og voksne et bedre grunnlag for yrkes- og utdanningsvalg? Rådgiving og karrièreveiledning.
Samhandlingsreformen og nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Møteplass: Allmennhelse 13. Mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
Forutsetninger – barrierer - strategier VIRKNINGSFULLE TJENESTER - om å bygge opp og utvikle en virkningsfull tjeneste.
ITU-konferansen 2006www.itu.no F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G LMS som pådriver for digital.
Tilpasset opplæring og spesialundervisning
Ungdomstrinnsstrategien Hva er nytt? Personalmøtet GFU – Vibeke
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Ungdomstrinn i utvikling
MØTE FOR SKOLELEDERE TEMA: REKTOR OG SKOLELEDELSENS ROLLE I PEDAGOGISK UTVIKLINGSARBEID – MED UTGANGSPUNKT I VURDERING FOR LÆRING.
Informasjon til elever og foreldre skolemiljøutvalg
Ungdomstrinn i utvikling - Ressurslærersamling
Kunnskapsløftet - forskningen Organisering: prosjekter og programstyre Resultater: det store bildet Veien videre: er økt variasjon et problem?
Cafédialog – elevmedvirkning
Foto: Carl-Erik Eriksson Realfagsamlinger – i Trondheimsskolen MESTRING _ MOTIVASJON _ MULIGHETER.
Fusjonsprosessen UiA/HiT Larvik 6. juni 2011 John W. Viflot Høgskolen i Telemark.
Kompetanseutvikling om universell utforming regionalt og lokalt i fylker og kommuner Plan for statlig samarbeid om utarbeidelse av program for arbeidet.
Kompetanseutvikling om universell utforming regionalt og lokalt i fylker og kommuner Plan for statlig samarbeid om utarbeidelse av program for arbeidet.
Utredning om digital tilstand i høyere utdanning – om forhold knyttet til bruk av IKT i undervisningssammenheng.
SATS PÅ DE ANSATTE! LA DEM FÅ BRUKE SINE FERDIGHETER!
Strategier og prinsipper for implementering
Den Norske Turistforenings satsing på skole Studieforbundet Natur og miljø, Orkanger 24. april 2004.
STRATEGIPLAN LILLEHAMMER-SKOLENE
LP og evidens i undervisningen
FLiK Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i barnehager og skoler i Kristiansand.
Samkommunestyret – Kunnskapsløftet v/Tone Volden Rostad Kunnskapsløftet er en ny og omfattende reform av hele grunnopplæringen. Visjonen er å.
PEDAGOGISK DAG Kjetil Bjorvatn 26/ Plan for dagen 1.Oppsummering av uken v/meg 2.Veien videre v/instituttene 3.Lunsj når vi er klare Torben Jensen.
Kirsti Sarheim Anthun Evalueringsmetoder Kirsti Sarheim Anthun
Lederens rolle i systematisk etikkarbeid og noen erfaringer…. Sandefjord, Stokke, Larvik Kommune Larvik, Leni Klakegg, KS.
Brukerundersøkelse gjennomført for Bergen kommune Foresattes tilfredshet med kommunens barnehager © TNS Gallup – Politikk & samfunn Avdelingsleder.
Cafédialog – elevmedvirkning
Lokal arbeidstidsavtale
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Fagsamling Prosjekt barn og unge i Hedmark
Maria Tindberg.
Skolevandring.
LÆRENDE NETTVERK - KØBENHAVN 2008 REKTORUNDERSØKELSEN 2007 Erik Eliassen, LU/HVE Jan Sivert Jøsendal, ILS/UiO Ola Erstad, PFI/UiO.
VURDERING I KUNNSKAPSLØFTET
Skolen som lærende organisasjon NFFL
Hva vet vi om Lærende Nettverk til nå? IKT-basert skoleutvikling gjennom lærende nettverk.
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
Lekser – et viktig bidrag til elevenes læring, eller en unødvendig byrde for unge mennesker? Tom KlepakerKnut Alne, Tor Ivar Neppelberg Universitetet i.
Unge & Rus IVERKSETTING OG GJENNOMFØRING. Tiltaket Unge & Rus i Oslo – en prosessevaluering En studie av iverksetting og gjennomføring av Unge & Rus i.
Kommunens videre planer for satsingen Skoleeiere og skoleledere jobber sammen Workshop Ungdomstrinn i utvikling Pulje 2, 4. samling Høsten 2015.
Foreldremøte 10. trinn Velkommen Roar Bjarne Kvamme.
Skolebasert kompetanseutvikling
Skolebasert kompetanseutvikling
Utskrift av presentasjonen:

Nasjonal evaluering av fysisk aktivitet og måltider i skolen Oddrun Samdal HEMIL-senteret Innlegg på nettverk for fysisk aktivitet i skolen Gardermoen 040906

Hvordan kan skolen øke fysisk aktivitet og bedre skolemåltidet?

Krav til skolene i deres arbeid Spesifikke målgrupper Pedagogisk kompetanseopp-bygging Pedagogisk virkemiddel Samarbeidsparter Konsensus og forankring Organisering av skoledagen Tilrettelegging av ute- og innemiljø Ressursbruk

Krav til skolene i deres arbeid Spesifikke målgrupper Pedagogisk kompetanseopp-bygging Pedagogisk virkemiddel Samarbeidsparter Konsensus og forankring Organisering av skoledagen Tilrettelegging av ute- og innemiljø Ressursbruk MÅ

Krav til skolene i deres arbeid Spesifikke målgrupper Pedagogisk kompetanseopp-bygging Pedagogisk virkemiddel Samarbeidsparter Konsensus og forankring Organisering av skuledagen Tilrettelegging av ute- og innemiljø Ressursbruk VELG

Utvalg og design Vår -04 Juni -04 Sept. -04 Juni.-06 Juni -07

Metode Spørreskjema til skoleledelsen (baseline): Rammefaktorer for fysisk aktivitet før intervensjonen uteområde bruk av gymsal/idrettshall midttimeordning uteskole, bruk av fysisk aktivitet i undervisningen opplevde organisatoriske og fysiske hindringer Organisering av prosjektet del av handlingsplan prosjektgruppe grad av elev/foreldreinvolvering samarbeidspartnere skoledagen: tid/ressursbruk hoeudansvarlig

Fokusområder

Skolemåltid/Fysisk aktivitet: Handlingsplan Generelt indikerer nåværende resultater at det har vært en oppgang i integrering av disse områdene i handlingsplan, med mellom 5 og 10%.

Prosjektgruppe Små endringer.. Mulig noe færre??

Prosjektgruppe Små endringer

Fysisk Aktivitet: Ansvar

Fysisk aktivitet: involvering

Fysisk aktivitet: Elevinvolvering

Fysisk aktivitet: Tid

Fysisk Aktivitet: Organisering

Fysisk aktivitet: Organisering

Fysisk Aktivitet: Midttime

Fysisk aktivitet: Hindringer

Betydning av fysisk miljø % Figur 6: Fordeling av elever på skoler gruppert ut fra grad av tilgjengelige fysiske fasiliteter (gr.1= færrest fasiliteter)

Betydningen av fysiske og organisatoriske rammer Skoler som har mer variert utemiljø har større aktivitet blant alle aldre og begge kjønn Skoler som tilbyr voksenorganisert/-initiert aktivitet har større aktivitet blant elevene

Erfarte effekter av prosjektet Over 90% av skoleledelsen mener prosjektet i svært liten eller liten grad har gått utover elevenes faglige læring. Bare 3 % sier det har gjort det i stor eller svært stor grad

Opplevd effekt ”Vi har gjennomført en brukerundersøkelse hos elever og foreldre. Resultatet er meget positivt i begge grupper. Det er et stort ønske om at dette prosjektet fortsetter og mange ser en sammenheng mellom fysak/måltid og elevens læringssituasjon - "holder" lenger, mer konsentrert og klart bedre form. Prosjektet er integrert i våre handlingsplaner på en slik måte at vi nå ikke er avhengig av prosjektmidler for å fortsette. Dette er det første prosjektet i skolen hvor jeg kan si at det har gitt klare, målbare resultater!!!”

Ideer ”Det eneste lærergruppen gjør annerledes er at inspeksjonstiden er mer igangsetter-orientert enn før. Vakten tar med seg et hoppetau eller inviterer til konkurranse i hinderløypa. Slik øker aktivitetene uten at lærerne føler at de er pålagt merarbeid” ”Vi dekker bord og alle ansatte spiser lunsj sammen med barna, foreldre betaler til selvkost”

Bekymringer knyttet til Kunnskapsløftet ”Etter kunnskapsløftet blir innført vil det bli vanskeligere å ta tid fra andre fag til fysisk aktivitet. I alle fall dersom fokus skal være fysisk aktivitet. Da må en i tilfelle kombinere fag med aktiviteter.”

Bekymringer knyttet til Kunnskapsløftet ” Vi klarer ikke å nå målet om 60 minutter FA fordi det ikke er gitt rom for det i den nye læreplanen.” ”…utfordringene ligger i hvilken tid som skal settes av til FA, og dilemma er større jo eldre elever. Dette gjelder både måla i lærerplanene og elevenes motivasjon…”

Bekymringer knyttet til Kunnskapsløftet ”Virker som det er lite samsvar mellom "Kunnskapsløftet" og diverse satsinger. Med "Kunnskapsløftet" er et tilbud som praktisk prosjektarbeid tatt vekk. Dette gir åpenbart en mer teoretisert skolehverdag som byr på utfordringer for elever med andre behov… Når mulighetene er strammet inn for veksling av årstimer til annet innhold i skolen,… gir dette utfordringer.”

Oppsummering Identifisere viktige målsettinger/-arbeidsprinsipp i skolenes arbeid Når skoler arbeider systematisk, får de til endring Behov for lokal tilpasning Variasjon i utemiljø/aktivitetstilbud viktig Skoler som organiserer aktivitet, har høyere aktivitetsnivå blant elevene Behov for kompetanseheving

Evalueringen - videre steg Oppfølgingsstudie -spørreskjema (Mai 07) Hvilke fysiske og organisatoriske endringer har skjedd? Hvilke tiltak har skolene satt i gang? Direkte observasjon og kvalitative intervju Prosessrelatert fokus på: Rektors rolle i implementeringen av prosjektet Lærernes involvering og engasjement i forhold til implementering av prosjektet Elevenes vurdering av tiltakene Hvilke strukturelle forhold blir opplevd å være viktigst for å kunne gjennomføre intervensjonen både på skolenivå og elevnivå Validiteten og reliabiliteten av spørreskjemaet Evaluering av prosjektskoler i videregående skole – elektronisk spørreskjema til ledelse og elever

Utfordringer ved daglig FA Organisatorisk krevende – har fått mye fokus på skolene Aktivitetstilbudet er tilfeldig Preget av tilgjengelig kompetanse og motivasjon blant lærerne Tilgjengelig utstyr og tid: De aktive blir mer aktive De passive trenger variert organisert aktivitet

“ Konkrete FA-intervensjonsprogram Paul Rosengard

FA/KRØV intervensjon Basiskomponenter Konkrete aktiviteter med instruksjonshåndbok Kompetanseutvikling etterutdanning Konsultasjon/veiledning Utstyr

What’s Wrong With This Picture?

Tilnærming The Three I’s: Infrastructure Implementation Institutionalization

SPARK Resultater Økning i moderat og høyintensitets FA Fysisk form Ferdigheter Glede ved FA Lærerinstruksjon – kvalitet og kvantitet Akademiske prestasjoner

M-SPAN PE: Effects on Student MVPA Minutes MVPA Min Per Lesson N=24 Schools; 214 Teachers; 1847 Lessons

Barrierer Kvantitet (For få minutter til å få effekt) Kvalitet Prioritet på kommunenivå Prioritet på skolenivå Kvalitet Hvem underviser/organiserer? Kompetanse trengs! Maksimere tid til FA (moderat-intensitet) Innhold/Instruksjon Få til aktivitet! Livslang bevegelse må fokuseres

www.sparkpe.org

Utfordring til høgskolene Utvikle konkret intervensjons/tiltaks-program for daglig fysisk aktivitet i skolen Hel skoletilnærming Tiltak for allmennlærere Evalueres Implementeres nasjonalt Mulig å bygge på SPARK og M-SPAN stilles kostnadsfritt tilgjengelig for tilpasning!