Hverdagsrehabilitering

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
For foreldre og lærere til barn som har fått stilt diagnosen ADHD
Advertisements

Individuell Plan Palliasjon
Hva kan kommunehelsetjenesten gjøre for å sikre innleggelsesprosessen i sykehus slik at pasienten får et best mulig behandlingsforløp ? Lene L. Østebrøt.
OSS 13. september 2012 • NHN koordinators rolle og aktiviteter • Nytt mandat IKT-forum.
Hvordan ivareta BRUKERMEDVIRKNING ved rehabiliteringsforløp
- Hverdagsrehabilitering Del 4 - Hva er det i praksis?
Oppfølgingstjenesten Psykisk helse og rus
Individuell plan: ”Gjør det så enkelt som mulig”
Hjelp til selvhjelp Bydel Grünerløkka
LOVGRUNNLAG LOV OM PASIENTRETTIGHETER § 2-5: Pasient som har behov for langvarige og koordinerte helsetjenester, har rett til å få utarbeidet individuell.
INDIVIDUELL PLAN Presentasjon ved Kristin Langtjernet
Pasientens bekymringer og hvordan hjelpe?
Hverdagsrehabilitering
Lister ergoterapeut Lister brukerutvalg
Prosedyre for IPLOS- registrering Hjemmetjenesten, Øra distrikt
Nettverksmøter Eldbjørg Sande Spanne
HVA STYRER TILDELING AV PLASS I SYKEHJEM?
H VERDAGSREHABILITE RING Opplæring for ressurspersoner Del 2 Samarbeidsprosjekt mellom: Froland, Arendal, Risør, Grimstad, Åmli, Tvedestrand og Vegårshei.
NY LOV OM HELSEPERSONELL
Mona Pedersen, prosjektleder Meldingsløftet i Lenvik kommune
Erfaringskonferansen februar 2011, Oslo.
Nasjonalt Introduksjonsregister (NIR) Hva, Hvem, Når (og Hvor)
Hverdagsrehabilitering
Hverdagsrehabilitering Del 2 Brukerrolle – Tjenesteyterrolle/hjelper
Demensteam Lier Kommune
Veien videre for den slagrammede
Erfaring med eldre brukere og rehabilitering
Veksthuset Molde. Veksthuset Molde Veksthuset Molde.
Innføring av Hverdagsrehabilitering i Bodø kommune
Gratulerer med dagen ”Brukerens hjem – din arbeidsplass”
- på lag med deg for din helse R e h a b i l i t e r i n g s k l i n i k k e n Tema 1.
Samhandling rundt innsøking til behandling
”Brukermedvirkning for mennesker med begrenset samtykkekompetanse”.
Hverdagsrehabilitering Del 3 Brukermedvirkning
Hverdagsrehabilitering Del 1 Hverdagsrehabilitering – hva er det?
Hverdagsrehabilitering
- Hverdagsrehabilitering Del 4 - Hva er det i praksis?
Hverdagsrehabilitering Del 2 Brukerrolle – Tjenesteyterrolle/hjelper Samarbeidsprosjekt mellom: Froland, Arendal, Risør, Grimstad, Åmli, Tvedestrand og.
HVA ER HABILITERINGSTJENESTEN FOR BARN OG UNGE?
Innlegg på KS konferanse om barnevern 16. juni 2009 Tilsyn med kommunale helse-, sosial- og barneverntjenesters arbeid med barn som trenger hjelp fra mer.
Prosjekt Hverdagsrehabilitering Larvik kommune
BESTILLERKONTORET Pårørendeskole
Hukommelsesteamets arbeid i Haugesund Kommune
Lederens rolle i systematisk etikkarbeid og noen erfaringer…. Sandefjord, Stokke, Larvik Kommune Larvik, Leni Klakegg, KS.
FoU-dag 4.juni 2014 Copyrights prosjektleder Gunnbjørg Furuset 2013.
Oppfølging i bolig- nye grep i bydel Stovner
Resultat av konsernrevisjon Sykehuset Østfold
Dokumentasjonsdag Torsdag 17.mars :00 – 15:00 Oppsummering fra gruppearbeid.
Hverdagsrehabilitering i Sarpsborg kommune
Virtuell avdeling et nødvendig bindeledd i oppfølging av den utskrevne multisyke eldre pasienten?
Erfaringer fra Stange kommune StART: Stange Ambulerende Rehabiliteringsteam.
Tjenester, koordinering og samarbeid om barn og unge med habiliteringsbehov Bydel Grorud.
Hverdagsrehabilitering – lengst mulig I eget liv i eget hjem Åse Bente Mikkelborg.
Ergoterapi i utredningen på en alderspsykiatrisk post Ergoterapeut Grete Lindgren Alderspsykiatrisk avdeling Psykiatrien i Vestfold HF Fylkesavdeling Granli.
Samvalg i målavklaringsprosessen under rehabiliteringen Sykehuset Innlandet HF, Divisjon Habilitering og rehabilitering Fagråd 2011.
1 1 Ny versjon (3) IPLOS Møte i KOSTRA arbeidsgruppe Bjørn Gabrielsen, SSB.
| Tilpasning av IPLOS til ny helse- og omsorgstjenestelov Helsedirektoratet v/Mette Grimeland.
SELVSTENDIGE ELDRE. BEHOV: Hvordan kan brukere av hjemmesykepleien stå opp når de selv ønsker?
Hverdagsrehabilitering Porsgrunn kommune
Pilotering av tilsyn Introduksjonsprogrammet Gro Sevheim, rådgiver
Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
Journalføring.
Hverdagsrehabilitering
Helsepersonelloven § 4. Forsvarlighet
HVERDAGSREHABILITERING Gir hverdagsmestringmål
Anita, 48 år. Steinkjer (Sykehuset Levanger)
Funn fra landsomfattende tilsyn i Buskerud Klækken,
Tilbud til pasienter med hjerneslag i Horten kommune Hjemmebasert og institusjonsbasert «Hva er viktig for deg»
Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
Opplæring Koordinatorer 1. november 18
Utskrift av presentasjonen:

Hverdagsrehabilitering Opplæring for ressurspersoner Del 3 Samarbeidsprosjekt mellom: Froland, Arendal, Risør, Grimstad, Åmli, Tvedestrand og Vegårshei

IPLOS IPLOS er betegnelsen på et sentralt helseregister med data som på en standardisert måte skal beskrive bistandsbehov til personer som søker om eller mottar pleie- og omsorgstjenester, og hvilke tjenester kommunen gir. Opplysninger som registreres er blant annet kjønn, alder, sivilstand , bolig, diagnose, hva som trengs av assistanse og hjelp, om pårørende hjelper, om personen har vært hos lege eller tannlege siste året, hvilke kommunale tjenester personen mottar og i hvilket omfang og om det foreligger individuell plan. IPLOS bruker som kartleggingsverktøy i forbindelse med hverdagsrehabilitering flere steder. Undersøk om dette er aktuelt i den kommunen denne undervisningen holdes.

IPLOS Alle som motar kommunale helse- eller sosialtjenester skal være registrert i IPLOS. Registreringen vil være en del av grunnlaget for tildeling av tjenester og vedtak om tjenestenes omfang. Brukeren rett til innsyn i hva som registreres om vedkommende i IPLOS. Søker/tjenestemottaker skal informeres om at de har rett til: informasjon om og innsyn i om hvilke opplysninger som er registrert å få eventuelle feil eller mangler rettet at avvik (uenighet) i forbindelse med registreringen dokumenteres i journal å anke til fylkesmannen i forbindelse med eventuell uenighet mellom søker/tjenestemottaker og kommunen Det er viktig å være klar over at IPLOS ikke vurderer alle mulige sider ved en tjenestemottaker. IPLOS vil derfor ikke kunne erstatte sakkyndigvurderinger og en kan ikke følge formlene i IPLOS blindt. Faren er at systemet benyttes som en fasit på brukernes hjelpebehov.

IPLOS IPLOS-registrering bygger på brukermedvirkning. Brukermedvirkningen har som hovedmål å gi beslutningstakere et bedre kunnskapsgrunnlag å fatte beslutninger på, samt å oppnå bedre kvalitet på tjenestene. Opplysningene skal innhentes i samarbeid med søker/tjenestemottaker. Brukers vurdering av egen situasjon skal tillegges stor vekt.

Kartleggingsverktøy COPM: Canadian Occupational Performance Measure Et ergoterapeutisk verktøy til resultatmåling, laget for å fange opp endringer i en brukers egen vurdering av tilfredshet med utførelsen av viktige daglige aktiviteter. (Fjern dette hvis det ikke er aktuelt for aktuell kommune) For å identifisere aktivitetsproblemer intervjues bruker om sine daglige aktiviteter innenfor egenomsorg, arbeid og fritid. Bruker blir bedt om å peke på de daglige aktiviteter som han ønsker å gjøre, trenger å gjøre eller forventes å gjøre i løpet av en typisk dag. Deretter skal bruker identifisere hvilke av disse aktivitetene som for øyeblikket er vanskelig å gjennomføre på en tilfredsstillende måte. www.etf.dk/copm ligger full manual og skåringskort etc.

COPM Kopier opp og del ut skjemaet som finnes på etf.dk/copm

Pause Dersom du som kursleder ser at det passer bedre med pause et annet sted, bruker du bare bildet som det passer 

Rehabiliteringsplan En oppsummering av de viktigste punkter i kartleggingen. Hva er målene? Konkrete og målbare Hva er tiltakene? Konkrete Hvem har ansvar for hva? Evt timeplan eller lignende Når kartlegging er gjennomført, og bruker er vurdert som aktuell for hverdagsrehabilitering, er det viktig å utarbeide en rehabiliteringsplan. Det er her en skriver ned målene til bruker, tiltak som skal gjennomføres for å nå målene, og hvem som har ansvar for hva. Husk at det er brukers plan!

Rehabiliteringsplan Bruker gir samtykke til at rehabiliteringsplan opprettes og informasjon benyttes i tverrfaglige møter blant de involverte Evt: Planen er opprettet: 20.09.12 Evaluering dato: 16.10.12 underskrift Ansvarlig for oppfølging av planen: Elin Olsen Tverrfaglig team består av: Sykepleier/hjelpepleier: Elin Olsen Ergoterapeut: Maia Kristoffersen Fysioterapeut: Hans Stensli Andre: Ruth Pedersen datter

Hovedmål: Jeg ønsker å kunne handle og lage mat selv Ressurser: Jeg er viljesterk, løsningsorientert og utholden. Jeg har familie som besøker meg ofte Delmål: Dato Tiltak Ansvar Evaluering Jeg vil gå trygt i trappa ut og inn av huset 20.09.12 -Repetere daglig -Styrketrening ben Jeg selv Ergo/fysio Jeg vil gå rundt i butikken og klare meg selv -Øve på å orientere meg i butikk -Øve på å finne fram penger -Øve på å spørre hvis jeg lurer på noe Fysio/ergo Ruth Jeg vil tilbrede middag uten hjelp -Trene på å finne fram riktig ting -Planlegge rekkefølge på matlagingen -Trene på å stå ved komfyren Pleier -prøve ut arbeidsstol + div småhj.midler -27.09.12 Jeg vil prøve ut hjelpemidler på kjøkkenet 27.09.12 -Arbeidsstol - Kniv med tykt skaft -Sklikke Ergo