Kommunikasjon og anerkjennende samtaler

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Verveaksjon mars starter verveaksjonen i morgenrushet på Oslo S • Øke medlemstallet med 1% årlig • 8. – 24. mars ekstra innsats • Filmsnutter.
Advertisements

Kari Pape Den gode assistenten
Samhandling.
Hva slags spørsmål skal man stille på hvilke nivåer?
Barnefokusert arbeid med foreldre i konflikt
Indikatorer og forutsetninger for god pleie og behandling Hvordan kan legen sikre verdighet og omsorg for de gamle? Gerd Torbjørg Åmdal Overlege / Spesialist.
Dialog med barn i førskole- og småskolealder.
Bokanmeldelser..
Samspill og Samhandling
Kommunikasjon ”Møte med sinte og aggressive personer”
To kjerneferdigheter Lytte Stille spørsmål
Veiledning av elever / lærlinger
Ved Jan og Synne Platander Elverum 29/10
Det gode Det rette Det rettferdige
SETT I SAMMENHENG MED ATFERD
- roller og forventinger
Verveaksjon mars starter verveaksjonen i morgenrushet på Oslo S • Øke medlemstallet med 1% årlig • 8. – 24. mars ekstra innsats • Filmsnutter.
Barnehagepersonalets betydning i barns liv
Hvordan gi profesjonell kollegastøtte
VELKOMMEN TIL URO OPPLÆRING
H VERDAGSREHABILITE RING Opplæring for ressurspersoner Del 2 Samarbeidsprosjekt mellom: Froland, Arendal, Risør, Grimstad, Åmli, Tvedestrand og Vegårshei.
KRISTIANSUND Klinikk for Voksenpsykiatri Alderspsykiatrisk Enhet May-Britt Storjord.
KOMMUNIKASJON Samling 3 Stabsutvikling.
Bokpresentasjon Oslo.
I FOKUS En bok om observasjonsarbeid i skolen
Lederen som coach Jeg kan ikke lære noen noe,
FOS 14. januar 2010 Vibeke M. Mostad Stiftelsen IMTEC
Samhandling og kommunikasjon
Mestring og forebygging av depresjon
KOMMUNIKASJON Grunnleggende kommunikasjonsteori
Strilatun, Seim 5.Februar 2010
Vettre 2.februar 2011 Guro Øiestad.
Temakveld Når et lite barn dør 29. april 2010
Barnehagen som språkarena
Relasjoner – en beskyttelsesfaktor for sårbare barn og unge
Kommunikasjon Kristin Bie Høsten 2014.
Kurs i leiing Kommunikasjon.
Kommunikasjon JOHARI Tilbakemeldinger Aktiv lytting og åpne spørsmål
Ue.no Våre familier FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE.
Nettverkskurs Pinnelien barnehage Bergen, Sally Damslora
Tema: Kommunikasjon i team
Lek og Læring i barnehagen
HOLDNINGER OG HANDLINGER
BARNAS BARNEVERN 2020.
HVORDAN MØTE BARN MED EN POSITIV OG ANERKJENNENDE HOLDNING?
Anerkjennelse og definisjonsmakt
Daniel Stern`s Teori.
Estetiske læreprosesser i barnehagen
Felles tema i mars: Selvkontroll
TIDLIG INNSATS OG UTFORDRENDE ATFERD Boka: Kompetanseløft i bhg Pål Roland.
Samhandling med eldre Tekst, figur, bilder etc.. Hvem er de eldre?
Sosial kompetanse og empati. Sosial kompetanse Sosial: forholdet mellom mennesker Kompetanse: dyktighet Sosial kompetanse: evnen til å fungere godt sammen.
Drama som læring Noen tips til aktiviteter. Samvittighetens røster En elev personaliserer personen som har et dilemma, et problem eller etisk utfordring.
Du och jag, Alfred! «Hvordan er DU som voksen i barnehagen? Er du en Alfred for noen barn?» «Hvordan er DU som voksen i barnehagen? Er du en «Alfred» for.
Kommunikasjon og veilederrollen Kristin Bie 2016.
SAMSPILLMETODEN DIALOG Informasjon til foreldre Bergen 2012.
Asperger syndrom og ADHD
SAMSPILLMETODEN DIALOG
Helsesøsterkongressen 2017
Alta.
SAMSPILLMETODEN DIALOG
Muntlig framføring Hovedmål/periodemål:
1 Kommunikasjon.
Kommunikasjon Gode samtaler. Kommunikasjon Gode samtaler.
En god skole for alle elever
FORBEREDELSE: Behandlingsteamet må snakke sammen:
Hvordan støtte barn og unge når ALS rammer familien
Del 3 Lek og samarbeid mot mobbing
Utskrift av presentasjonen:

Kommunikasjon og anerkjennende samtaler Habiliteringstemaet for voksne, NLSH 11. mars 2013 Anne Liv Engbråten, v.pl.

kommunikasjon og anerkjennende samtaler, ale mars 2013 All vår væremåte og alle våre uttrykk All vår adferd Vi uttrykker oss ved hjelp av ord, kroppsspråk og handlinger. kommunikasjon og anerkjennende samtaler, ale mars 2013

kommunikasjon og anerkjennende samtaler, ale mars 2013 Forts. kommunikasjon En ”overføringsmodell”: ”Overføring eller utveksling av informasjon mellom personer.” (sender/mottaker – lineær forståelse) En ”dialogmodell”: Kommunikasjon er den prosessen som foregår mellom personer. (prosess – sirkulær forståelse). Mål om å utforske, større og ny forståelse, ny erkjennelse og lignende kommunikasjon og anerkjennende samtaler, ale mars 2013

kommunikasjon og anerkjennende samtaler, ale mars 2013 Husk på Voksne mennesker med lett/ moderat UH har ofte et gap mellom: Den kronologiske alder (selv om erfaring ”teller”). Og den følelsesmessige utviklingen. kommunikasjon og anerkjennende samtaler, ale mars 2013

Følelsesmessig utvikling Øke mengde dialog Ha fokus på det følelsesmessige i kommunikasjonen. Fordi: Den følelsesmessige utviklingen er forutsetning for utvikling av de kognitive, sosiale og språklige ferdigheter, - samt også evnen til å være i svære følelser. Aktuelle kilder: Per Lorentzen, norsk psykolog Tove Svendsen, dansk psykolog kommunikasjon og anerkjennende samtaler, ale mars 2013

kommunikasjon og anerkjennende samtaler, ale mars 2013 Følelser På det affektive/ følelsesmessige plan ligner vi mest. ”Du og jeg er av samme slag, vi kan forstå og føle det samme ved det samme. Du er jeg er like”. kommunikasjon og anerkjennende samtaler, ale mars 2013

Karakteranalytisk forståelse Reich Karakter kan forstås som en persons typiske væremåte, basert på personens tidligere erfaringer. Underforstått: - Over tid tilpasses våre kropper, tanker og handlinger til den verden vi forventer å møte. Slik at vi skal være best mulig forberedt. kommunikasjon og anerkjennende samtaler, ale mars 2013

Forts. karakteranalyse Ha fokus på måten en person gjør ting på eller måten vedkommende kommuniserer på. Mer på formen enn på innhold. Karakter må forstås ut fra det spontane. Reich – hvordan følelser kommer til uttrykk i kroppen og i stemmen. Det spontane uttrykke lyver ikke. Karakterbegrepet – også et relasjonelt aspekt 8 kommunikasjon og anerkjennende samtaler, ale mars 2013

Forts. karakteranalyse Reguleringsteori Hvordan er en i stand til å regulere sin indre tilstand? Inntoning Hvordan terapeuten/ tjenesteyteren tilpasser seg eller regulerer seg inn på personens følelsesmessige bølgelengde. kommunikasjon og anerkjennende samtaler, ale mars 2013

kommunikasjon og anerkjennende samtaler, ale mars 2013 Utviklende samtaler Lytte – en særlig viktig evne. Hovedfokus på hvordan de har det/ opplevelser og følelser - mer enn læring av ferdigheter. Hvordan vi snakker sammen er viktig. 10 kommunikasjon og anerkjennende samtaler, ale mars 2013

Forts. anerkjennende samtale Viktig rekkefølge i en samtale: Anerkjenn følelsen. Prøv å få litt mer fakta. Behov. Følelser Facts. Hva er det du er….. Behov. Hva kan vi gjøre? 11 kommunikasjon og anerkjennende samtaler, ale mars 2013 11

kommunikasjon og anerkjennende samtaler, ale mars 2013 Tilrettelegging Avklare hvor er egnet møteplass? Trengs det påminnelser med SMS el. en tlf? Redusere faktorer som kan distrahere og forstyrre. Sitte godt, ta av seg ytterklær ++. Kopp kaffi, te, eller? Spesielle ønsker? Varme på skuldre, massasje på nakke? obs sit. og relasjon kommunikasjon og anerkjennende samtaler, ale mars 2013

Tilrettelegging i miljøarbeid Sette dette i system for brukerne Tilby samtaler. Forutsigbarhet og stabilitet Til faste tider. Relasjon til tjenesteyteren Kan personen velge sine samtalepartnere? Gripe de mulighetene som byr seg i daglige møter og samhandling. Hjelpe personen med å ta opp ting med andre. Samtidig må man si at for eksempel informasjon som gjør meg usikker på hvordan du har det, eksempel sucidal tanker må jeg formidle videre. 13 kommunikasjon og anerkjennende samtaler, ale mars 2013 13

kommunikasjon og anerkjennende samtaler, ale mars 2013 I selve samtalen Ikke snakk for fort. Bruk ikke for mange ord, gi tid slik at vedkommende kan ta det inn. Repeter gjerne, sjekk om vedkommende har forstått, få vedkommende til å gjenta. Snakk om et emne av gangen, og ikke skift emne ofte. Gjør det tydelig når det skjer. Vær en god lytter, se på kroppsspråk og mimikk. Bruk kroppsspråk som gester, tegn og mimikk. kommunikasjon og anerkjennende samtaler, ale mars 2013

kommunikasjon og anerkjennende samtaler, ale mars 2013 Forts. i selve samtalen Pass på ikke å gå i fellene ”jammen…” og ”hvorfor…” Vi kan anerkjenne den vi snakker med ved å: Gi tid og rom for initiativ. Gi stemme til den andres opplevelsesverden. Bekreftelser. Vise forståelse, engasjement og respekt. Allmenngjøring. Respekt for den andres kognitive flyt. Hjelpe dem å oppsummere noe av det de har snakket om. Anerkjenn at de har vist deg hva de følte og takk for at de har vist deg tillitt. kommunikasjon og anerkjennende samtaler, ale mars 2013