Kognitive behandlingstilnærminger ved kognitiv svikt og demens. Internundervisning Kognitive behandlingstilnærminger ved kognitiv svikt og demens.

Kognitiv behandling Terapien handler om samarbeid, problemløsning og endring i tenke- og handlemåter. Tre sentrale elementer som inngår i et kontinuerlig vekselspill: Allianse (trygghet og tillit) Innsikt (kartlegging av problemer, tankemønster og følelser) Endring (problemløsning og utprøving av nye ferdigheter eller tenkemåter Utgangspunkt: glidende overgang mellom psykiske lidelser og normal fungering.

Sentrale premisser for kognitiv terapi Vi blir ofte fortvilet, urolige og deprimerte ut fra de tankene vi gjør oss om hendelser, ikke bare av hendelser i seg selv. Endringer i tankene kan føre til endringer i følelsene. Målet er å få kunnskap om hvilke tanker som hemmer eller fremmer mestring, tilpasning eller endring.

ABC-modellen Hendelsen Hendelsens mening (tanker/tolkning/forklaringer) Konsekvensene av hendelsen forstås på denne måten (følelser/tanker/handlinger) Hvorfor B? (dvs. hvorfor hendelsen ble opplevd slik) Alternative måter å forstå hendelsen på.

Når kan kognitiv terapi være nyttig? Depressive tilstander Angstlidelser Psykotiske tilstander Personlighetsforstyrrelser Demens?

Terapeutens rolle Ledsager, eller guide Målet er å få pasienten til å reflektere rundt betydningen av ulike måter å tenke på.

Nyttige begrep Kognisjon – den kontinuerlige bearbeidelsen av informasjon (fra lat. Forståelse, oppfatning) Vi blir oppmerksomme på noe Velger ut informasjon Tolker informasjon Lagrer eventuelt informasjon i hukommelsen Kognisjon tar form av en kontinuerlig indre samtale, ofte uten at vi er det helt bevisst.

Sentrale begreper i kognitiv terapi Negative forventinger og fortolkninger Negative automatiske tanker (normer, holdninger, verdier) Grunnantakelser (leveregler) Min verdi som menneske er avhengig av hva andre tenker om meg. Jeg kan bare stole på meg selv De fleste holdninger/antakelser av betydning ved psykiske lidelser vil ikke stikke så dypt, men være mer knyttet til spesielle livssituasjoner og forhold her og nå. Dermed er de mer mottakelig for påvirkning.

Sentrale begrep i kognitiv terapi Dysfunksjonelle tolkningsmåter Mentalt/emosjonelt filter En negativ hendelse tas ut og farger hele ens opplevelse. (Problemer med Klokketegningen) ”Hvis jeg ikke greier det er jeg en svak person” Sammenblanding av ideer Følelsesmessig resonnering ”Jeg er så nervøs, det bli galt hva jeg enn sier.”

Kjertsi Wogn-Henriksen ”Vi har neglisjert den evne og vilje personer med demens har til å relatere seg til sin situasjon og utvikle strategier og problemløsninger i forhold til sin sykdom”. ”Noen har ikke fått vite sin diagnose, andre har ikke fått tilstrekkelig hjelp til å fordøye den”. ”Psykoterapeutiske intervensjoner blir ofte avvist fordi man antar at personen er ute av stand til å erkjenne og uttrykke sine reaksjoner”.

Erfaringer med pasienter med demens Martin Orrell et al. (2003). Studie med 167 demente over 7 uker. 90 deltok 2 x per uke, 45 minutter med CST i grupper. De øvrige 70 fungerte som kontrollgruppe uten ekstra tilbud. De som deltok i CST gruppene viste bedring i tenkeevne og livskvalitet. Bedring i tenkeevne tilsvarte bedring som man kan se ved bruk av medikamentell behandling av DAT.

Cognitive stimulation therapy for people with dementia: cost-effectiveness analysis. Knapp M., Thorgrimsen L., Patel A., Spector A., Hallam A., Woods B. & Orrell M., 2006. British Journal of Psychiatry. 91 personer med demens fikk CST i grupper x 2 pr uke i 8 uker. 70 personer med demens fikk behandling som før. Kognitiv stimuleringsterapi fremmer kognisjon og livskvalitet hos personer med demens. CST for personer med demens har fortrinn med tanke på effektivitet, og kan være mer kostnadseffektiv enn ”vanlig behandling”.

Samtalegrupper for yngre personer med demens i 2004 Samtalegrupper for yngre personer med demens i 2004. (Kjersti Wogn-Henriksen) Fokus på støtte, informasjon og erfaringsutveksling Fokus på å alminneliggjøre opplevelser, sette fenomener i sammenheng og sammenlikne likheter og forskjeller Bistå ved ordletingsvansker. Forenkle, gi tid. Hjelp til å holde fokus. Leder må holde tråden, gjenta, oppsummere poenger, refokusere på tema når samtalen glir ut. Leder må kompensere ift kognitve handicap som glemsomhet og kort oppmerksomhetsspenn.

Fordelen med å møtes i grupper (K.W-H) Gjenkjenning Opplevelsen av å ikke være alene Får andre modeller for tilpasning Mulighet til å lære fra hverandre Man fokuserer på de prosessene som gjør at mennesker klarer å leve med ulike plager og likevel beholder mot og kraft når det røyner på.

Terapeutisk vs destuktivt (K.W-H) Viktig å balansere mengden vanskelig materiale mot det konstruktive og byggende. Viktig å løfte frem positive modeller for mestring. Eks. Kvinnelig pasient på trygdekontoret med mannen sin. Pasienten stiller et spørsmål. Damen i luken ser på mannen da hun svarer. Pasienten referer dette og sier ”det var like før jeg sa :nei nå får du pinadø se på meg” Ta kontroll, vær myndig, om enn bare i egen tankeverden.

Mestring –interpersonlig læring (K.W-H) Tårer er ikke noe mål i seg selv –viktigere å løfte blikket og lete etter muligheter Gr.leder: jeg skulle gjerne lært hvordan du klarer å snu humøret når du er lei deg? Pas.: jeg sier: gå vekk! Gå hjem og legg dere, dumme tanker! Gr.leder: Du bestemmer deg på et vis? Pas.:Ja, jeg vil ikke sitte og surmule! Og så synger jeg. Grl.leder: Ja det er lurt. Det er ikke lett å være sur når man synger! Pas.2: Hvis noen vil holde på det dårlige humøret så ikke syng.

Interpersonlig læring… (K.W-H) Lage nye historier, skape ny mening, ny forståelse. Pas.1: og så stod det en fyr fra kommunen og ville ha meg med på tur. For noe tull sa jeg og hev han på dør. Gr.leder: Du fikk innvilget støttekontakt? Pas.1 Støttekontakt! (fnyser). Skal jeg på tur vil jeg gå med mannen min. Pas 2: Hadde det vært meg hadde jeg blitt glad. Pas 3: Å ja, det ville jeg også – er så redd for å slite ut kallen!

Selekteringsprosess Vurdering av Kommunikasjonsferdigheter Vurdering av Somatiske forhold Grad av demens Screening viktig. Utredning/intervju

Terapiforskning Effekter i forhold til angstlidelser er særlig godt dokumentert. Ved depressive lidelser er resultatene minst like bra som ved medikamentell behandling. Kombinert behandling; kogn. + medikament synes ikke å ha en bedre samlet effekt enn kogn.terapi alene. OBS seleksjon av pasienter i forbindelse med terapiforskning sammenliknet med pasienter som oppsøker terapi. Enkle fobier / enkle problemstillinger vs. komorbiditet + vanskelige sosiale/økonomiske forhold

For hvem? For de fleste. Beskrevet som et egnet tilbud når det gjelder psykiske plager hos mennesker med lettere psykiske utviklingshemminger.

Vurdering (K.W-H) Mange kan i tidlig fase fortsatt identifisere, artikulere og adressere sine tanker, (men det er nødvendig med en faglig ledelse av gruppene.) Støtte, erfaringsutveksling og informasjon beskrives som viktig av pasienten. Utbytte er størst for personer med mild/moderat demens Mest mulig homogen gruppe (kognitivt) vil lettere skape identifisering og fellesskap.