Tolkning av språklige ytringer i ulike kontekster

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hvordan skrive en vitenskapelig artikkel?
Advertisements

Etablering av effektiv produksjon på tvers av landegrenser
Organisasjonskultur Lars Klemsdal Arbeidsforskningsinstituttet.
Fra ord til liv Mars 2011.
Fremmedspråk for fremtiden Dagsseminar for rådgivere Fremmedspråksenteret, Denne presentasjonen er eit utdrag frå.
Normer, verdier og holdninger
Novelle En novelle er en skjønnlitterær fortelling.
Sommervikar i Blend.
Verbal a) Form Verbalet blir dannet av verbene i setningen.
Kommunikasjon og anerkjennende samtaler
Stilistikk 4 En setning En ytring.
Oppgaveløsning Metode og tilnærming.
MI – Motiverende intervju som hjelpemiddel ved livsstilsendring
Tolkning og analyse Sigrun Eckhoff rev jan 2009.
Grunnleggende spørsmål om naturfag
TOLK I MØTE MED RETTSAPPARATET
Roman- og novelleanalyse
Muntlig eksamen i Historie og filosofi Del 2 – fagsamtalen
Goffman, Garfinkel og Giddens
Leddenes semantiske roller
Del 1: Språktilegnelse – det tidlige samspillet og språket i bruk
Metakommunikasjon Kommunikasjon på flere plan
Kvalitativ metode i markedsforskning
Lek og læring er sterkt knyttet sammen med barnehagepedagogikken
Del 1: Språktilegnelse – det tidlige samspillet og språket i bruk
Hvordan skrive en god utredning?
KOMMUNIKASJON Samling 3 Stabsutvikling.
Bokpresentasjon Bergen
Bokpresentasjon Oslo.
Informasjon og mediekontakt Bardufoss Flyklubb 2004.
PRONOMEN.
Lederen som coach Jeg kan ikke lære noen noe,
God kommunikasjon på nettet
Avdeling for sosionomutdanning
Prosjekt og forskningsrapport
Velkommen til Aschehougs matematikkurs
Kommunikasjon og personlig kompetanse
Språk og samfunn Saussures ”parole” - hva folk faktisk sier.
12 Reflekterende lesing.
KOMMUNIKASJON Grunnleggende kommunikasjonsteori
Kulturteori
Forskningsrapporten: Sjekkliste (empirisk rapport)
10 regler for å skrive for web
Kvalitative og kvantitative metoder
Kommunikasjon Kristin Bie Høsten 2014.
Sundvolden – ”Hvordan gjør vi det – kommunikasjon på tvers av kulturer” - Utenlandske innsatte – ”utenlandske” - Hva er kommunikasjon? - Hvordan.
Spørsmål og aktiviteter på ulike nivåer
Kurs i leiing Kommunikasjon.
Kommunikasjon JOHARI Tilbakemeldinger Aktiv lytting og åpne spørsmål
Tema: Kommunikasjon i team
Vedlegg 1 kompetanseveileder
EXFAC03-MVIT Tegn-tenkning om kommunikasjon. Kommunikasjonen snakker oss Ingen trafikk uten trafikkregler.
Kollektivisme og individualisme i historiske fag
For lokale tillitsvalgte
Grunnleggende lese- og skriveopplæring LUB
Velkommen som student Anne-Beathe Mortensen-Buan
Benny Huser HSH1 I arbeid med mennesker En introduksjon til yrkesetikk og taushetsløftet Kull 2005 høst 2005.
Diskursanalyse En presentasjon av
Problemløsning.
Prinsipper for arbeid i lærergruppene Levanger 20. – 21. april 2006 Torunn Tinnesand lp-modellen læringsmiljø og pedagogisk analyse.
S PRÅKFUNKSJONER Margareth Sandvik Jan Svennevig.
Kapittel 9 Kulturmøter i samtidstekster Karin Beate Nøsterud/NTB scanpix.
Språkhandling Speech acts
Kommunikasjon og veilederrollen Kristin Bie 2016.
Kapittel 2- Juridisk metode
Holdninger.
BILDEANALYSE Marie Moen Liane.
Kommunikasjon og språkfunksjoner
Handling i hverdagen der barna er
Utskrift av presentasjonen:

Tolkning av språklige ytringer i ulike kontekster Pragmatikk Tolkning av språklige ytringer i ulike kontekster Caplex: pragmatisk (av gr. pragma, kjensgjerning, virksomhet, sak, til prassein, gjøre, handle), som bygger på praktisk og saklig viten (i mots. til spekulasjon og teorier); som holder seg til sak og fakta og er konkret og praktisk i sin holdning. — pragmatiker, person som er pragmatisk av legning og i holdning. http://www.caplex.no/Web/ArticleView.aspx?id=9328258 GAUA jan 09

Pragmatikk pragmatikk: hvordan ord og setninger blir tolket i lys av den sammenhengen de brukes i pragmatikk: hvordan vi velger våre ord og setninger med tanke på situasjonene de skal inngå/ tolkes i Definisjon: ”Pragmatikk er studiet av hvordan kommunikasjonssituasjonen påvirker både bruken og tolkningen av språklige ytringer” GAUA jan 09

Kontekst Den situasjonen ytringene er i; et bestemt sted, sammen med bestemte mennesker, om bestemte emner, med visse felles forståelsesrammer osv. Konteksten kan også være språklig. Finn eksempler på dette! I noen tilfeller er det de språklige ytringene som bestemmer konteksten. Ytringene selv kan lede oss til å søke etter kontekster for å gjøre ytringene meningsfulle. GAUA jan 09

Kontekstens betydning Eksempel: ”Legg dem der, du!” Beskriv mulige situasjoner der ytringen over kan være: en oppfordring en fornærmelse en avvisning GAUA jan 09

Hva skal vi med pragmatikken? Analysere enkeltsituasjoner Avdekke regelmessigheter og prinsipper som kan hjelpe oss til å forstå kommunikasjon mellom mennesker mer generelt Vi er ute etter begreper som skal hjelpe oss med å finne forklaringsmåter på kommunikasjon GAUA jan 09

Deiksis Et ords semantiske betydning er uavhengig av konteksten Noen ords semantiske betydning er avhengig av konteksten: de viser til aspekter ved konteksten/ ytringssituasjonen Deiksis betyr at noen ord skifter referanse avhengig av personen som sier ordet eller tid/sted for ytringen Eksempler: jeg, du, vi (persondeiksis) nå, nettopp, i morgen, i går (tidsdeiksis) her, der (stedsdeiksis) den, disse (tingdeiksis) GAUA jan 09

Språkhandlinger John Searle (1932-): videreutvikling av Austins tanker: Speech Acts, 1969 John Austin (1911-1960): britisk språkfilosof, skrev How to Do Things with Words, 1962 GAUA jan 09

Konstativer og performativer Konstativer: påstander om saksforhold Performativer: setninger med performative verb (love, sverge, vedde, erklære, gratulere, advare, beordre, kreve, dømme…), i første person entall eller flertall, presens indikativ, aktiv Austin tviler etter hvert på denne todelingen selv, og går over til å si at alle setninger er handlinger GAUA jan 09

Lokusjon – illokusjon - perlokusjon lokusjonær handling: å ytre, å uttale, å snakke (uten å ta med i betraktning hva slags pragmatisk mening ytringen har i en bestemt kontekst) illokusjonær handling: en handling som utføres gjennom ytring av en meningsfull setning + med en kommunikativ hensikt bak perlokusjonær handling: en handling som skal skape en effekt hos den man henvender seg til (her kan man ikke snakke om at det er perlokusjonært før effekten har oppstått) Eks.: love, advare, spørre, bekrefte, påstå, kreve, anbefale… GAUA jan 09

Felicity conditions: hva skal til for en ”vellykket”språkhandling? omstendighetene rundt ytringen må være på plass for at språkhandlinger skal kunne betraktes som utført man kan ikke vie noen med mindre man er prest, man kan ikke vedde om resultatet i en konkurranse etter at konkurransen er avsluttet, man kan ikke love å gjøre noe i går… GAUA jan 09

Indirekte språkhandlinger Å si en ting, men mene noe annet! En og samme setning kan ha mange forskjellige pragmatiske funksjoner setningens utsagnssetning syntaktiske form mulige pragmatiske utsagn spørsmål ordre funksjoner Du har ikke tatt oppvasken ennå. Du har ikke tatt oppvasken ennå. GAUA jan 09

Indirekte språkhandlinger På samme måte kan to ulike setninger ha den samme pragmatiske funksjonen setningens utsagnssetning spørresetning syntaktiske form mulige pragmatiske oppfordring funksjoner Du har sikkert en tjuekroning. Har du en tjuekroning? GAUA jan 09

Samarbeidsprinsippet Herbert Paul Grice (1913-1988): for at vi i det hele tatt kan forstå hverandre, er det nødt til å være en god del samarbeid i kommunikasjonssituasjonen Samarbeidsprinsipp: ”Bidra til samtalen slik det forventes – når dette skjer – ut fra den fellesforståtte hensikten med samtalen eller retningen den går i.” GAUA jan 09

Maksimer (leveregler) for språklig samhandling KVANTITET Vær så informativ som det kreves Ikke vær mer informativ enn nødvendig KVALITET Ikke si noe du tror er usant Ikke si noe du mangler belegg for RELEVANS Vær relevant MÅTE Unngå uklare uttrykksmåter Unngå flertydighet Vær kortfattet Vær ryddig GAUA jan 09

Implikaturer Som oftest får vi kommunisert den ønskede pragmatiske mening uten å måtte uttrykke det direkte – det er fordi de vi snakker med kjenner spillets regler og tolker den underforståtte mening ut fra det Konversasjonelle implikaturer: underforståtte budskap som kommuniseres og forstås ved at vi antar at de vi snakker med stort sett følger samarbeidsprinsippet og maksimene + at eventuelle brudd på disse er gjort med hensikt ”Du har noe mellom fortennene” GAUA jan 09

Bevisste brudd mot maksimene I hvilke situasjoner kan du tenke deg at brudd på maksimene kan fungere godt? GAUA jan 09

Presupposisjoner Presupposisjoner: forhåndsantakelser som ligger innbakt i bruken av ord og setninger, og som ikke kan benektes uten at man motsier seg selv. Eks.: ”Thomas klarte ikke å overbevise Ida.” Presupposisjon: Thomas har prøvd å overbevise Ida. Hva er presupposisjonene til de to setningene nedenfor? De begynte å synge. De tok en sang til. GAUA jan 09