Digital kompetanse i grunnleggende lese-, skrive- og regneopplæring Østlandske lærerstevne 30. oktober 2009 Tonje Hilde Giæver, IKT-seksjonen, Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier, Høgskolen i Oslo

Plan for dagen Innledende om målene i LK06 og digital kompetanse Digitale verktøy som støtte for grunnleggende lese-, skrive- og regneopplæring (og litt som støtte til å kunne uttrykke seg muntlig) Eksempler og praktiske tips – med enkel utprøving

DidIKTikk Del 1 – Pedagogisk bruk av IKT og didaktiske tips Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne uttrykke seg skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Del 2 – Å kunne bruke digitale verktøy – lærerens digitale kompetanse Del 3 – IKT i skole og samfunn

DidIKTikk Begynneropplæring en del i hvert kapittel Kapitlene er kronologisk oppbygget i forhold til trinn og nivå

Trinn og fokus Begrepslæring, repetisjon, mengdetrening og differensiering Digital støtte til egen læring Refleksjon og kritisk blikk Småskoletrinnet (begynneropplæring 1. og 2. trinn) Mellomtrinnet Ungdomstrinnet

Digital kompetanse i LK06 “Å kunne bruke digitale verktøy” skal integreres i alle fag på alle nivåer Har ikke eget “støttefag” som de andre grunnleggende ferdighetene

Digital kompetanse i LK06 Å kunne bruke digitale verktøy i norsk er nødvendig for å mestre nye tekstformer og uttrykk. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter i lese- og skriveopplæringen, i produksjon, komponering og redigering av tekster. I denne sammenheng er det viktig å utvikle evne til kritisk vurdering og bruk av kilder. Bruk av digitale verktøy kan støtte og utvikle elevenes kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner.

Digital kompetanse i LK06 Å kunne bruke digitale verktøy i matematikk handlar om å bruke slike verktøy til spel, utforsking, visualisering og publisering. Det handlar òg om å kjenne til, bruke og vurdere digitale hjelpemiddel til problemløysing, simulering og modellering. I tillegg er det viktig å finne informasjon, analysere, behandle og presentere data med høvelege hjelpemiddel, og vere kritisk til kjelder, analysar og resultat.

Kunnskapsløftet – kompetansemål Norsk - etter 2. årstrinn (utdrag): Skriftlige tekster (…) snakke om sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk bruke bokstaver og eksperimentere med ord, i egen håndskrift og på tastatur bruke datamaskinen til tekstskaping (…) Sammensatte tekster arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tegninger, bilder, musikk og bevegelser (…)

Kunnskapsløftet – kompetansemål Norsk - etter 4. årstrinn (utdrag): Muntlige tekster (…) begrunne egne tekstvalg, og gi uttrykk for egne tanker og opplevelser om barnelitteratur, teater, filmer, dataspill og TV-programmer (…) (…) framføre tekster for medelever Skriftlige tekster (…) foreta informasjonssøk, skape, lagre og gjenhente tekster ved hjelp av digitale verktøy (…) finne stoff til egne skrive- og arbeidsoppgaver på biblioteket og Internett (…) Sammensatte tekster (…) lage fortellinger ved å kombinere ord, lyd og bilde (…)

Kunnskapsløftet – kompetansemål Matte etter 2. årstrinn (utdrag): Tal og algebra (…) eleven skal kunne telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele opp tiargrupper (…) utvikle og bruke varierte reknestrategiar for addisjon og subtraksjon av tosifra tal (…) doble og halvere Geometri (…) lage og utforske enkle geometriske mønster og beskrive dei munnleg Måling (…) Mål for opplæringa er at eleven skal kunne samanlikne storleikar som gjeld lengd og areal, ved hjelp av høvelege måleiningar (…) nemne dagar, månader og enkle klokkeslett (…)

Kunnskapsløftet – kompetansemål Matte etter 4. årstrinn (utdrag): Geometri (…)plassere og beskrive posisjonar i rutenett, på kart og i koordinatsystem, både med og utan digitale verktøy (…) Måling (…) samanlikne storleikar ved hjelp av høvelege målereiskapar og enkel berekning med og utan digitale hjelpemiddel (…)løyse praktiske oppgåver som gjeld kjøp og sal Statistikk, sannsyn og kombinatorikk (…) samle, sortere, notere og illustrere data med teljestrekar, tabellar og søylediagram, og kommentere illustrasjonane

Hvordan kan IKT støtte grunnleggende lese-, skrive- og regneopplæring?

Lesing Faser i leseutviklingen Viktig momenter i leseutviklingen Pseudolesing Logografisk-visuell avkoding Alfabetisk-fonemisk avkoding Ortografisk-morfemisk avkoding Viktig momenter i leseutviklingen Ordavkodingsferdigheter Avkoding og forståelse Lesemotivasjon

Å kunne lese Begrepslæring og grunnleggende leseopplæring Lek og lær og ”pedagogiske programmer” Mange produsenter: Skolenettet , Mikroverkstedet, Normedia, Cyberbook Forlag: Cappelen Damm AS http://abc.cappelendamm.no/ http://ordforalt3-4.cappelendamm.no/ Gyldendal Digital: http://mml.gyldendal.no/flytweb/default.ashx?folder=6624 Portaler: http://123skole.no/ utdanning.no

http://mml.gyldendal.no/flytweb/default.ashx?folder=6624

http://abc.cappelendamm.no/

http://ordforalt3-4.cappelendamm.no/

Annen IKT-støtte for lesing Digitale lydopptak Accessories/tilbehør – entertainment/underholdning – sound recorder/lydinnspilling Audacity enkelt program for lydopptak Mobil? Trageton: Å skrive seg til lesing

Å skrive seg til lesing (2003) Arne Trageton: ”Å skrive seg til lesing. IKT i småskolen” Når barna skal skrive, lyderer de seg fram til stavemåten (”invented spelling”), sammenhengen mellom lyd og ordbilde blir tydelig Eleven lærer å lese gjennom å skrive egen tekst på datamaskin Barna produserer tekst uten at de har lært seg å forme bokstaver Motiverende å se egen tekst på papir Velg stor versjon av nyhetsinnslaget

Skriveutvikling Hemmelig skrift (bokstavrekker) Eget navn Barnet forteller hva bokstavrekkene betyr ”Invented spelling” Bevissthet om orddeling Mange barn skriver seg til lesing i løpet av 1.klasse – 2. klasse Eva

Nivåer i skriveutviklingen hemmelig skrift (bokstavrekker) Kilde: Trageton

Det begynner med bokstavrekker, så navn, så noe mer…

Nivåer i skriveutviklingen hemmelig skrift (bokstavrekker) eget navn Kilde: Trageton

Kilde: Trageton

Hva trengs? Et par (gamle) PC’er med tekstbehandlingsprogram Skriver i klasserommet Gjerne en skanner Velg stor versjon av nyhetsinnslaget

Fysisk læringsmiljø med datakroker Kilde – Figur – Arne Trageton

Nettsted for Tekstskapning på data 1.-4. klasse: http://munin.hsh.no/home/atr/tekstskaping/ Inneholder eksempeltekster, videoer, artikler etc. Innslag på TV2-nyhetene: http://munin.hsh.no/home/atr/tekstskaping/video.htm Velg stor versjon av nyhetsinnslaget

Utkast til selvproduserte bøker

Vibeke – Eva kommenterer det norskfaglige etter Vibekes innlednin

”Tekstskaping på datamaskin i 1 – 4 ”Tekstskaping på datamaskin i 1 – 4. Klasse” 1999-2002 - Prosjektevaluering Sammenlikning av til sammen 290 elever i 3.klasse i ”PC-klasser” og håndskriftklasser viser at: Barna som skriver på PC utvikler et høyere skrivenivå med bedre innholdskvalitet Bedre fortellinger Færre feil Penere håndskrift (men litt lavere tempo. Håndskrifttreningen er utsatt til 3.klasse) Vibeke kort kommentar ift ny forskning på Tragetonmetoden: NKUL: Kilde: Trageton

Å skrive seg til lesing: fordeler Barnet tenker i naturlig språk og meningsfulle setninger samtidig med at det lyderer fra bokstav til bokstav Barnet bruker det ordforrådet det har og utvikler ordforrådet etter behov Barnet lærer gjennom samspillet med teksten Det er motiverende for barnet å bruke tastatur før finmotorikken er utviklet Teksten er lett å lese for eleven selv, for medelever og for læreren og andre mottakere Det er lett å tilpasse undervisningen til den enkelte

Skriving Tilrettelegge for skriveerfaring Å lære seg å skrive Lettere å rette, reformulere Større og penere tekster Å lære seg å skrive Bokstavutforming eller touch? Ja takk, begge deler (Smartboard? 10 fingre) Eventyrstafett I begynneropplæringen, lærer eller elev skriver? For hånd eller datamaskin? Sammensatte tekster Pedagogiske programmer Digital historiefortelling (PhotoStory)

Faser i skriveutviklingen Skriverabling (føralfabetisk skriving) Bokstavutforsking (Alfabetisk skriving) Helordskriving Fonologisk skriving Ortografisk skriving

De gode skriverne Er bevisst verdien av å skrive flere utkast av en tekst Er bevisste på hvem mottakeren av teksten er Er åpne for respons på utkast til teksten fra andre Har sjangerkunnskap Har mange skriveerfaringer

Hva slags tekster skriver elevene på PC? Sjangrer på småskoletrinnet Skilt Oppslag Lister Beskjeder Plakater Brev Faktatekster Rapport Referat Reportasje Veggavis Fortelling Eventyr Tegneserie Dikt Vitser Dukketeater (drama) Personskildring

Datamaskinen som skriveverktøy Lett å lese sin egen skrift Lett å rette det en ikke er fornøyd med Lett å dele opp ord Bokstavbildet er tydelig og likner på det som fins i trykte bøker Bokstavene står alltid riktig vei Elevene lærer bokstavene via tastaturet Fordel for elever med dårlig finmotorikk Elevene skriver lange tekster på kort tid (produsenter) Positiv opplevelse av å mestre skriving Individualisering

Sammensatte tekster med Photostory Enkelt program for å sette sammen stillbilder med lyd- og animasjonseffekter

Arbeidsgangen i Photostory Start programmet Importer og ordne bildene Legg til en tittel/tekst på bildene – og eventuelle bilde effekter Gi bildene en lydkommentar (fortellerstemme) og tilpass bevegelsene Legge til bakgrunnsmusikk Musikk fra programmet Egne lydfiler Spor fra CD Lagre historien Prosjektfilen: WP3-format Visningsfilen: WMV-format Kvalitet på presentasjonsfilen velges etter som hva du skal benytte filen til. *) Nedtones i denne sammenhengen – dvs det bør være fokus på bilder og fortellerstemme

”Katten” – av Olav H. Hauge sit i tunet når du kjem. Snakk litt med katten. Det er han som er varast i garden.

Ulike typer bildegrunnlag Digitale bilder – fra digitalt kamera, web-kamera eller mobiltelefon – elevene tar bildene og lager historien omkring bildene. Scanne tegninger/gjenstander/dokumenter som elevene har tegnet/valgt ut – elevene beskriver tegningene/gjenstandene Importere tegninger som elevene tegner i tegneprogram (Paint) Kombinasjon – ta bilder av gjenstander som elevene har laget – overføre bildene til PC-en – Digital kunstutstilling? Kompetansemål etter 4. trinn – eksempel hentet fra norskfaget: Lage fortellinger ved å kombinere ord, lyd og bilde *NB Legg merke til begrepsbruk

Noen eksempler på pedagogiske muligheter Tolke, bearbeide ulike tekstsjangre Eksempel: Lage eventyr, presentere sanger, dikt osv Gjenfortelle opplevelser Eksempel: Klasseturer Presentere et tema Eksempel: Forfattere, tidsepoker, fenomener osv Dokumentere aktiviteter Eksempel: Eksperimenter i naturfag, prosesser i estetiske fag Eksempel: Beskrive hendelser/konkreter -matlaging Dokumentere pedagogisk praksis

Regning Forstå tall (begrepslæring) “lek og lær” og pedagogisk programvare Mange gode programmer og nettsteder http://www.gruble.net/matte/ http://www.matematikk.org/ Forlagenes nettsider Cappelen: http://tusenmillioner1-4.cappelendamm.no/ Gyldendal Multi: http://www.gyldendal.no/multi/ Aschehoug: http://www.lokus123.no/ Ped prog: Memory/Kasparia,/mulit, Regnearter: Vi på vindusrekka, Brøk, Mons og Marte, Matteknep

Digitale læringsressurser De fire regneartene Rask og automatisert hoderegning frigjør krefter til andre oppgaver Drillprogrammer er velegnet Tilpasset opplæring Sitte for seg selv Tilpasning av tempo og nivå “Belønning” - tilbakemelding Supplement til konkreter

Regning…… Bearbeide tall Konstruere og beregne Regneark – lage egen kalkulator Grafiske framstillinger Variabel-begrepet Konstruere og beregne Visualisering: Geometri – egen programvare IKEA kjøkkenplanlegger!!!! Statistikk Geometri: Dedikerte verktøy: GeoGebra, Cabri

Se formler

Digitale tavler Eksempler på interaktive tavler: Smartboard, Trimax, Promethean Stimulerer til samarbeid og aktivitet Svært relevant i begynneropplæring! F.eks. last ned gratis programvare for SmartBoard og bli kjent med tilgjengelige ressurser: Undervisningsopplegg knyttet til Smartboard: http://www.smartskole.no

Motivasjon Aktivisering Konkretisering Variasjon Individualisering Samarbeid Evaluering