Smartnett og muligheter Kjell Sand, Sintef Energi, The Norwegian Smart Grid Centre
Hvor kommer jeg fra?…
Innhold The Norwegian Smartgrid Centre Hva er Smart grids? Drivkrefter Muligheter Barrierer
The Norwegian Smartgrid Centre www.smartgrids.no
Drøyt 50 medlemmer
Kjell Sand, SINTEF/NTNU Senterleder Jan Onarheim,NTNU Faglig Leder Kjell Sand, SINTEF/NTNU Kommersialisering og innovasjon Jan Onarheim, NTNU Standardisering Leif Aanensen NEK Kommunikasjon/ Informasjon Fredrik Christensen Laboratorier Kjell Ljøkelsøy SINTEF FoU koordinering Kjell Sand SINTEF/NTNU Demoprosjekter Jan Onarheim Undervisning Gerard Doorman Organisering Arbeidet organiseres hovedsakelig i prosjekter.
Ny leder
Fremtiden energisystem: Et omfattende samspill mellom mange teknologier, aktører og (til dels motstridende) interesser Smart grid: Mye mer enn nett.
Fire enkle bilder på et smartere energisystem Et navn på fremtidens elektriske energisystem (anno 2020/2050) Et kvantesprang i integrasjon av IKT på alle nivåer i det elektriske kraftsystemet En fusjon av kraftsystem og internett Et system hvor ”alle” anlegg og apparater har en ”IP-adresse” (Internet Protocol Address) slik at de kan observeres og styres via ”internett”. (IPv6 har mer enn nok adresser.) Internet of Energy Internet of things
Et av Norges største IKT-prosjekt AMS er vedtatt: 2,8 millioner datamaskiner kommer i sikringsskapene – kostnad 10-12 milliarder kr. Hvordan kan vi utnytte dette til mer enn det å få en riktig strømregning og oppdatert forbruksinformasjon? Et av Norges største IKT-prosjekt
Grammeltvedt, NVE 2009
Smart grid motivasjon Erstatte fossil energi med fornybar energi Energieffektivisering Forsyningssikkerhet Bedre leveringskvalitet Bidra til økonomisk effektivitet-automatisering Modernisering av kraftsystemet For Norge: Også muligheten til levere balansetjenester for Europa
Utviklingen på teknologiområdet er også en viktig driver Ny og billigere tilgang til kommunikasjon og IKT generelt 92% av alle husstander i Norge har internett (2012) 99,7% har mulighet for bredbånd (2012) smart phones - apps trådløse teknologier Ny sensor og styreteknologi (bl. a. Smart hus teknologier) Elektrifisering av transport EV/PHEV Nye teknologier for energilagring (f.eks. superkondensatorer)
Smarte nett/AMS har mange lag – og driverne ligger i forretningslaget Funksjonslaget Use case laget Kommmunikasjons- informasjonslaget Det fysiske Incentiver
Muligheter - det store bildet Nettselskap: Effektivisering Kontroll Beslutningsstøtte
Muligheter - det store bildet Kunder: Bedre informasjon om energibruk og priser Enklere leverandørbytte Nye tariffprodukter for nett og strøm Tilgang til nye energitjenester
Muligheter - det store bildet Kraftselgere: Bedre informasjon kundenes energibruk Enklere leverandørbytte Nye kraftprodukter Utvikling av nye energitjenester og markedsprodukter
Muligheter - det store bildet Aggregatorer: Nye produkter og tjenester som utnytter kunders fleksibilitet i energibruk Salg av fleksibilitet i ulike markeder og til nettvirksomheten
Muligheter - det store bildet Energikonsern: Nye energiprodukter og energitjenester Infrastruktur som også kan utnyttes til velferdsteknologi Interessante muligheter også sett fra for eierne (kommuner..)
Muligheter - det store bildet IKT-bransjen Kommunikasjonstjenester –M2M Smartgrid-produkter og tjenester Software - hardware
Muligheter - det store bildet Leverandørindustrien Salg av smartgrids- og AMS produkter og teknologi
Muligheter - det store bildet Konsulentbransjen …..
EU Public consultation Smart cities and sustainability: smart grids Ønske om at energiselskap skal tilby bredbånd Ønske om at teleselskap skal tilby smart grid services Ønske om felles utnyttelse av infrastruktur (fiber, grøfter,…) til markedsbaserte energiløsninger og –tjenester (også for tredjepart; IT-selskap spesielt)
Belastningsstyring er en mulighet som kan utnyttes Industri/kjeler Kursstyring (kontaktorer i sikringsskap) Styring av stikkontakter Styring på apparatnivå
..og potensialet er betydelig Estimert fleksibilitet i Norge (kilde SINTEF Energi) : Industri 3000 MW Husholdninger, mindre næring. 1700 MW Maks. last Norge ca. 24000 MW Installert effekt Kvilldal 1240 MW Øket ”smartness” nedover i kraftsystemet, vil også gi nye muligheter i det overordnede kraftsystemet
Smart Grids kan redusere pristopper 17 desember 2009 og 8 januar, 22 februar 2010– timer med priser på opp mot 12 kr/kWh En årsak: Stiv etterspørsel – manglende forbrukerfleksibilitet SG utkobling av varmtvannskjeler (50MW) ville kunne dempet prisen betydelig for eksempel ned til 1-3 kr/kWh Besparelse for forbrukerne pr time på : 550 - 200 mill kr. i høyprisområdene
Laststyring for å avlaste nettet i flaskehalssituasjoner bidra til reduserte behov for nettinvesteringer
Distribuert produksjon Håndtering av småkraft/distribuert produksjon Integrering av vindkraft
Belastningene er i stadig endring Håndtering av lading av elbiler/hybridbiler Håndtering av landstrøm til båter
Smarte nett/AMS kan gi bedre elsikkerhet Bedre overvåking av jordfeil, fasebrudd, unormale spenninger, feil i energianlegg….
Barrierer Lover/forskrifter Kompetanse Fordeling av risiko – nytte –kostnader mellom aktørene Nye – ukjente forretningsmodeller Standardisering - interoperabilitet
Barrierer – informasjonssikkerhet, personvern, "stråling"
Det er ikke sikkert teknologi er den største utfordringen, men kanskje hvordan kundene tar i mot ny teknologi
Sentrale punkter i anbefalingene som er å oppfatte som minimumskrav Sette felles minimumskrav bidrar til å forme utviklingen hos AMS-leverandører, nettselskap, kraftleverandører etc. Informasjonssikkerhet og datasikkerhet skal være innebygget i AMS før utrulling –det skal lages en egen "data protection impact assessment template" Oppfordring til sertifisering av sikkerhetsløsninger av uavhengige organer/tjenesteleverandører Anonymisering av data en viktig mekanisme
Pilot og demoprosjekt – et viktig hjelpemiddel til kompetansebygging og risikostyring Ca 40 milliarder kr 2000-2010
Demo Norge – vår læringsarena – åpen for alle Smart Energi Hvaler Demo Steinkjer Demo Lyse Smart grid Statnett Mikrogrid Dyrøy
Konklusjon Vi vet ikke helt hvor vi skal, men vi vet at vi er på vei.