Smartnett og muligheter

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
12.Studienreise nach Finnland,
Advertisements

Nettleien 2013 Oppdatert Innholdsfortegnelse •NVEs inntektsrammer • Nettoppbygging • Strømprisen og nettleiens sammensetning •Hva påvirker.
Lansering Oslo 16. mars 2009 Jørgen Randers, BI Sverre Aam, SINTEF Steinar Bysveen, EBL.
Litt mer om PRIMTALL.
Statssekretær Anita Utseth, OED. SINTEF-seminar 13. mars 2007, Oslo
Hvordan ser framtiden ut for de som har investert?
Temadag fibersatsing KS huset 22. januar 2014
AMS - målerskifte eller paradigmeskifte. KS Bedrift AMS Temadag
Kommersialisering CO2 lagring Kommersialisering CO 2 lagring.
Seminar om Automatisk avlesning - AMS 25. oktober 2011.
Sunndalsøra Registertjenester Per Ivar Larsen Sugar
Teknologi for et bedre samfunn 1 Asbjørn Følstad, SINTEF Det Digitale Trøndelag (DDT) Brukervennlig digitalisering av offentlig sektor.
Oppsummering AMS unntak fra funksjonskrav Gardermoen 9. januar 2012.
Enovas time Status og muligheter Fjernvarmedagene , Petter Hersleth, Enova.
Grønne sertifikater – energitilgang Snåsa , Nils Arne Nes.
Nye økonomiske utfordringer
"Bo lenger hjemme".
Styr Smart I Smarte Nett
MS kap 61 Nye trender  Vi skal se på  Virtualisering  ”Cloud computing”
Östfold, utmaningar och möjligheter … men resten blir på norsk Kjell Arne Græsdal Daglig leder.
Energiledelse i industrien NHO Østfold Norsk Teknologi, 24
Blir det fjernvarme i fremtidens bygg ?
Europeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk Jon Birger Skjærseth CREE-CICEP 2012.
Fremtidens elektriske energisystem er et Smart Grid
Norwegian Ministry of Labour and Government Administration Verdiskaping, innovasjon og vekst av og med IKT Eirik Lae Solberg, statssekretær Moderniseringsdepartementet.
Bredbånd og modernisering av offentlig sektor Karasjok 02. november 2004 statssekretær Eirik Lae Solberg 2005.
CIP – Competitiveness and Innovation Programme KS 10. september 2009 Marthe Haugland.
Highlights fra markedsundersøkelse Utarbeidet av Inger Marie Brun,
Internasjonalt perspektiv Oslo, Audun Lågøyr Næringspolitisk direktør Byggenæringens Landsforening.
Konsekvenser av beredskapsveileder sett fra et fjernvarmeselskap Kjartan Aarbø25/
Energieffektivisering – fokus på bygget eller systemet ?
Fjernvarme Dag 1 Norsk Fjernvarmes fremtidsbilde og mål, Heidi Juhler, Norsk Fjernvarme Fjernvarmens plass i Regjeringens Handlingsplan for fornybar energi?
Hvordan taklet fjernvarmeselskapene vinteren 2010 ? Jon Tveiten Norsk Energi 1.
NTEs strategiske virksomhetsområder
Innhold Kort om CenBio Bioenergi i verdens energimiks Bioenergi i EU
Dag A. Høystad Energirådgiver.
KS Bedrift Energi Vi forvalter landets mest kritiske infrastruktur
- Vi mener det haster med å sikre strømforsyningen til Bergen.  Statsminister Jens Stoltenberg til ABC Nyheter 10 august 2010.
Defo – Distriktenes energiforening, Knut Lockert1 Tariffseminar En rekapitulering.
Energi Norges regionmøte Trondheim, 7. februar 2011
SINTEF Teknologi og samfunn PUS-prosjektet Jan Alexander Langlo og Linda C. Hald 1 Foreløpig oppsummering – underlag for diskusjon på PUS-forum
Dagens virksomhetsmodell: Den strategiske kjernen…
VI ØNSKER TOLLPOST FUTURUM VELKOMMEN TIL NORENGROS K.J. BRUSDAL AS
1 BM-dagen 29.okt BM1 Fysisk miljøplanlegging Studieprogram for Bygg- og miljøteknikk Meny Prosjektoppgaven Arealbruk og befolkning Transport og.
Energipolitikk Utfordringer for framtida
Presentert av Peter Bonne/IKT-Norge
Energikonferansen Sør 2010 UiA, Campus Grimstad Effektiviseringspotensial i industrien og virkemidler Jens Christian Fjelldal, Selvstendig/NHO Agder.
Det digitale nettsamfunnet og helse. Kan vi skape morgendagens helseplan med gårsdagens løsninger?
Forslag til årets VA-tiltak ENØK HOLEN RA
Grenland Arena, 26. februar 2015 Virkemidler for satsing i helsesektoren.
Bø hotell, Anders Stang Lund Senior kommunikasjonsrådgiver
Energisystemet 2050 Klima  Global oppvarming -> ekstremvær  Kulde i nordområdene Demografi -økonomi  Befolkningsvekst mot 7 mill  Sentralisering og.
Nettleien 2015 Oppdatert februar 2015.
Olje- og energidepartementetwww.regjeringen.no/oed Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen Olje- og energidepartementet
CREE Minibrukerseminar Fleksibilitet på etterspørselssiden i kraftmarkedet Professor Nils-Henrik M. von der Fehr Oslo, 10. november 2014.
1 Kap. 57 – Cloud Computing How Information Technology Is Conquering the World: Workplace, Private Life, and Society Professor Kai A. Olsen, Universitetet.
Alternativer til nett Enova og Statnett starter FoU-prosjekt for å få fram de beste totalløsningene Nasjonal kraftsystemmøte, Gardermoen, Jan.
Markedet i fremtidens kraftsystem Nasjonalt kraftsystemmøte, Gardermoen, 31. august 2016 Kristin L. Munthe, Direktør Markeds- og driftsutvikling.
Technology for a better society Tiltak for at Norden skal oppnå målet om fossilfri elektrisitetsforsyning innen 2050 Forsker Ingeborg Graabak SINTEF Energi.
Mot et utslippsfritt kraftsystem: hvilke implikasjoner for nettet? Runa Haug Khoury Seniorrådgiver Energi og Industri Nasjonalt Kraftsystemmøte 31.august.
Trøndelagsrådets AU Håvard Belbo, NTE og Ståle Gjersvold, Trønderenergi.
SINTEF Energiforskning AS 1 Funksjonsbeskrivelse full-skala utbygging av avanserte måle- og styringssystemer Ingeborg Graabak SINTEF Energiforskning.
Dialogkonferanse Ruter
Utnyttelse av sluttbrukerfleksibilitet (Overordnet tema: Prosumentens rolle i framtidens energisystem) Birger Bergesen.
Erfaringer fra forskning ved SINTEF Energi
Statnett og prosumenter
Wenche Teigland,
Regulatorspørsmål Runa Haave Andersson Seksjon for sluttbrukermarked
Nye trender Vi skal se på Virtualisering ”Cloud computing”
FIBER og OTT – Et marked i endring
Utskrift av presentasjonen:

Smartnett og muligheter Kjell Sand, Sintef Energi, The Norwegian Smart Grid Centre

Hvor kommer jeg fra?…

Innhold The Norwegian Smartgrid Centre Hva er Smart grids? Drivkrefter Muligheter Barrierer

The Norwegian Smartgrid Centre www.smartgrids.no

Drøyt 50 medlemmer

Kjell Sand, SINTEF/NTNU Senterleder Jan Onarheim,NTNU Faglig Leder Kjell Sand, SINTEF/NTNU Kommersialisering og innovasjon Jan Onarheim, NTNU Standardisering Leif Aanensen NEK Kommunikasjon/ Informasjon Fredrik Christensen Laboratorier Kjell Ljøkelsøy SINTEF FoU koordinering Kjell Sand SINTEF/NTNU Demoprosjekter Jan Onarheim Undervisning Gerard Doorman Organisering Arbeidet organiseres hovedsakelig i prosjekter.

Ny leder

Fremtiden energisystem: Et omfattende samspill mellom mange teknologier, aktører og (til dels motstridende) interesser Smart grid: Mye mer enn nett.

Fire enkle bilder på et smartere energisystem Et navn på fremtidens elektriske energisystem (anno 2020/2050) Et kvantesprang i integrasjon av IKT på alle nivåer i det elektriske kraftsystemet En fusjon av kraftsystem og internett Et system hvor ”alle” anlegg og apparater har en ”IP-adresse” (Internet Protocol Address) slik at de kan observeres og styres via ”internett”. (IPv6 har mer enn nok adresser.) Internet of Energy Internet of things

Et av Norges største IKT-prosjekt AMS er vedtatt: 2,8 millioner datamaskiner kommer i sikringsskapene – kostnad 10-12 milliarder kr. Hvordan kan vi utnytte dette til mer enn det å få en riktig strømregning og oppdatert forbruksinformasjon? Et av Norges største IKT-prosjekt

Grammeltvedt, NVE 2009

Smart grid motivasjon Erstatte fossil energi med fornybar energi Energieffektivisering Forsyningssikkerhet Bedre leveringskvalitet Bidra til økonomisk effektivitet-automatisering Modernisering av kraftsystemet For Norge: Også muligheten til levere balansetjenester for Europa

Utviklingen på teknologiområdet er også en viktig driver Ny og billigere tilgang til kommunikasjon og IKT generelt 92% av alle husstander i Norge har internett (2012) 99,7% har mulighet for bredbånd (2012) smart phones - apps trådløse teknologier Ny sensor og styreteknologi (bl. a. Smart hus teknologier) Elektrifisering av transport EV/PHEV Nye teknologier for energilagring (f.eks. superkondensatorer)

Smarte nett/AMS har mange lag – og driverne ligger i forretningslaget Funksjonslaget Use case laget Kommmunikasjons- informasjonslaget Det fysiske Incentiver

Muligheter - det store bildet Nettselskap: Effektivisering Kontroll Beslutningsstøtte

Muligheter - det store bildet Kunder: Bedre informasjon om energibruk og priser Enklere leverandørbytte Nye tariffprodukter for nett og strøm Tilgang til nye energitjenester

Muligheter - det store bildet Kraftselgere: Bedre informasjon kundenes energibruk Enklere leverandørbytte Nye kraftprodukter Utvikling av nye energitjenester og markedsprodukter

Muligheter - det store bildet Aggregatorer: Nye produkter og tjenester som utnytter kunders fleksibilitet i energibruk Salg av fleksibilitet i ulike markeder og til nettvirksomheten

Muligheter - det store bildet Energikonsern: Nye energiprodukter og energitjenester Infrastruktur som også kan utnyttes til velferdsteknologi Interessante muligheter også sett fra for eierne (kommuner..)

Muligheter - det store bildet IKT-bransjen Kommunikasjonstjenester –M2M Smartgrid-produkter og tjenester Software - hardware

Muligheter - det store bildet Leverandørindustrien Salg av smartgrids- og AMS produkter og teknologi

Muligheter - det store bildet Konsulentbransjen …..

EU Public consultation Smart cities and sustainability: smart grids Ønske om at energiselskap skal tilby bredbånd Ønske om at teleselskap skal tilby smart grid services Ønske om felles utnyttelse av infrastruktur (fiber, grøfter,…) til markedsbaserte energiløsninger og –tjenester (også for tredjepart; IT-selskap spesielt)

Belastningsstyring er en mulighet som kan utnyttes Industri/kjeler Kursstyring (kontaktorer i sikringsskap) Styring av stikkontakter Styring på apparatnivå

..og potensialet er betydelig Estimert fleksibilitet i Norge (kilde SINTEF Energi) : Industri 3000 MW Husholdninger, mindre næring. 1700 MW Maks. last Norge ca. 24000 MW Installert effekt Kvilldal 1240 MW Øket ”smartness” nedover i kraftsystemet, vil også gi nye muligheter i det overordnede kraftsystemet

Smart Grids kan redusere pristopper 17 desember 2009 og 8 januar, 22 februar 2010– timer med priser på opp mot 12 kr/kWh En årsak: Stiv etterspørsel – manglende forbrukerfleksibilitet SG utkobling av varmtvannskjeler (50MW) ville kunne dempet prisen betydelig for eksempel ned til 1-3 kr/kWh Besparelse for forbrukerne pr time på : 550 - 200 mill kr. i høyprisområdene

Laststyring for å avlaste nettet i flaskehalssituasjoner bidra til reduserte behov for nettinvesteringer

Distribuert produksjon Håndtering av småkraft/distribuert produksjon Integrering av vindkraft

Belastningene er i stadig endring Håndtering av lading av elbiler/hybridbiler Håndtering av landstrøm til båter

Smarte nett/AMS kan gi bedre elsikkerhet Bedre overvåking av jordfeil, fasebrudd, unormale spenninger, feil i energianlegg….

Barrierer Lover/forskrifter Kompetanse Fordeling av risiko – nytte –kostnader mellom aktørene Nye – ukjente forretningsmodeller Standardisering - interoperabilitet

Barrierer – informasjonssikkerhet, personvern, "stråling"

Det er ikke sikkert teknologi er den største utfordringen, men kanskje hvordan kundene tar i mot ny teknologi

Sentrale punkter i anbefalingene som er å oppfatte som minimumskrav Sette felles minimumskrav bidrar til å forme utviklingen hos AMS-leverandører, nettselskap, kraftleverandører etc. Informasjonssikkerhet og datasikkerhet skal være innebygget i AMS før utrulling –det skal lages en egen "data protection impact assessment template" Oppfordring til sertifisering av sikkerhetsløsninger av uavhengige organer/tjenesteleverandører Anonymisering av data en viktig mekanisme

Pilot og demoprosjekt – et viktig hjelpemiddel til kompetansebygging og risikostyring Ca 40 milliarder kr 2000-2010

Demo Norge – vår læringsarena – åpen for alle Smart Energi Hvaler Demo Steinkjer Demo Lyse Smart grid Statnett Mikrogrid Dyrøy

Konklusjon Vi vet ikke helt hvor vi skal, men vi vet at vi er på vei.