Innføring i filmanalyse Filmens plass i skolen Filmens fortellerelementer Representasjonsformer – den klassiske filmen, modernistisk, postklassisk, postmodernistisk Eyes wide shut – et eksempel

Filmens lave status og diffuse plass Lærernes utdanning som ”bremsekloss” Utstyrsmangel i det som var en praktisk tilnærming Mangel på lærebøker og didaktikk, ikke prioritert område ”Programfagene”, ikke norskfaget (IT og Mediefag) Hernes: Back to Basics. Kunnskap ≠ medier og film

Ulike syn på filmens plass i skolen Proteksjonisme Bevisstgjøring Identitetsdannelse

Identitetsdannelsen er mediert Ungdom i dag er mer kulturelt frisatt enn noen generasjon tidligere – ingen institusjon har monopol på formidling av kunnskap, skolen er bare en av flere kanaler Ungdom prøver ut ulike erfaringer i media

Postmoderne dannelse Et dannet menneske av i dag vil være et som på ulike måter klarer å integrere forskjellighet. Av de små fortellingene kan det dannede mennesket lage en sammenhengende fortelling om verden, samfunnet og sitt eget liv. Den enkelte takler å leve i kulturkonflikter og greier å skape en helhet på tross av konfliktene. (Professor i pedagogikk, Lars Løvlie, gjengitt av Braaten og Erstad i Film og pedagogikk, 2000:100)

Kunnskapsløftet - tok tak i skillet mellom skole og hverdag - utvidet tekstbegrep økt aksept for film i skolen økte ressurser økonomisk, pedagogisk og didaktisk

Fra læreplanen Norskfaget forholder seg til et bredt spekter av tekster, både muntlige, skriftlige og sammensatte tekster, der skrift, lyd og bilder spiller sammen. Et norskfag for vår tid bygger på et utvidet tekstbegrep som inkluderer alle disse tekstformene. Faget skal hjelpe elevene til å orientere seg i mangfoldet av tekster og gi rom for opplevelse, læring, refleksjon og vurdering

Filmens fortellerelementer

Fire grunnelementer Innspilling: Foran kamera: mise-en-scene Med og i kamera: kinematografi Teknikk: Lyden Redigering/klipping Innenfor hver del foretas det estetiske valg som på ulike måter farger våre opplevelser

1. MIS-EN-SCENE ”det som stilles til skue” Alt det som foregår foran kameraet: Setting Skuespillere Lys – farge Moulin Rouge, 2001

a) Setting Opptakssted Landskap / geografi Årstid Tid på døgnet Interiør = inne Eksteriør = ute Landskap / geografi Årstid Tid på døgnet Vær og temperatur Scenografi Rekvisitter Replikker: hva som sies og hvordan

b) Skuespillere Valg av skuespiller: Kostyme, utseende og sminke Symbolkraft Status Evner Samarbeid Kostyme, utseende og sminke Blondkomedien: Reese Witherspoon, Cameron Diaz Klassisk Western: helt =hvite klær, skurk =sorte klær. Rosens navn: utseende knyttes til egenskap

c) Lys og farge REGEL: FARGER KAN OGSÅ HA SYMBOLSK KRAFT Det finnes ikke naturlig lys i film Kunstig lyssetting (lys og skygge) Fargefilter Digital etterbehandling Funksjon: gi liv og farge til den/det som iscenesettes FARGER KAN OGSÅ HA SYMBOLSK KRAFT Frankenstein, 1931 Det femte elementet, 1997 Schindlers Liste, 1993

2. KINEMATOGRAFI Alt det som foregår med kamera: Utsnitt Kamerabevegelser Kameraperspektiver

a) Utsnitt – å tolke bildets mening Ultratotal : oversiktlig og skildrende – miljø Total: oversiktlig og skildrende – mennesket i miljøet Halvtotal: mennesket i situasjonen Halvnær: mennesket og reaksjonen i situasjonen Nær: reaksjon, svært subjektivt Ultranær: sjelens speil, svært subjektivt

b) Kamerabevegelser – imitasjonen av øyet Panorering Kamera står stille, men vrir seg horisontalt. Ofte POV-shot, vi følger noens blikk Kan være totale bilder – plassere en karakter i et miljø, sier noe om hvem vedkommende er blant ”de andre”. Tilt Kamera står stille, men vrir seg vertikalt. Ofte halvtotal, halvnær og nær – karakteren plasseres i noens hierarki

Kjøring Steadycam Håndholdt kamera Vi ”glir lydløst” med som observatører i handlingen Brukes ofte for å forsterke tempo Steadycam Suggererende og drømmende Knytter tilskuer og karakter sammen - empatiforsterkende Håndholdt kamera Urolige bilder Indikerer ”virkelighet” og bevegelsene forsterkes gjerne når klimaks nærmer seg

C) Kameraperspektiver Normalperspektiv: øye til øye (hvordan er barnefilmen her?) Fugleperspektiv: ned mot objektet, plasserer karakteren i et hierarki –ofte negativt (menn) eller naivt (kvinner og barn) Overvinkling: Svakt ned mot objektet, samme som over Froskeperspektiv: Opp mot objekter, illustrerer sterke autoriteter og forteller oss at vi skal håne eller frykte Undervinkling: Svakt opp mot objektet, illustrerer autoritet og/eller frykt. Kan også gjøre narr.

3. FILMLYD Kan man høre en film? Reallyd: Effektlyd lyd fra fiksjonsuniverset, oppleves ”naturlig” On-screen: vi ser lydkilden i bildet Off-screen: vi ser ikke lydkilden i bildet Forsterker illusjonen om virkelighet Effektlyd Lyd som ikke er en del av fiksjonsuniverset Fortellerstemme( voiceover) Musikk (tema) Kan brukes retorisk – du skal gråte NÅ!

4. KLIPP Serieklipp: mimesis Parallellklipp: veksling mellom ulike hendelser Dissolve/ellipse: ett bilde flyter gradvis over i et annet

Fade: tone ut /tone inn Kryssklipp: overføre egenskaper/formidle reaksjon Jump cut: samme motiv før og etter klippet

Hvordan kan vi jobbe med dette? Å sette funnene sammen til en helhetlig analyse

Tekstutvalg Vurdering med grunnlag i hele filmer? Hvordan gjør vi det i litteraturundervisningen? Det finnes mange kortfilmer som er gode utgangspunkt for klasseromsanalyse: Norsk filminstitutt: Norsk kort-serie Pixar: Egne kortfilmutgivelser

Metode Møte teksten, forforståelsen Presentere, aktualisere teksten, se/lese den Være bevisst under møtet med filmen Engasjement, empati, refleksjoner Utenfor filmen: hva har man fått vite? Kople det du ser til det du vet Analytisk avstand til filmen Teoriens og skolekunnskapens nivå – den faglige begrunnelsen

Lesebriller: hva skal analyseres? Hvorfor viser vi akkurat denne filmen for elevene våre? Definerte lesebriller – vi kommer lengre når elevene vet hva de skal se etter – også når det gjelder form Vi avgrenser ofte for elevene på forhånd Elevene avgrenser også selv ”uten” at vi ber dem om det.

Et eksempel Lesebriller: mise-en-scene og kinematografi Møtet med filmen Refleksjon og samtale Sette refleksjonene inn i et filmteoretisk perspektiv – den faglige begrunnelsen

Kilder og lesetips L.T. Braaten, Stig Kulset og Ove Solum: Introduksjon til film, historie og teori og analyse, Ad Notam Gyldendal, Oslo 1999 L.T. Braaten og Ola Erstad: Film og pedagogikk, dialog og refleksjon i møte med film, Norsk filminstitutts skriftserie 11, NFI, 2000