Hilde Hasselgård (ILOS) Erfaringer med evaluering av kompetansebeskrivelser i engelskutdanningen i Danmark Hilde Hasselgård (ILOS)

Bakgrunn Evaluering av engelsk i høyere utdanning i Danmark i 2004/2005, gjennomført av Danmarks Evalueringsinstitut. Rapportens tittel: Videregående engelskuddannelser – kompetencer, undervisnings- og eksamensformer. Rapporten kan lastes ned fra http://www.eva.dk/Udgivelser/Rapporter_og_notater/Videregående_uddannelse.aspx?M=Shop&PID=826&ProductID=88

Mål med evalueringen Formålet med denne del af evalueringen er at afdække hvordan de videregående engelskuddannelser arbejder med kompetencemål og niveaubeskrivelser på bachelor- og kandidatuddannelserne. Det er desuden at evaluere hvordan uddannelserne sammentænker kompetencemål og niveaubeskrivelser med undervisnings- og eksamensformer.

Begrunnelse Dansk universitetslov påla i 2003/2004 universitetene å utarbeide studieordninger som beskriver hvilke sluttkompetanser studentene vil ha etter avsluttet utdannelse, og som definerer en klar progresjon mellom de forskjellige utdannelsesnivåene (tilsv. bachelor og master) En tanke om at kompetansebeskrivelser skal kunne brukes både som informasjon til studenter og arbeidsgivere og som styringsverktøy i arbeid med pensum, undervisning, eksamen og evaluering i et kurs, fag eller utdanningsforløp.

Spørsmål til universitetene / høgskolene Utarbeidelse av kompetanseprofiler og kompetansemål Hvordan organiseres arbeidet? Hvem er med? Innebærer arbeidet endringer i studieopplegget? Hvordan gjenspeiles kompetansemålene i undervisningen og eksamen? Hvordan foregår evaluering av utdanningene – og blir de evaluert i forhold til kompetansebeskrivelsene?

Metode i undersøkelsen Selvevaluering – et sett med spørsmål utarbeidet av Evalueringsinstituttet og ekspertgruppen ble sendt ut til alle institusjonene, som sendte tilbake svar med tilleggsdokumentasjon om studieordninger osv. “Seminarer” – møter med representanter for alle institusjonene som hadde deltatt i selvevalueringen. Muntlige intervjuer med oppfølgingsspørsmål.

Hva er kompetanse? Dansk Kvalifikationsnøgle skiller mellom “kompetanseprofiler” og “kompetansemål”, som kan være intellektuelle, faglige og/eller praktiske. Noen av institusjonene skilte heller mellom faglig, personlig og generell kompetanse. Kompetanse kan i denne sammenheng anses som sluttresultatet av en utdannelse i motsetning til ”input i form av undervisning og pensum”.

Rapportens definisjoner av kompetansemål og kompetanseprofil Den ene side retter sig indad og handler om de kompetencer der udvikles på disciplin- og modul-niveau eller som overordnede mål på uddannelsesniveau. Det er kompetencemålene. Den anden side retter sig udad og beskriver de kompetencer som uddannelsens kandidater på baggrund af den samlede uddannelse kan anvende i erhvervsmæssig sammenhæng. Det er uddannelsens kompetenceprofil.

“Mønster” for kompetanseprofil fra Kvalifikationsnøglen Bachelor-kompetenceprofil: En bachelor vil have kompetencer der er erhvervet gennem et uddan-nelsesforløb der er baseret på forsknings-resultater. En bachelor skal have grundlæggende kendskab til og indsigt i sit fags metoder og videnskabelige grundlag. Disse egenskaber skal kvalificere bacheloren til videreuddannelse på et relevant kandidatstudium og til relevant ansættelse på arbejdsmarkedet.

“Mønster” for kompetansemål for bachelor fra Kvalifikationsnøglen En bachelor skal kunne intellektuelle kompetence-mål Beskrive, formulere og formidle problem-stillinger og resultater. Foretage analyser på videnskabeligt grundlag. Strukturere egen læring. praksis- kompetence-mål Analysere praktiske problemstillinger i en erhvervsmæssig eller professionel sammenhæng. Træffe og begrunde fagligt relaterede beslutninger. faglige Vurdere metoder inden for fagområdet. Demonstrere indsigt i centrale discipliner, teorier og begreber.

Noen erfaringer Institusjonene forholdt seg svært ulikt til både organiseringen av arbeidet med kompetansebeskrivelser og nødvendigheten av det. Ulikt om prosessen var sentralisert eller bredt anlagt på grasrotplan. Ulikt om arbeidet innebar en tilpasning av det eksisterende til en ny mal eller nytenkning rundt utdanningen. Mest vellykket der hvor mange på institusjonen (inkl. studenter) følte eierskap til prosessen.

Terminologi og praksis Stor uenighet om hvordan kompetanser skulle betegnes, beskrives og klassifiseres. Kvalifikationsnøglen forelå som hjelpemiddel, men uten pålegg om å bruke den  nesten ingen brukte den! Mange utarbeidet sin egen terminologi. På noen steder med mye arbeid rundt begreps-apparat og veiledninger ble det uttrykt frustrasjon: ”Der opstår derfor let den situation at de aktører der skal omsætte begreberne til daglig praksis, oplever materialet som irrelevant og føler en distance som både kan føre til ligegyldighed eller decideret modstand.”

Spisskompetanser I intervjuene ble institusjonene bedt om å formulere tre spisskompetanser som deres studenter ville få. En krevende øvelse! Liten forskjell mellom de 9 institusjonene og i alt 41 utdanninger som var med! Alle fremhevet språklig kompetanse i engelsk, kommunikasjonsferdigheter. Noe mer vilje til å spisse hos handelshøyskolene enn hos universitetene. Gruppens anbefaling: at engelskuddannelserne i deres arbejde med at definere klare kompetenceprofiler i højere grad tænker i engelskfaglige spidskompetencer og foretager de valg om uddannelsesspecifik kernefaglighed og de fravalg dette kræver.

Brede eller “spisse” mål? Bredt formulerte, generelle mål forblir ofte faginterne og har liten informasjonsverdi overfor nye studenter eller arbeidslivet. Vanskelige å etterprøve? Formulering av spisskompetanser, spesifikke kompetansemål krever at man både velger og velger bort noe. Vanskelige å etterleve?

“Hvad blev der så af viden?” En kompetansebeskrivelse for et kurs er ikke en gjengivelse av pensumlista. MEN – den behøver heller ikke være så generell at det ikke blir noe igjen av kjernefaget i den. Eksempel på kompetansebeskrivelse (kompetanseprofil) som har med mål for kunnskap og praktiske kompetansemål:

Den studerende skal i løbet af uddannelsen tilegne sig teoretisk viden og indsigt i følgende områder inden for engelskfaget: Teksters og sprogs struktur og funktion Kommunikationsteori Oversættelsesteori Interkulturel kommunikation og markedsføring Virksomhedens internationale aktiviteter Sociale, politiske, kulturelle og økonomiske forhold i det valgte sprogområde Kulturelle og kommunikative traditioner inden for organisation og kultur. Den studerende skal i løbet af uddannelsen tilegne sig følgende praktiske kompetencer inden for engelskfaget: At kommunikere korrekt skriftligt og mundtligt på fremmedsproget At bearbejde, oversætte og udforme forskellige autentiske erhvervssproglige tekster At anvende sin viden om sociale, politiske, kulturelle og økonomiske forhold i de valgte sprogområder At benytte sprogteknologiske værktøjer At anvende grundlæggende og avancerede it-værktøjer til støtte for sprog-, kommunikations- og projektarbejde.

Progresjon i kompetansebeskrivelsene? En del diskusjon rundt begreper som kan bli innforstått i fagmiljøet (“Vi vet jo godt selv hva vi mener”), men som blir uklare for utenforstående. … få dypere innsikt i … … en bredere forståelse av … Og hva ligger i ”viten om”, ”innsikt i” og ”forståelse av”? Spesialisering på master i forhold til Bachelornivået. Konkretisering av spesialfelter. De fleste av institusjonene som var med i evalueringen, hadde hittil konsentrert seg mest om beskrivelser på Bachelornivået.

Kompetansemål i forhold til undervisnings- og eksamensformer Det ble mest snakk om eksamensformer i forbindelse med dette spørsmålet! Blir kompetansene prøvd ved eksamen (inkl. de praktiske?) I hvilken grad blir faglig og praktisk kompetanse fokusert på / oppøvd i undervisningen? (Valg av undervisningsform, metode) I hvilken grad gjøres kompetansemålene kjent for studentene i undervisningen?

Utfordringene… …dreier seg om både kompetanse-terminologien i seg selv om og operasjonaliseringen av kompetansebegrepet i praksis.