Kan læringsutbytte dokumenteres? Bruk av mapper i undervisning og vurdering Line Wittek a.l.wittek@ped.uio.no NOKUT konferansen 2008

Problemstillinger Hva mener vi når vi snakker om læring? Hva mener vi når vi snakker om kunnskap Hvordan kan ulike kunnskapsformer dokumenteres? Hva ønsker vi å måle og hva vurderer vi? Hva kan dokumenteres ved hjelp av mapper og hva kan vurderes?

”Hverdagspedagogikk” (Bruner 1997) En intuitiv forståelse av hva tenkning er, hvordan tenkning skapes og hvordan vi lærer og utvikler oss ” Pedagogiske valg formidler uvergelig en oppfatning av læringsprosessen og eleven. Pedagogikken er aldri uskyldig. Den er et medium som bærer med seg sitt eget budskap”

Fire sett av antakelser om læring og kunnskap Basert på Bruner 1997 Læring som - - imitasjon - overføring - individuell konstruksjon - kollektiv konstruksjon Kunnskap Utvikling Under- visning Doku-mentere hva? Ferdigheter Økt presisjon i utførelse Demonstrasjon Ferdigheter, evne til å utføre i tråd med profesjonens/ disiplinens standarder Objektive fakta og etablerte handlemåter Kvalitativ økning av faktakunnskap og ”regler” Overføring av fakta og handlingsprinsipper Kunne gjengi Faktakunnskaper og handlings-prinsipper Individuelt konstruerte modeller Utvidet og mer nyansert forståelse på individuelt nivå Gjøre egne erfaringer, utforske forholdet mellom teori og praksis. Refleksjon. Gjentakelse Egen forståelse og evne til å se sammenhenger. Refleksjon Sosialt konstruerte modeller Utvidet og mer nyansert forståelse innen gitte kontekster Gjøre erfaringer, utforske forholdet mellom ulike praksisformer. Kollektiv utforskning og forhandling. Forståelse og evne til å se sammenhenger. Evne til å bidra i interaksjon og anvende redskaper / delta i aktivitet

Hva er formålet med mapper som lærings og vurderingsform? Samle dokumentasjon Gjøre et utvalg Refleksjon

En mappemodell Samle-mappe Enkeltarbeid  Sum-mativ Vur-dering (Engelsen og Dysthe 2003) Enkeltarbeid  Vurde-rings-mappe Samle-mappe Sum-mativ Vur-dering utvalg Eks. 2 per s. 162elektroavd. Ved dansk ingeniørutdanning: 6 perioder /emneområder . For hver klare problemstillinger som studentene skal jobbe med. For hver periode skrives det maks fem siders dokumentasjon + i oppsummering av de viktigste fgurer m.m. Alt i samlemappe’ en mappe trekkes ut til eksamen Muntlig eksamen på gr.l. Av dennEks 3. Sykepleierutd. Ved høgsk. I Oslo systematisk samling av studentarbeider f. Eks arbeidssjournal, forelesningskommentar, protokoll fra gruppediskusjon, attestasjon fra lærer for deltakelse Utarbeidet spesifikke studiekrav + kriterieliste. Utval gjøres i samarbeid mellom student og lærer etter gitte kriterier legges til grunn for summativ vurdering Alt går inn i studentens egen samlemappe Refleksjon, formativ vurdering, variert studieaktivitet, Samarbeid, medstudent-vurdering, egenvurdering

Mappemetodikkens mulige bidrag til læringsutbytte (basert på internasjonal forskning, se Wittek 2007) Eierskap Motivasjon Jevn arbeidsinnsats Tettere kontakt mellom lærere og studenter Bedre skriveferdigheter Bedre generiske ferdigheter Stimulerer forståelse (fremfor pugg) Stimulerer dybdeorientering Stimulerer dialog om læringsprosesser

Kritikk av metoden Tidkrevende Høyt ”produksjonspress” kan gå på bekostning av forståelse av faglige kjernebegreper Gruppeprosessen i seg selv kan ta for mye plass – og gruppen kan bli ”seg selv nok” Kommer veilederne i tilstrekkelig berøring med studentenes læring? Hva med fusk? Kan være vanskelig å utnytte de sterke sidene ved metodikken på grunn av modulisering Tidkrevende Høyt ”produksjonspress” kan gå på bekostning av forståelse av faglige kjernebegreper Gruppeprosessen i seg selv kan ta for mye plass Kommer veilederne i tilstrekkelig berøring med studentenes læring? Blir gruppene ”seg selv nok”? Kan føre til ”instrumentalisme” Kan være vanskelig å utnytte de sterke sidene ved metodikken på grunn av modulisering Vanskelig å avsløre fusk

Forutsetninger for å kunne utnytte mappemetodikkens potensial Studentenes mulighet til å gjøre egne valg Klarhet i hva som kreves i forbindelse med summativ vurdering Klarhet i hva som kreves av den enkelte underveis (deltakerstrukturer) Et samlet lærerkollegium som stiller seg bak Utprøving over noe tid Rimelige krav til innsats / tidsbruk for alle parter

Hva er gode mappeoppgaver? Har sentrale faglige begreper, modeller og handlemåter som omdreiningspunkt Gir studentene mulighet for å gjøre egne valg innenfor lærernes faglige prioriteringer Ledsages av organiserte arbeidsformer som sikrer deltakelse og faglig nivå Ledsages av forhandling om kriterier ”Tvinger” studentene til å etablere forbindelser mellom ulike faglige arenaer (f. eks. praksis-teori) Etterspør grundig behandling av spissede problemstillinger

Problemstillinger Hva mener vi når vi snakker om læring? Hva mener vi når vi snakker om kunnskap Hvordan kan ulike kunnskapsformer dokumenteres? Hva ønsker vi å måle og hva vurderer vi? Hva kan dokumenteres ved hjelp av mapper og hva kan vurderes?

Fire sett av antakelser om læring og kunnskap Basert på Bruner 1997 Læring som - - imitasjon - overføring - individuell konstruksjon - kollektiv konstruksjon Kunnskap Utvikling Under- visning Doku-mentere hva? Ferdigheter Økt presisjon i utførelse Demonstrasjon Ferdigheter, evne til å utføre i tråd med profesjonens/ disiplinens standarder Objektive fakta og etablerte handlemåter Kvalitativ økning av faktakunnskap og ”regler” Overføring av fakta og handlingsprinsipper Kunne gjengi Faktakunnskaper og handlings-prinsipper Individuelt konstruerte modeller Utvidet og mer nyansert forståelse på individuelt nivå Gjøre egne erfaringer, utforske forholdet mellom teori og praksis. Refleksjon. Gjentakelse Egen forståelse og evne til å se sammenhenger. Refleksjon Sosialt konstruerte modeller Utvidet og mer nyansert forståelse innen gitte kontekster Gjøre erfaringer, utforske forholdet mellom ulike praksisformer. Kollektiv utforskning og forhandling. Forståelse og evne til å se sammenhenger. Evne til å bidra i interaksjon og anvende redskaper / delta i aktivitet La oss se på modellen til bruner igjen Som jeg nevnte tidligere: Utdanning vil i det aller fleste tilfeller ha elementer av alle disse ideene om læring og kunnskap – i hvert fall hvis man ser det innenfor en helhetlig utdanning. Innenfor ulike deler av utdanningen – innenfor enkeltstående kurs eller moduler bør det være en sammenheng mellom hvordan de siktemålene vi har for undervisningen, hvordan vi tenker oss at studentene bør gå frem for å lære seg dette på best mulig måte, hvordan vi legger opp undervisningen og hvordan vi vurderer læringsutbytte.

Kilder: Brandsford J.D., Brown, A. Cocking, R.R. (red.), 2000: How People Learn, Brain, Mind, Experience, and School. National Academic Press, Washington, D.C. Dysthe, O. og Engelsen, K.S: Mapper som pedagogisk redskap, perspektiv og erfaringer. Oslo: Abstrakt forlag Wittek, A.L. 2007: Mappe som redskap for læring i høyere utdanning, Strukturer, kulturell praksis og deltakelsesbaner. Doktoravhandling: Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo Wittek L. 2006: Om undervisning og læring. (Kap 2) I: Strømsø. Lycke og Lauvås (red.): NÅR LÆRING ER DET VIKTIGSTE, Undervisning i høyere utdanning. Cappelen Akademisk forlag, Oslo Wittek L. 2004: Læring i og mellom mennesker, Cappelen Akademisk forlag, Oslo