fra boken EN VANDRER I DE ÅNDELIGE LAND Rune Øverby sin presentasjon av denne lærerike beretningen introduksjon og visse ting fra denne 100år gamle, fra den andre siden overførte boken: ”A WANDERER IN THE SPIRIT LANDS”

Boken her underbygger hva f eks Martinus -bilde t. v Boken her underbygger hva f eks Martinus -bilde t.v.- i sin bok ”veien til paradis” beskriver hvordan man KAN bli midlertidig tankelåst i den slags tankefengsler etter ”overgangen" - som de dyriske tankeklimaer skaper, i det han kaller ”skjærsilds-området”, hvor i nettopp de dyriske tankeklimaer skal renses ut eller passiviseres.

Innholdet er medialt overført for 117år siden til et medium i London

Hva ligger utenfor ”de levendes land Hva ligger utenfor ”de levendes land?” Franchezzo utforsker stien inn i - bokstavelig talt – de dødes rike. Vil vi se igjen våres døde slektninger? Kan vi vende tilbake? Dette er spørsmål som man vil få svar på i denne boken

"En klassisk sann historie om livet etter døden, og om en kjærlighet, som fortsetter bakenfor graven” Skriftlige mottatt, med slik jeg bedømmer det - meget høy kvalitet, gjennom det psykiske medie A. Farnese i 1896

Boken den sanne selvbiografi av Franchezzo, et italiensk sosialitets menneske, som ødsler sitt liv på "kvinner,vin og sang." Etter en alt for tidlige død, finner han seg etterhvert vandrende og ”usynlig levende” i sin åndelige ”kopi-kropp”, i en tilstand han ikke forstår noe av – da han lever- men får ikke kontakt til ”de levende”. Her- alene og ”først uten håp”, unntatt at han fortsatt kan motta budskaper som hans unge kvinne sender ham gjennom sine bønner og via - i den første tiden – mediale mennesker på jorden.

Beveget av hennes utholdende hengivenhet, drar han ut for å forløse seg selv fra dette fangenskapet, ved å forsøke å hjelpe andre fortapte sjeler, - en frivillig misjon som fører ham inn på de laveste helvetesplan av de astrale riker. Gjennom sin reise, utfolder som et bemerkelsesverdig mot – på sine vandringer til de forskjellige nivåer i åndeverdenen, oppbacket og støttet av de store broderskap av lys, som arbeider der for å avhjelpe de som ”sitter i sine egne, selvskapte tankefengsler”.

Esoterisk studerende har lenge betraktet ”Wanderer Esoterisk studerende har lenge betraktet ”Wanderer..” som en av de klareste og mest presise beskrivelser av de åndelige riker, og det liv som venter oss på den andre siden. Men det er mest i de lavere nivåer som han blir guidet rundt på og som beskrives i denne boken.

Hans plutselige død og deperasjon Fant seg selv først i mørke- noe som ”de som tror det blir svart” ofte opplever - for i første stadiet ER man sine indre tankeforestillinger om døden. Forsto ikke at han var død, da han hadde sovnet. ”Var jeg kommet i et fengsel?Nei! Et fengsel har murer, og dette sted hadde ingen.” Var jeg blitt sinnssyk? Hadde jeg dilerium eller hva? Jeg kunne føle meg selv, mitt legeme. Det var det samme. Men ikke riktig det samme! Det var skjedd en forandring med meg, men jeg kunne ikke si på hvilken måte, jeg følte kun at jeg var skrumpet sammen og vanskapt. Når jeg følte på mitt ansikt, syntes jeg det var bredere og mer grovt som om det var helt forvrengt.

”Kom det da aldri noen her. Var jeg helt alene ”Kom det da aldri noen her? Var jeg helt alene? Og henne, min lyse engel, åh, hvor var hun? Før jeg var falt søvne hadde hun vært hos meg. Men hvor var hun nå? Noe syntes å ta om min hjerne og min hals, og jeg ropte høyt - jeg ropte vilt hennes navn: "Du må komme, bare en eneste gang!" ”Igjen kalte jeg vilt på henne, og for første gang hadde min stemme lyd, dens ekko kom tilbake til meg i det fryktelige mørke. ”Det skinte så et lys i mørket. I begynnelsen var det så svakt, at jeg knapt kunne skimte det. Det kom langt, langt borte fra noe som så ut å være en liten stjerne som vokste og vokste og kom nærmere og nærmere, inntil det til sist sto for meg som en stor lyskule, som dog hadde form som en mektig stjerne. Og i denne lysstjerne så jeg min elskede.

”Og i denne lysstjerne så jeg min elskede.” ”Jeg forsøkte å fare bort til henne, men jeg kunne ikke. En eller annen usynlig kraft holdt meg tilbake, og rundt omkring henne viste seg som en ring, som jeg ikke kunne forsere. ”I min store forvirring og lidelse, sank jeg sammen, og jeg ropte til henne at hun ikke måtte forlate meg. ”Dernest syntes hun å miste bevisstheten. Hennes hode sank ned på brystet, og jeg så henne sveve bort fra meg som båret på sterke armer.

Senere… ”Jeg nærmet meg henne, og jeg så at hun gråt stille, mens hun la blomstene ned på en lav jordhaug. Hennes stemme mumlet blidt: "Åh, min elskede, min elskede, kommer du aldri tilbake til meg? Kan du virkelig være død? ”Hun knelte, og jeg kom henne ganske nær, men kunne ikke røre ved henne, og da jeg knelte ved siden av henne så jeg og over på en lav avlang, oppspadd jordhaug. ”En redsel kom over meg. Nå viste jeg at jeg var død, og at jordhaugen var min egen grav…...

Var en typisk materialist…. hadde vært i opposisjon mot kirke og prester og ”trodde ikke på noe” …hadde sagt;” …fra de døde vendte ingen tilbake, som kunne fortelle de etterlevende noe om det som venter bak døden og graven.” ”Og nå sto jeg selv bak graven, min egen, og jeg hørte min elskede si at jeg var død, og jeg så henne legge blomster på min grav. ”….Som jeg betraktet jordhaugen ved min grav ble den gjennomsiktig for mine øyne. Jeg så kisten, hvor mitt navn og datoen for min død var anbrakt, og gjennom kistelokket så jeg den hvite skikkelse, nemlig mitt eget legeme, og jeg så med skrekk hvorledes det var begynt å gå i forråtnelse og var fryktelig å se på…”

”…gjen og igjen talte jeg til henne så høyt jeg kunne, men hun hørte meg ikke. Hun var døv for min stemme, og med hånden for sin panne og som i drømme gikk hun langsomt bort. ”….Jeg prøvde å følge etter henne, men det var forgjeves; jeg kunne kun fjerne meg noen få meter fra graven. Og nå så jeg hvorfor jeg ikke kunne: en lenke som lignet sort sytråd - den så ikke ut til å være tykkere enn spindelvev - holdt meg fast til mitt legeme. Med ingen av mine krefter kunne jeg rykke denne tråd i stykker. Den var elastisk, så jeg kunne bevege meg til en viss grad, men den trakk meg alltid tilbake igjen….”

” jeg kalte ikke mer på henne, for jeg viste at de døde kaller forgjeves, og at de levende ikke hører dem. Og jeg var død for hele verden. Og allikevel var jeg levende og alene med min skrekkelige skjebne. ”…Nå viste jeg at døden ikke er en endeløs søvn og en rolig glemsel. Det hadde vært langt bedre slik, og i min fortvilelse bad jeg om, at denne totale glemsel måtte bli min lot, men mens jeg bad viste jeg, at en slik bønn ikke kunne oppfylles, for mennesket er en udødelig sjel, og hva enten den har vært god eller ond, lever den evig. ”…Hver dag - og jeg følte at det gikk dager… - våknet mitt sinn mer og mer, og jeg så klarere og klarere mitt livs begivenheter passere i en lang prosesjon for meg. I begynnelsen var de tåkete, men de ble gradvis skarpere og fremtrådte klarere.

Etter hvert ledes han av sin åndelige hjelper til ”en skole” hvor han får undervisning og hjelpe til å evaluere sitt liv

Får lov å besøke sin kjære på jorden der han oppholder seg mye

Hadde kontakt med sin kjære via natt-bevisstheten hennes og senere medialt

Etter hvert gjenforenes ham med sin gode far som oppholdt seg på et høyere plan og det var bl a faren og hans veiledere som oppfordret ham å bli med på ekspedisjonen til de laveste skjærsilds/helvetes-plan for å hjelpe mange der

Reisen guides gjennom mange nivåer på de lavere plan hvor mange sitter fast i ”fortiden” Forskjellige astrale ”speil- verdener” som gjenspeiler flere av jordens tidsepoker finnes der Veldig lærerike eksempler på hvordan hovmod og hat binder folk til de grove plan Inntil ”de angrer” og ber om Tilgivelse og ”forstår”. ”Disse flammer og røk oppstår av de åndelige utstrømninger fra de ulykkelige vesener, som oppholder seg bak denne ildmur. Selv om de ser materielle ut for dine øyne, som er blitt åpnet for åndelige ting, ville de dog være usynlige for jordiske øyne…..”

Andre skrev om boken: "Hvis du tror på åndelig virkelighet, er dette den beste bok som noensinne er skrevet om emnet, som jeg noensinne har lest ... langt bedre enn Emanuel Swedenborgs verker. Hvis du ikke tror på den fortsettende åndelige verden, så er det stadig en fantastisk interessant historie. En fantastisk kikk på livet i den åndelige verden etter vår fysiske død, og den måten kjærligheten arbeider, selv på de mest fastlåste folk. De ting, vi fokuserer på i dette liv fortsetter...

flere har skrevet om boken: ... jeg vil aldri glemme den historie som boken forteller; om bl a den engelske ekteskapsbryter, som myrdet mannen, så de kunne være sammen, men som ble fanget, hengt og deretter brukte all deres tid i åndeverdenens i kamper mot hverandre. Eller den mann, hvis familie ble drept av Portugisisk guvernør i Brasil på 1500 eller 1600, om hans hevn, og hans ultimative tilgivelse. Og endelig den kvinne, som elsket Franchezzo uten hensyn til hans feil, som ble hans virkelige frelse og hans ”sanne Messias”, -dette er et fantastisk vitnesbyrd om den ultimative makt som kjærlighet har over negative følelser; især sinne, bitterhet og hat. Hvis du ønsker at lese noe om den åndelige verden, er dette boken! ”

Boken finne online: Mer om boken i sammendrag eller referat på adr: http://www.galactic-server.com/rune/franchezzono1.htm også som lydbok utskriftbar wordversjon link norsk: http://galactic.no/rune/spesBoker/franzessoNO.rtf dansk http://galactic.no/rune/spesBoker/franchezzodk.rtf Engelsk på http://galactic.no/rune/Franchezzo.htm