Ekstern kvalifisering Tromsø 1.12.2010 Kari Kindervåg.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Fellesforbundets industripolitiske konferanse 14.august 2009
Advertisements

ULIKE VEIER TIL FAG – OG SVENNEBREV
Nye krav til oppfølging av sykmeldte fra 1.mars 2007
Utvikling av ny strategi for arbeidsdrift i kriminalomsorgen
Arbeidsplassvurdering på oppdrag fra NAV
Deltaking, inkludering og velferd
Det store heltidsvalget Stokmarknes 3. april 2014
INNTAKSFORSKRIFTEN KAPITTEL VI
Evaluering av arbeidsmarkedstiltakene i skjermet virksomhet
GREP (Kompetanseutvikling Grenland AS)
Norservice as - motiverte folk skaper mest Attføringsbedriften Service- og produksjonsbedriften.
Resultater fra spørreundersøkelse • 90 tidligere lærebedrifter invitert til å svare på en nettbasert spørreundersøkelse • Inviterte bedrifter hadde lærling.
Agenda - Prinsipper for bistand til brukerne - Rammeverk for arbeidsmetodikk i NAV - Arbeidsevnen i sentrum - Planer og velferdskontrakter - Tiltak og.
IA-verktøy. inkluderende.no Etter IA-avtalen som ble signert i 2010, var partene forpliktet til å utarbeide nytt opplæringsmateriell for å øke kunnskap.
individuell oppfølgingsplan

Bygg- og anleggsteknikk.
Ulike veier til fag- og svennebrev Karrieresenteret i Vestfold Liv Marit Meyer Petersen Utdanningsavdelingen, fagopplæringseksjonen.
Attføringsbedriften ”ny horisont – nye muligheter” 1.mars
Hva kan vi få til? Anne-Lise Bakken nestleder i ASVL Stjørdal 28. november 2011.
NAV Elverum Thor Arne Olsen
Arbeidsgivers losteam Arbeid og psykisk helse
NETTVERK TV BHG MARS 2011 Inkluderende arbeidsliv – IA avtale
Arbeidsmarkedsbedriftene – veien videre
Overgangen skole-lærebedrift, etablering av flere læreplasser i arbeidslivet Prosjektpresentasjon Ragnhild Heggen.
Norsk Industri – Inkluderende arbeidsliv i praksis
Arbeid med bistand Rapportering.
Godt innhold i avklaring
ARBEIDSRETTET REHABILITERING METODEUTVIKLING
V/ Trine Arnesen. Kort historikk Industrieventyr avsluttet juni 2000 Klare strategier og målsettinger –Konsentrerer seg om arb/kompetanse –Få folk i arbeid.
Paradokser og utfordringer: Svakere brukergrupper og krav om raskere løp til en jobb – er det mulig?
Integrerende metode i nær- ingslivet versus opprusting i en attføringsbedrift Paal Haavorsen og Rune Kvarme Bransjeforeningen Attføringsbedriftene
Systematisk opplæring av framtidas fagarbeidere
NAVs rolle i attføringspolitikken Ingar Heum Arbeids- og velferdsdirektoratet.
Et arbeidsliv for alle! Jon Valestrand - tillitsvalgt for Fellesforbundet ved Åstvedt AS.
TBL Dokumentasjon av realkompetanse - en styrke for individet, en ressurs for bedriften.
Lærekandidatordningen
Landsorganisasjonen i Norge Et mer inkluderende arbeidsliv: Det skal være godt å jobbe Inkluderende arbeidsliv.
BEDRIFTSHELSETJENESTEN (1)
Kunnskap gir vekst Hvilke rettigheter og muligheter har ansatte i følge HA og HTA ved ønske om kompetanseheving – og/eller endring av kompetanse
Rettigheter og plikter i forbindelse med kompetanseutvikling kunnskap gir vekst
BIO – tilskot til bedriftsintern opplæring Kontaktpunktet 5
Seatrans Trade and operators 12 Chemical tankers 1 TC 2 Seismic 3 Paper/Industry 2 RO-RO 4 TC 3 Newbuildings.
Utbedringslån og utbedringstilskudd
Lena Fekene Liv Marit Meyer Petersen
Forsøk med Utdanningspermisjoner/ Utdanningsvikariater Seniorrådgiver Kirsten Nieuwejaar, Arbeids- og velferdsdirektoratet 14. Oktober 2008.
Siren Risti, nestleder seksjon barnehage, Utdanningsforbundet Bergen
Universitetet i Tromsø
PERMITTERING OG OPPSIGELSE – hvordan håndterer vi det?
Attføringsbransjen i Vestfold er i endring
NFU arbeider for at: Flere personer med utviklingshemming kan få arbeid i ordinære bedrifter VTA bedriftene fortsatt skal gi et godt tilbud til.
Tilrettelegging med TG som virkemiddel gir mennesker muligheter!
i introduksjonsordningen Pernille Baardson, IMDi Sør
Tromsprodukt Formidlingsresultater og strategier.
Meldemsmøte 11. november 2004 Inkluderende arbeidsliv Bakgrunn for arbeidet er et høyt og økende sykefravær, stadig lavere reell pensjonsalder, en avtakende.
KURS FOR INSTRUKTØRER 4.DESEMBER 2014 Bli kjent med og avklare rollen som lærebedrift i et 4-åring utdanningsløp.
Samarbeid mellom NAV Nord-Trøndelag og Nord-Trøndelag fylkeskommune (NTFK) om opplæring for l ærekandidater og lærlinger med behov for tilrettelegging,
Kommunekonferansen 10. februar 2009 Status og samarbeid med kommunene ved Tor Saglie, Arbeids- og velferdsdirektør.
IA-avtalen IA, Side 2 Myndighetene Arbeidstakere Arbeidsgivere.
Arbeid for alle Jeg er mer enn Psykisk syk, jeg har arbeidsevne!
Vest-Agder fylkeskommune en drivkraft for utvikling Folkestyre – kompetanse - samarbeid.
Lønn Lønn er den betalingen du mottar fra arbeidsgiver for den jobben du utfører. Lønnen avhenger blant annet av alder, utdannelse, arbeidstid og arbeidsoppgaver.
INNLEIE OG BRUK AV VIKARBYRÅ Lover og avtaleverk Arbeidsgivers og tillitsvalgtes roller og plikter.
Hva er IA-avtalen? Denne presentasjonen er oppdatert pr desember 2014.
HTV-konferanse februar
Opplæringskontorenes rolle
ULIKE VEIER TIL FAG – OG SVENNEBREV
LÆREKANDIDAT – målsetting er kompetanseprøve
Svart arbeid – stjeler fra deg!
Arbeidsrettede virkemidler
Utskrift av presentasjonen:

Ekstern kvalifisering Tromsø Kari Kindervåg

Bransjestandard og fagkonsept  Revideringsarbeid i 2009  Gruppen ble ledet av fagsjef i Attføringsbedriftene Paal Haavorsen  Bidragsytere:   - Monica Bergedahl, Fønix kompetanse   - Thor-Eivind Fosse, Flekkefjord produkter   - Bjørn M. Haug, Norasonde   - Kari Kindervåg, AKS i Egersund  Metoden Ekstern kvalifisering er en mulighet for arbeidstakere i KIA og TIA

Metoden Ekstern kvalifisering  Når? •Forutsetningen for ekstern kvalifisering er arbeidstakerens behov for kvalifisering, opplæring/arbeidstrening og formidling •Når det er faglig hensiktsmessig ut fra plan for oppholdet i tiltaket •Når arbeidstakeren ønsker denne muligheten – brukermedvirkning  Tidsramme •KIA – ansatte kan leies ut i forbindelse med opplæring/kvalifisering og formidling i hele perioden (max 24 mnd. med mulighet for utvidelse ved fagbrevsløp) •TIA-ansatte kan leies ut med sikte på formidling i inntil 6 mnd. (tidsubestemt tid i tiltaket)

 Hvorfor? •Konkret kvalifisering – realkompetanse som er aktuell for å ivareta en funksjon i bedriften arbeidstakeren kvalifiserer seg hos. •Mulighetene for formalkvalifisering vil være store dersom en kan benytte det ordinære arbeidsmarked som samarbeidspartnere  Parallelle mål kan nås gjennom bruk at Ekstern kvalifisering •For eksempel kan et læreløp som resulterer i et fagbrev eller kompetansebevis foregå parallelt med det å få innpass hos en aktuell arbeidsgiver. •Lykkes en i så måte, vil arbeidstakeren trolig ha en trygg arbeidsplass etter endt kvalifisering, samt ha et godt grunnlag å stå på i en eventuell ny jobbsøkeprosess.  Tro på at dette kan bidra til solid formidling

Soliditet og kvalitetssikring i kvalifisering og formidling  Å benytte seg av metoden Ekstern kvalifisering krever systematisk planlegging og oppfølging fra attføringsbedriftens side.  Vi har gjennom fagkonseptet forsøkt å gi et grunnlag for hvordan en bør jobbe ved Ekstern kvalifisering

Momenter som bør være avklart er:   En klart definert opplæringsplan mot et yrke   Planen må være godkjent av Nav   Tilstedeværelsen/yteevnen er tilsvarende stillingen   Behov for tilpassing er avklart   Hjelpemidler er godkjent   Evne til å ta læring gjennom lærebøker og muntlig/instruksjon   Samarbeidsavtaler med andre aktører   Rettigheter i forhold til skole/utdanning

Ekstern kvalifisering – hovedmomenter fra fagkonseptet  Ordinær arbeidsavtale mellom arbeidstaker og attføringsbedrift  Avtale om kvalifiseringsplass mellom ekstern virksomhet og attføringsbedrift  Arbeidsavtale mellom arbeidstaker og attføringsbedrift for utleieperioden  Opplæringsplan  Primærkontakt fra attføringsbedriften  Fast kontaktperson fra ekstern virksomhet  Oppfølging etter behov, minimum én gang per måned  Evaluering av utvikling ift. oppsatt plan

Muligheter  Arrangører av KIA må kunne tilby muligheter for et eller flere fagbrevsløp, enten alene eller sammen med andre.  Ekstern kvalifisering kan foregå i kombinasjon mellom intern/ekstern bedrift.  Ved å kunne se ut over egen bedrifts grenser vil attføringsbedriftene kunne tilby et mye større spekter av kvalifiseringsløp. Det kan være viktig for fremtiden, for å være en god leverandør av tjenester til Nav. Våre bedrifter vil på denne måten kunne tilby skreddersøm – og bidra til at Nav lykkes med sin policy om å gi mennesker muligheter gjennom Attføringsbedriftenes mål om å være en bro til arbeidslivet.

Drøft disse punktene   Siden etableringen av det arbeidsrettede tiltaket KIA (og TIA) har en eller annen produksjon med verdiskapning vært en forutsetning for tiltakene. Tilskuddene fra Nav dekker ikke kostnadene, så produksjonen må gi et overskudd som også dekker differansen mellom arbeidstakerens lønn/sosiale utgifter og tilskuddet fra Nav. Vridningen mot læring i KIA kan dermed bli en utfordring for attføringsbedriften.

  Vil det være lett å skaffe eksterne kvalifiseringsarenaer?   Tanker omkring hvilke arenaer det er vanskelig å få innpass på...?   Navs krav er at: Den kvalifisering som tilbys skal bidra til at arbeidssøkere i KIA og TIA skal få og beholde en ordinær jobb. En må derfor sørge for at den er av en kvalitet og art som er tilpasset arbeidsmarkedet. På denne måten sørger attføringsbedriften for at arbeidstakeren/søker etter fullført kvalifisering er en attraktiv arbeidskraft for arbeidsmarkedet

Forts. drøft disse punktene   Hvilke utfordringer er det naturlig å se for seg at en støter på i jakten på den gode kvalifisering – internt og eksternt?   Hvilke tanker har dere om metoden Ekstern kvalifisering?

Jobbe annerledes?  For mange attføringsbedrifter vil en måtte jobbe annerledes ved Ekstern kvalifisering enn ved intern kvalifisering  Det krever trolig mer tid i forbindelse med utarbeidelse av opplæringsplaner og det å sy sammen et apparat rundt arbeidstakeren.

 Ved intern kvalifisering er arbeidslederne trente i tilrettelegging og opplæringsarbeid, samt at en del av oppfølgingsansvaret nok i mange tilfeller ligger mye på arbeidsleder.  Arbeidsleders rolle i en ekstern bedrift vil ofte være noe annerledes, og attføringsbedriften vil måtte ta ansvar for å danne et felles utgangspunkt for den prosessen en skal gjennom, samt sørge for framdrift og at informasjon flyter tilstrekkelig mellom de involverte.

Hvem jobber en sammen med?  Det vil avhenge av om arbeidstaker skal gjennom en realkompetansekvalifisering eller en formalkompetansekvalifisering.  I første tilfellet vil en samarbeide med ekstern bedrift og den som skal ha det daglige ansvar for opplæring.  Dersom arbeidstaker skal gjennom et fagutdanningsløp vil en være i kontakt med en eller flere lærebedrifter her kan en samarbeide med opplæringskontor, lærlingering, fylket evt. flere.

Lønnsforhold  KIA/TIA-ansatt som er utleid til ekstern virksomhet mottar sin lønn fra attføringsbedriften  AMB-overenskomst: Framforhandlet av Fellesforbundet og NHO  En bør se hen til lønnsnivået i aktuell bedrift/bransje

 Attføringsbedriften har en utleieavtale med ekstern virksomhet  En må sikre at den betaling som innkommer dekker gapet mellom lønnstilskudd fra Nav og de samlede lønnskostnader til arbeidstakeren  Progresjon i betaling parallelt med kvalifiseringsløpet/det arbeidstakeren bidrar med til produksjonen

Forsikring  Som arbeidsgiver er det naturlig at attføringsbedriften forsikrer sine arbeidstakere.  Lov om yrkesskadeforsikring gir ikke klare svar på spørsmålet om det er attføringsbedriften eller om det er hospiteringsbedriften som har forsikringsansvaret. Det kan heller ikke utledes noen klare svar fra lovens forarbeider.

 Det anbefales at attføringsbedriftene presiserer at det som hovedregel er hospiteringsbedriftene som har forsikringsansvar etter lov om yrkesskadeforsikring. Dette kan bl.a. gjøres ved inngåelsen av avtaler om ekstern kvalifisering. Partene kan for øvrig avtale kostnadsfordeling som følge av hospiteringsbedriftens forsikringsansvar ( 1183&categoryID=287) &categoryID=287http:// 1183&categoryID=287

Moms?  Normalt er inntekter fra utleie av arbeidstakere momspliktig.  Ved Ekstern kvalifisering/utleie av KIA/TIA-ansatte skjer dette i kvalifiseringsøyemed/opplæring, og inntektene er dermed ikke momspliktige.