En kunnskapsbasert bygg-, anlegg og eiendomsnæring Et forskningsprosjekt ved Senter for byggenæringen, Handelshøyskolen BI (www.bi.no/bygg) Lena E. Bygballe

Disposisjon Bakgrunn BAE-næringens rolle i et kunnskapsbasert Norge Fakta om BAE-næringen BAE-næringens kunnskapsallmenning Kunnskapsdynamikk i BAE-næringen Implikasjoner for beslutningstakere på nærings- og myndighetsnivå Hovedkonklusjoner

”The cost game is over”

Fremtidens næringsliv: Premisser Kunnskapsbasert Kundedrevet Miljørobust Globalt

Et kunnskapsbasert Norge: ‘A race for attractiveness’ Et agendasettende forskningsprosjekt ved Handelshøyskolen BI, i regi Torger Reve – en studie av 13 ulike næringer Målsetning: “Gjøre Norge til en attraktiv lokalisering for kunnskapsbasert, kundedrevet, globalt og miljørobust næringsliv” “Et kunnskapsbasert Norge” (Reve m.fl. 2012)

Næringer som kunnskapsnav Klyngeattraktivitet Utdanningsattraktivitet FoU og innovasjonsattraktivitet Kunnskaps- dynamikk Miljøattraktivitet Næringer er attraktive på ulike dimensjoner: Klyngeattraktivitet: Kjennetegnes av at alle deler av verdiskapingssystemet er representert, god lønn og lønnsomhet, internasjonal interesse, geografisk konsentrasjon Utdanningsattraktivitet: I hvilken grad er det god tilfang på kompetanse – særlig på høyere nivå? Talentattraktivitet: I hvilken grad makter næringer å holde på talentene? Hva er kompetansenivået i næringen? FoU og innovasjonsattraktivitet: Hvor innovativ er næringen og i hvor stor grad satses det på FoU? Eierskapsattraktivitet: Finnes det et aktivt og kompetent eierskap som kan bidra til å drive innovasjon? Miljøattraktivitet: Har næringen fokus på å løse utfordringer knyttet til miljø? Dersom en næring skårer høyt på disse dimensjonene er den attraktiv og næringsaktørene har en kunnskapsallmenning de kan dra nytte av. Dette forutsetter imidlertid at næringen også kjennetegnes av kunnskapsdynamikk, dvs. at det eksisterer koblinger mellom aktører som bidrar til at kunnskap utvikles og spres. Talentattraktivitet Eierskapsattraktivitet

En kunnskapsbasert BAE-næring Prosjektmedarbeidere: Lena Bygballe og Eskil Goldeng Ressursgruppe: Representanter fra BAE næringen Data: Regnskapsdata fra Brønnøysundregisteret Innovasjons – og arbeidsmobilitetsdata fra SSB/NAV Spørreundersøkelse med 839 svar Intervjuer med ti toppledere Sju dybdecases av nytenkning i BAE-næringen

BAE-næringens verdikjede HUSK AT VI HAR LAGT TIL FINANS

BAE – næringen: Omsetningen nærmer seg 600 mrd Produksjon Handel Utleie Arkitekter Rådgivere Eiendom- service Utførende Eiendom- finans Kilde: Regnskapsregisteret i Brønnøysund/Handelshøyskolen BI

BAE – næringen: Verdiskapningen nærmer seg 200 mrd Produksjon Handel Utleie Arkitekter Rådgivere Eiendom- service Utførende Eiendom- finans Kilde: Regnskapsregisteret i Brønnøysund/Handelshøyskolen BI

BAE: Utvikling Kilde: Regnskapsregisteret i Brønnøysund/Handelshøyskolen BI

Historisk utvikling 1999-2009 Antall BAE-bedrifter har vokst med 65% Omsetningen i BAE-næringen har vokst med 96% Verdiskapningen i BAE-næringen har vokst med 114% Driftsresultatene i BAE-næringen har vokst med 156% Lønnskostnadene i BAE-næringen har vokst med 95% Kilde: Regnskapsregisteret i Brønnøysund/Handelshøyskolen BI

Verdiskapning per ansatt Kilde: Regnskapsregisteret i Brønnøysund/Handelshøyskolen BI

Distriktsprofil Absolutt omsetning vs. Balassa omsetning Omsetningen i BAE-bedrifter følger omtrent befolkningsfordelingen – men næringen er relativt sett vesentlig viktigere for verdiskapning og sysselsetting i spredt bebygde strøk enn i tettbygde strøk Balassa-indeksen hvor stort innlag BAE-næringen har i forhold til næringssammensetning og befolkning(sstørrelse) – jo mørkere farve – desto større innslag Kilde: Regnskapsregisteret i Brønnøysund/Handelshøyskolen BI

Andel internasjonale kunder og leverandører Oppsummering av klyngeattraktivitet: Komplett, men spredt. Relativt god lønnsvilkår og lønnsomhet. For eksempel sammenliknet med…..Hovedsakelig lokal, selv om enkelte bransjer gjør internasjonale innkjøp. Kilde: Handelshøyskolen BI

Utvikling i andel studenter innen BAE-relaterte fag Oppsummering: Utdanningsprogram innen BAE-relaterte fag på høyere nivå har styrket seg i perioden både i absolutt og relativ forstand. PÅ master har antall studenter økt med 15% og økt sin markedsandel av antall studenter på masternivå med 1 % Kilde: SSB/Handelshøyskolen BI

Talentattraktivitet Kilde: Handelshøyskolen BI Næringen har mer formalkompetanse enn forventet – 60% har fagbrev og over 20% har høyere utdanning. Næringen er ingeniørtung. Fokus i rekrutteringen er å få rekruttert folk med erfaring fra næringen. Kilde: Handelshøyskolen BI

Utenlandsk arbeidskraft Arkitektene størst andel utenlandsk arbeidskraft. Oppsummering: Næringen har evne til å tiltrekke seg og holde på høykompetent arbeidskraft. Kilde: SSB/Handelshøyskolen BI

En innovativ næring?

Andel selskaper med innovasjon Kilde: SSB/Handelshøyskolen BI

Andel omsetning brukt på FoU Investerer lite i FoU = lite innovasjon! Kilde: SSB/Handelshøyskolen BI

Hvor skjer innovasjonene I prosjektene! Kilde: SSB/Handelshøyskolen BI

Grunnlag for innovasjon Kilde: SSB/Handelshøyskolen BI

”Når pris betyr alt, er det så godt som umulig å tenke innovasjon i en lavmarginnæring” (Entreprenør) ”Vi jobber også i olje og gass, og kundene der setter krav, gjennomfører revisjoner og bidrar med midler til utvikling. Vi opplever ikke det samme fra kunder i bygg og anlegg” (Rådgiver) Oppsummering: Svært mye lavere enn i andre næringer. Skjer i prosjektene og ikke pga systematisk og planlagt satsning. Ingen spesifikke barrierer ift andre næringer, men fokus på at det mangler ressurser og også at det mangler krevende kunder i I likhet med andre næringer – ca 85 % av FoU finansieres av interne midler og 11% fra Skattefunn

Eierskapsattraktivitet Oppsummering: Først og fremst personer som eier i næringen, men også godt over 20% utenlandsk eierskap Kilde: Regnskapsregisteret i Brønnøysund/Handelshøyskolen BI

Miljøattraktivitet 40 %-næringen Arnstadutvalget (2010): for å nå målene kreves forskrifter, økonomiske insentiver, kompetanseheving og atferdsendring 60 % av respondentene i spørreundersøkelsen svarer at miljø – og energi er fokusområder for bedriftens videre kunnskapsutvikling Flere nettverk og forskningssentre- og prosjekter er allerede etablert – f.eks Grønn Byggallianse og ZEB Næringen fokuserer på miljø

Kunnskapsdynamikk Kilde: Handelshøyskolen BI Næringen er lokal og møter først og fremst lokal konkurranse Kunder anses som viktigste driver for innovasjon, men også leverandørene er viktige Av næringsspesifikke aktører står private byggherrer og byggentreprenører sentralt – de fleste oppgir å ha en kobling til disse Arbeidsmobiliteten viser at byggentreprenørene mottar mye kompetanse men avgir lite Det er likevel relativt svake koblinger innad i næringen – særlig ift leverandørsiden. Kanskje nevne hvilke andre drivere for innovasjon vi har sett på? Kilde: Handelshøyskolen BI

Styrke på koblinger til andre næringer Mest interessant – kobling til Fornybar energi og miljø – lite kobling til olje! Kilde: Handelshøyskolen BI

Interne koblinger og kompetanseutvikling Ca 35 % oppgir at de bruker mer enn 2% av omsetningen på kompetanseutvikling, først og fremst intern kursing og opplæring Men, mye fokus på den daglige læringen gjennom prosjektene og samspill mellom mennesker: ”Vi tenkte før på databaser og snakket om verktøy, men dette var feil spor. Det går på det mellommenneskelige og å føre folk sammen” (Byggherre) Kunnskap og kompetanse utvikles ikke bare av utdanningsinstitusjon og gjennom koblinger mellom bedrifter, men selvfølgelig også gjennom interne koblinger.

En kunnskapsbasert næringspolitikk må utvikles langs to dimensjoner Styrke kunnskapsallmenningen (Hexagon modellen) Styrke kunnskapsdynamikken (Nettverksmodeller)

Implikasjoner for næringen Næringen er attraktiv på en rekke områder, men bør fokusere på: Hvordan sikre en solid kompetansebase Hvordan løse utfordringer knyttet til manglende (systematisk) innovasjon Hvordan utnytte mulighetene knyttet til miljø og energieffektivisering Hvordan skape nye forretningsmuligheter

Implikasjoner for myndighetsnivå Beslutningstakere på myndighetsnivå bør fokusere på: Hvordan sikre BAE nødvendig kompetansetilgang Hvordan stimulere til innovasjon gjennom BAE-relaterte FoU programmer Hvordan skape forskrifter og insentiver som stimulerer til innovasjon Hvordan profesjonalisere offentliges rolle som innkjøper

Hovedkonklusjoner BAE-næringen er en landsdekkende, verdiskapende og kunnskapsbasert miljønæring Næringen har forutsetninger for å kunne løse to viktige samfunnsoppgaver: Bidra med verdiskaping i andre næringer Bidra til å løse store nasjonale oppgaver, knyttet til demografisk utvikling, vedlikeholdsetterslep og miljø Faktorer som må styrkes: Næringens vilje og evne til FoU, innovasjon og samarbeid Myndighetenes vilje og evne til å stimulere til innovasjon, gjennom satsning på BAE-relatert utdanning og forskning, helhetlig tenkning når det gjelder forskrifter og krav og gode offentlige prosjekter

Takk for oppmerksomheten! Lena E. Bygballe www.bi.no/bygg