Kommunenettverk for fornyelse og effektivisering 9k seminar Langesund, 10. mars 05

En liten historie om rasjonalisering og effektivisering… I disse rasjonaliserings- og effektiviseringstider er jeg gjort kjent med at våre innleide rasjonaliseringskonsulenter har vært på konsert, og hørt Franz Schuberts "Den ufullendte". Her følger deres skriftlige notat om konserten: I lange perioder hadde de fire oboistene ingenting å gjøre. Antallet oboister bør derfor reduseres til én, og arbeidet bør spres mer jevnt ut over hele konserten for å unngå ineffektivitet. · De 12 førstefiolinistene spilte etter eksakt samme noter. Dette synes å være unødig dobbeltarbeid. Personalet i denne seksjonen bør skjæres drastisk ned. Om et høyt lydvolum er nødvendig, bør dette kunne ordnes med elektronisk utstyr. · Stor kraft ble lagt ned i å spille åttendels- og sekstendelsnoter. Dette synes å være unødvendig forfining. Om disse tonene ble eliminert, skulle det være mulig å benytte praktikanter, skoleelever og annen ufaglært og billig arbeidskraft i større utstrekning. · Det virker meningsløst at blåserne gjentar de samme avsnitt som strykerne allerede har spilt. Hvis alle slike unødvendige repetisjoner ble tatt vekk, burde konserttiden kunne reduseres fra to timer til 20 minutter. Om Schubert hadde vært oppmerksom på disse mulighetene, tror jeg nok symfonien ville vært fullført. En liten historie om rasjonalisering og effektivisering…

”Kommunene er opptatt av å gi brukerne et kvalitativt godt tjenestetilbud innen- for de rammer de har til disposisjon” ”Derfor er det viktig å få tilbakemeldinger fra brukerne på hvordan de opplever kvalitet og innhold i tjenesten” sier Torill Lønningdal i 9-k.

”viktig å vite hva foresatte og elever mener” Sier oppvekst- og kultursjef Jorunn Jensen.

”vi er opptatt av å skape bedre kvalitet i skolen” Sier kommunalsjef Magnus Andersen.

Kommunenettverk for fornyelse og effektivisering: Hensikten: å utvikle et grunnlag for å sammenligne seg selv med seg selv over tid. å utvikle et grunnlag for å sammenligne seg selv med andre over tid. å frembringe dokumentasjon på den kvalitets- og effektivitetsutvikling som skjer i kommunesektoren å lære av hverandre - beste praksis

åpenhet…

Metodisk bruk av ulike datakilder Opplevd trivsel Medarbeidertilfredshet Nøkkeltall fra regnskap og tjenester (SSB) Data fra kommunene Standardiserte brukerundersøkelser, 20-25 spørsmål Standardiserte medarbeiderundersøkelser; 42 spørsmål

Det sentrale spørsmålet i nettverksarbeidet: Formål: Det sentrale spørsmålet i nettverksarbeidet: Hvordan bruke datakildene i effektiviseringsnettverket som verktøy for utvikling av tjenesten og som styrings- og lederverktøy ? bidra til forbedring av de deltakende kommunenes tjenester bidra til en effektivitetsutvikling i de deltakende kommuner frembringe dokumentasjon på den kvalitets- og effektivitetsutvikling i som skjer kommunal sektor

Definisjoner effektivitet : Prioriteringseffektivitet – ressursfordeling mellom tjenesteområder for å nå overordnede politiske mål og prioriteringer Kostnadseffektivitet – lavest mulig ressursforbruk for gitt kvalitet (utføre oppgavene på riktig måte) Formålseffektivitet – realisere mål/sikre behovs- dekning på lavest mulig innsatsnivå (de riktige oppgavene for de riktige brukerne) Resultateffektivitet – forholdet mellom resultater som oppnås og ressursbruk Resultateffektivitet – forholdet mellom resultater som oppnås og ressursbruk Ressursbruk Resultater

Effektivitet i kommunesektoren: ikke ensbetydende med ”innsparing” Kommunenes ambisjon: …ønsker å få et balansert tilfang av ressurser til tjenesten i forhold til kommunens øvrige tjenester, og utnytte ressursene på en måte som resulterer i best mulig kvalitet for skolen / pleie og omsorg etc. KS sin ambisjon: …vi vil gi kommunene et bidrag (sammenstilling av relevante data) til kommunens egen analyse av kvalitet og effektivitet i tjenesten. Effektivisering betyr at kommunene med uendret eller lavere ressursinnsats skal: enten yte tjenester til minst like mange brukere, og / eller yte tjenester med bedre kvalitet og / eller produsere tjenestene rimeligere.

Leders oppgave: (har orden i eget hus) …foretar en løpende analyse / del-analyser av: Ressursbruk i dag, i morgen, i fjor og året før… Målt kvalitet, (objektive data: karakterer, saksbehandlingstid etc.) Opplevd kvalitet, (elevundersøkelser) Opplevd kvalitet, (foreldreundersøkelser) Kommentarer fra elever og foreldre annet…? …og tolket i dialog med lærere, skoleledere, elever og foreldre gir det lederen et godt utgangspunkt for en balansert analyse av tjenesten. Innvendinger mot brukerundersøkelser i offentlig sektor: Det er bare de ivrigste foreldrene som svarer… De gamle er takknemlige for de tjenestene de får… Kommunene og Norge trenger ”borgere” – ikke ”brukere” ! Spørsmålene som stilles er ikke de mest relevante, ikke de mest riktige, ikke de viktigste…etc. Tenk på alt vi ikke måler… Det er de folkevalgte som skal styre – ikke brukerne ! Brukerundersøkelser gir ikke hele og fulle svaret ! Analyse som grunnlag for forbedringsarbeid: kvalitets- og effektivitetsutvikling

Har Horten en resultateffektiv skole ? SYSTEMATISK SAMMENSTILLING AV ULIKE DATAKILDER Ressursbruk KOSTRA Målt kvalitet Nasjonale pr. Målt kvalitet Objektive data Opplevd kvalitet Bruker- undersøkelser Andre indikatorer ? -medarbeiderdata ? -sykefravær ? -samfunnsmål ? -bærekraftsmål ? -folkehelse/miljø ? -levekårsindikat. ? Har Horten en resultateffektiv skole ? Mener Horten at de får ”gode nok” resultater i forhold til innsatsfaktorene ? Det er sannsynlig at Horten setter mål for både kvalitet og ressursutnyttelse. Sammenlignes mot landssnittet Sammenlignes mot nettverkssnittet

Tjenesteprofil, grunnskole Stokke Har Stokke en resultateffektiv skole ? Innsatsfaktorer Resultater

Foreldretilfredshet i Andebu Halvparten av alle foreldre har svart på undersøkelsen. Skår over snittet på alle kvalitetsdimensjoner GRATULERER !

Det er ikke mange elever i 10. trinn i Hof, men allikevel… Hof kommune: Elevtilfredshet i 10. trinn Det er ikke mange elever i 10. trinn i Hof, men allikevel… Hva gjør man i Hof ?

Hjemmetjenestene i Tjøme! Hva blir utfordringene ?

MOTTAKERE av hjemmetje-nester Tjøme Enkelt- spørsmål: MOTTAKERE av hjemmetje-nester Kan andre kommuner lære noe av Tjøme kommune ?

Er brukertilfredsheten lav i hjemmetjenestene på Nøtterøy ? På skala 1- 4 er ikke: 3,5 / 3,3 / 3,1 / 3,1 / 3,1 / 3,0 et utrykk for lav tilfredshet ! Er brukertilfredsheten lav i hjemmetjenestene på Nøtterøy ? …har allikevel utfordringer !

”Respektfull behandling” Er det en sammenheng mellom høy sykepleierdekning og ”respektfull behandling” ? ”Respektfull behandling” STOKKE Holmestrand Tja…?

Eks fra Kongsbergregionen: Barnhage ”Respektfull behandling” Kan høy pedagogtetthet garantere høy skår på ”respektfull behandling” ? Medarbeiderne i barnehagene i Kongsberg og Nore og Uvdal høy skår på ”Respektfull behandling”

Kommentarer fra brukere av hj.tjenester: Synes hjemmesykepleierne er dårlige til å rydde etter seg. Er ellers veldig fornøyd med hjemmesykepleien. Er ikke så fornøyd med hjemmehjelpen. Ønsker ordentlig vask av gulvene med vann! En bruker i Horten: Blitt glemt 2 ganger til hjelp med å legges. Kommer av og til sent, sier ikke ifra.

Liker ikke den nye skolen Liker ikke den nye skolen. Det blir stilt for store krav til barna for egen læring. De barna som ikke er skoleflinke faller utenfor og får ikke den hjelpen de trenger for å lære. (Men lærerne på Lindhøy påstår noe annet). Det ligger mye informasjon i kommentarenes følelses-/holdningsmessige budskap ! Les kommentarene ! Misfornøyd med det totale timetallet generelt og antall matematikk timer spesielt. 3 timer i uken for 6. klasse er en skam! Rektor og hovedlærer (Jan Håkon Auli) er helt unike, alltid hyggelig og imøtekommende. Bokemoa skole er i en særstilling.

KOMMENTARER FRA BRUKERNE – eksempler ELEV I BARNESKOLEN: Dusjene er forferdelige. Gulvet er fettet og ekkelt å gå på. Nå syntes jeg det er på tide å ta denne kommentaren på alvor. Ring rett til kommunen å si ifra. Han kan selv komme å prøve å dusje der selv. Resultat av offentliggjøring: Dusjene ble raskt fikset! Elevene opplevde at det hjalp å i si ifra GRIMSTAD KOMMUNE

Utfordringer i skolen og pleie og omsorg

Andel elever som spesialundervisning i forhold til alle elever i vanlig grunnskole, prosent og årstimer pr. elev med spesialundervisning

Sagt om pleie og omsorg Hvis noen fikk nys om at det var en ledig plass på sykehjemmet – tok det ikke lang tid før leserbrev eller avisa selv stilte spørsmål om hvorfor ingen bodde der … Administrasjonen i Kvinesdal vil snu institusjonstenkingen Dersom man ble enkemann og hadde fylt 67 år – fulgte det med en hjemmehjelp. Administrasjonen i Lindesnes vil endre kriteriene for å få tildelt tjeneste.

Hva har 9K fokus på? Pleie og omsorg: Skole: Brukertilfredshet, omsorg og kvalitet Vi erkjenner alle at forebygging er billigst ! Vil avstemme / avklare forventninger til tjenesteform og tjenestenivå (innb + folkevalgte) Vil vri tjenestene fra kostbare tiltak til mindre kostbare tiltak (LEON) …mer omsorg for pengene med hjembasert omsorg Skole: Brukertilfredshet, faglighet og kvalitet Vil vurdere rutiner for tildeling og / eller nivå på spesialundervisning Vil utvikle arbeidet med individuelle planer Vil bedre kontakten / dialogen med folkevalgte og innbyggere …bedre basisferdighetene Hvordan bruke KOSTRA til mer effektiv styring av virksomheten ? Vil utvikle analysekompetansen – utvikle folkevalgtes beslutnings- grunnlag. Re Horten

Barnevernet i tillitskrise Tillitsproblemet forsterkes ved at barnevernet er uten ansikt. Det er et anonymt vesen, kapslet inne bak taushetsplikten. Bare en sjelden gang, når «motparten» er svært offensiv og saker har fått mye medieomtale, kommer en pressemelding eller uttalelse så generell at den ikke er til å bli klok av. Er barnevernet trygg på sine oppgaver og sikker i sine vurderinger, burde det offensivt forklare og forsvare hvorfor det handler som det gjør. Det er mye som kan sies uten å røpe taushetsbelagte, personlige opplysninger om barn og foreldre.   Barnevernet kan få stor tillit i befolkningen, selv om det begås feil. Men det forutsetter trygge ledere, med ansikter og navn, som kommuniserer til offentligheten hva barnevernet står for og hva slags vurderinger som gjøres i saker som får kritisk medieomtale. Og som er ydmyke nok til å gjøre om gale beslutninger. Hilde Haugsgjerd, Dagsavisen 1/11-2003                                            

Vi må selv sette dagsorden ! Media…en maktfaktor ! Vi må selv sette dagsorden !

”Vi er kjempestolte og overrasket over å bli kåret som beste private barnehage”

Sier Nils Halvor Nilsen, sektorleder ”Vi er ferdige med et nettverksprosjekt som tar sikte på å forbedre kommunens tjenester. Nå har vi jobbet med skole og barnehage. Det neste prosjektet tar for seg sosial- og omsorgstjenester” Sier Nils Halvor Nilsen, sektorleder

Forhold til media: Full åpenhet i skolen i Grimstad

Forhold til media: Full åpenhet i skolen i Grimstad Begrunnelse for bred offentliggjøring ELLER BRUKT AV MEDIA ? - bidra til åpenhet og tillit - ta brukerne på alvor - legge til rette for medvirkning og medansvar - bidra til engasjement - kommunisere med/til kommunens innbyggere (og politikere)

Fra lederartikkel i Grimstad Adressetidende: Forhold til media: bidrar til god omtale / omdømme / image Fra lederartikkel i Grimstad Adressetidende: ” Forskjellen fra tidligere er at elever helt ned i barneskolen nå er tatt på alvor og spurt om hva de mener om dagens undervisning, og at svarene offentliggjøres i medier og på den enkelte skole. Det er bra.” GRIMSTAD KOMMUNE

Nettverksarbeidet har gitt: Gitt økt innsikt i tjenestenes status Gitt bedre beslutningsgrunnlag for folkevalgte Gitt grunnlag for mål for virksomheter og virksomhetsledere Ført til mål og tiltak på kvalitet i tjenestene Gitt økt brukermedvirkning og brukerdialog Gitt økt fokus på overlevering av tjenesten Gitt økt fokus på resultat for brukeren Vist at det ikke synes å være en direkte årsakssammenheng mellom ressursinnsats og brukertilfredshet. Gitt kommunene et bedre styringsverktøy Ført til at kommunene kan sammenligne seg selv om med andre over tid

”For oss er deltakelse i effektiviserings-nettverkene en glimrende måte å virkeliggjøre regionaliseringen i Kongsbergregionen” ”I 2002 spurte kommunestyret om barnevernet i Bamble kjørte Rolls Royce eller Lada. Den gangen kunne vi ikke svare. I dag ville svaret vært: - noe midt i mellom”.

Takk for oppmerksomheten !