SkolebibliotekLøftet Om kampanjen SkolebibliotekLøftet – fr@ ditt bibliotek I mange land foregår det nå en bred kampanje for å synliggjøre bibliotekenes rolle i framtidens samfunn. Denne kampanjen – med slagordet @your library - ble startet av American Library Association (ALA) og har fått full støtte fra International Federation of Library Associations (IFLA). Norsk bibliotekforening (NBF) vedtok å slutte seg til kampanjen her i Norge under navnet fr@ ditt bibliotek. Folkebibliotekene var først ut. Nå har vi fått nye læreplaner som aktualiserer et fokus på skolebibliotekene. Skolebibliotekkampanjen har fått et navn i tillegg til fr@ ditt bibliotek: SkolebibliotekLøftet.

SkolebibliotekLøftet Landsomfattende kampanje for å sette søkelyset på situasjonen i norske skolebibliotek – både i grunnskolen og den videregående opplæringen. Har som mål å få til en varig forbedring av skolebibliotekenes situasjon. Dagens skolebibliotek holder ikke mål i lys av Kunnskapsløftet. De grunnleggende ferdighetene og kunnskapsmålene tilsier at alle skoler må ha velfungerende skolebibliotek som bistår elever og lærere i å nå læringsmålene til den enkelte. Skolebiblioteket må bli en selvsagt del av læringsmiljøet. Fortsatt mangler mye for at det skal bli en varig forbedring av skolebibliotekenes rolle og ressurser. En nasjonal satsning vil gi lokale virkninger for alle skolebibliotek ved at det gis bedre rammer og ressurser, at kompetanseheving hos personale er selvsagt, at skolebibliotekene integreres i skolens pedagogiske virksomhet og at man får en nasjonal handlingsplan for skolebibliotek.

SkolebibliotekLøftet Kampanjen støttes av til sammen femten organisasjoner innenfor kultur- og utdanningssektoren: Norsk Bibliotekforening, Bibliotekarforbundet Skolebibliotekarforeningen i Norge, Biblioteksentralen, Utdanningsforbundet, Elevorganisasjonen, Foreldreutvalget for grunnskolen, Norsk Skolelederforbund, Den norske Forfatterforening, Norske barne- og ungdomsbokforfattere, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, Fagforbundet, Kulturforbundet, foreningen !les og Norsk oversetterforening Det er fremdeles mulig for nye organisasjoner og foreninger å slutte seg til kampanjen. I tillegg til de som har sluttet seg til kampanjen så samarbeider vi med Nasjonalt kompetansenettverk for skolebibliotek, Utdanningsdirektoratet, Nattverk for IT i Utdanningen (ITU) og andre.

Hvorfor skolebibliotek? Skolebiblioteket formidler informasjon og tanker som er avgjørende for å kunne fungere i dagens informasjons- og kunnskapsbaserte samfunn. Skolebiblioteket gir elevene de ferdigheter som er nødvendig for livslang læring og utvikling av fantasien, og gjør dem i stand til å ta sitt ansvar som medborgere. Skolebiblioteket gir hjelp til å søke etter informasjon og tilbyr bøker og ressurser som gjør det mulig for hele skolesamfunnet å utvikle en kritisk tenkemåte og effektivt benytte all slags informasjon i ulike medier. Hentet fra IFLA/UNESCOs skolebibliotekmanifest. Dette er en overordnet begrunnelse for hvorfor det er viktig å satse på skolebibliotek.

Hvorfor skolebibliotek? Kunnskapsløftet. Skolebiblioteket kan trekkes inn i nesten alle punktene i Læringsplakaten og i Prinsipper for opplæringen i Kunnskapsløftet Læringsplakaten sier blant annet følgende: Utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning Personlig utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltagelse Fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter I tillegg til den overordnede begrunnelsen for skolebibliotek er det også mer konkrete begrunnelser for hvorfor skolebiblioteket er viktig. Kunnskapsløftet gir mange begrunnelser for skolebibliotek. Læringsplakaten lister opp en del overordnede formål for opplæringen. De fleste av målene i Læringsplakaten har direkte relevans for skolebiblioteket, eller sagt på en annen måte: Skolebiblioteket er støttespiller for å oppnå de fleste målene i læringsplakaten. Læringsplakaten er videre utdypet i Prinsipper for opplæringen i Kunnskapsløftet.

Skolebiblioteket og Kunnskapsløftet Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet. Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne lese Å kunne uttrykke seg skriftlig Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy Skolebiblioteket og skolebibliotekaren bør ha en viktig plass i oppøvingen av alle disse ferdighetene. De grunnleggende ferdighetene er nødvendige forutsetninger for læring og utvikling både i skole, arbeid og samfunnsliv. De er uavhengige av fag, og fagene er i ulik grad egnet for utvikling av slike ferdigheter. I skolebiblioteket kan alle elevene, ut fra sine egne forutsetninger få tilpasset hjelp til utvikling av disse ferdighetene. Elevene skal også tilegne seg følgende basiskompetanser: - læringsstrategier, sosial kompetanse, motivasjon

Skolebiblioteket og Kunnskapsløftet Kompetansemål i Kunnskapsløftet Flere kompetansemål har direkte relevans for skolebiblioteket. Eks: Norsk, etter 10. årstrinn: Elevene skal kunne bruke tekster hentet fra bibliotek, internett og massemedier på en kritisk måte, drøfte tekstene og referere til benyttede kilder. Skolebiblioteket er relevant for en rekke andre kompetansemål i mange ulike fag. Det er viktig å kunne de ulike kompetansemålene i Kunnskapsløftet og å vise skolebibliotekets relevans for lærere og elever. Alle kompetansemål i alle fag for alle trinn må gjennomgås nøye, både av folke- og skolebibliotek. Kompetansemål som nevner biblioteket særskilt: Norsk etter 2. årstrinn: - finne skjønnlitteratur og faktabøker på biblioteket til egen lesing. Etter 4. årstrinn: Finne stoff til egne skrive og arbeidsoppgaver på biblioteket og internett. Etter 7. årstrinn: Bruke bibliotek og digitale informasjonskanaler på målrettet måte. Etter 10. årstrinn: Bruke tekster hentet fra bibliotek, internett og massemedier på en kritisk måte, drøfte tekstene og referere til benyttede kilder. Etter VG3 – studieforberedende: Bruke bibliotekets sentrale databaser og andre faglige kilder, både tradisjonelle og elektroniske i egne arbeider.

Skolebiblioteket og Kunnskapsløftet Tilpasset opplæring og lokal metodefrihet Tilpasset opplæring kjennetegnes ved variasjon i bruk av lærestoff, arbeidsmåter, læremidler samt variasjon i organisering av og intensitet i opplæringen. Skolebiblioteket vil være en viktig ressurs og arena for læringsarbeidet. Kunnskapsløftet legger opp til lokal metodefrihet. Skolebibliotekets rolle vil variere etter de ulike metodene som brukes, men vil likevel ha en sentral plass i det pedagogiske arbeidet. Skolebibliotekansvarlig må sammen med kolleger klargjøre skolebibliotekets rolle i de ulike metodene som brukes. Tilpasset opplæring: biblioteket kan være en arena hvor det er mulig å la elevene arbeide alene eller i grupper med oppgaver av varierende vanskelighetsgrad. Fag- og skjønnlitterær samling må være differensiert med hensyn til faglig nivå, innhold, språk og lesbarhet. Dette gjelder også digitale læringsressurser. Hvilket lærestoff velger de ulike skolene/klassene? Er biblioteket involvert? Hvordan skolebiblioteket bidrar i læringsprosesser avhenger av hvordan skolen velger å legge opp undervisningen og hvilket læringssyn den har. Er skolen ”lærebokstyrt” vil det begrense skolebibliotekets rolle og innhold. Samarbeidet mellom skolebibliotekar og undervisningspersonale må styrkes. Jf. skolebibliotekundersøkelsen der lærere sier at de ønsker større samarbeid.

Skolebiblioteket og Kunnskapsløftet Å kunne bruke digitale verktøy En av fem grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet. Informasjonskompetanse: Erkjennelsen av at man har et informasjonsbehov, evnen til å vite når og hva slags informasjon som trengs og kunnskapen om hvordan man finner, evaluerer og bruker informasjon av alle slag. Å ha utviklet informasjonskompetanse er en viktig del av dannelsen i dagens samfunn. Her har skolebibliotekaren en viktig rolle sammen med læreren Digital kompetanse er en av fem grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet. Biblioteket har tradisjonelt vært forbundet med lesing og lesestimulering. Men biblioteket bør bli like sentralt i opplæringen av digital kompetanse. Informasjonskompetanse defineres kort som erkjennelsen om at man har et informasjonsbehov, evnen til å vite når og hva slags informasjon som trengs, og kunnskapen om hvordan man finner, evaluerer og bruker informasjon av alle slag. Viktige mål er at brukeren skal: Lære å formulere og presisere sitt informasjonsbehov. Forstå nytten av relevant og fullstendig informasjon. Identifisere passende hjelpemidler for informasjonssøking. Utvikle effektive søkestrategier. Bruke forskjellige informasjonsressurser, tradisjonelle og elektroniske. Vurdere informasjonen kritisk. Tilegne seg informasjon og tilrettelegge den for egne behov. Bruke informasjon på en etisk forsvarlig måte.

Skolebiblioteket og Kunnskapsløftet Lesekompetanse Å kunne lese er en annen grunnleggende ferdighet Lesekompetanse: Grunnleggende tekniske ferdigheter. Funksjonell lesekompetanse. Skriftspråklig dannelse: gjenkjenning av sjangrer og virkemiddel, kritisk vurdering av budskapet i teksten. Å kunne lese i dagens kompliserte samfunn krever ikke bare lesekompetanse, men også en kulturell kompetanse. Opplæring av lesekompetanse vil fremdeles være en kjerneoppgave for skolebiblioteket/skolebibliotekaren Lesekompetanse har både et teknisk og et sosialt/kulturelt betinget aspekt. Lesekompetanse handler om å kunne ”lese” ulike aspekter av dagens kompliserte samfunn.

Kartlegging av skolebibliotek Kartlegging av skolebibliotek i grunnskole og videregående opplæring. Foretatt av Møreforskning Volda på oppdrag av Utdanningsdirektoratet. Gjennomført høsten 2006. Rapporten kan leses her: http://www.utdanningsdirektoratet.no/templates/udir/TM_Artikkel.aspx?id=2678

Kartlegging av skolebibliotek 30 % av skolene har plan for biblioteket Lærerne ønsker pedagogisk integrering Store forskjeller når det gjelder bemanning og åpningstider Store variasjoner i personalets kompetanse Funn hentet fra skolebibliotekundersøkelsen.

Kartlegging av skolebibliotek Plan for biblioteket? 30 % har egen plan for skolebiblioteket. Undersøkelsen viser en direkte sammenheng mellom plan for skolebibliotek og gode skolebibliotektjenester. Prosjektet ”Gi rom for lesing” har bidratt til skolebiblioteksutvikling flere steder – mange har brukt anledningen til å vedta planer for skolebiblioteket, men fremdeles mangler 70 % egen plan for skolebibliotek. Egen plan: Undersøkelsen viser at det er en direkte sammenheng mellom gode skolebibliotektjenester og planer for skolebiblioteket. Skoler med plan har gjennomgående bedre tjenester – også når man korrigerer for størrelse på skolen, geografisk beliggenhet og andre faktorer.

Kartlegging av skolebibliotek Pedagogisk integrering av skolebiblioteket? De fleste lærerne ønsker tettere pedagogisk integrering av skolebiblioteket. Vanlig å bruke biblioteket/bibliotekaren til å finne bakgrunnsstoff til temaer/prosjekter, men sjelden samarbeid om det pedagogiske opplegget. Elever oppmuntres til å bruke biblioteket til å finne bakgrunnsstoff, men biblioteket brukes sjelden til opplæring i IKT og informasjonskompetanse.

Kartlegging av skolebibliotek Bemanning i skolebibliotek Kun skolebibliotek som ansvarsområde? Vgs: 80 % Grs: 18 % Personale og åpningstid er de to faktorene som oftest trekkes fram som grunnlag for gode skolebibliotek. Funnet viser andelen av skolebibliotekansvarlige som kun jobber med skolebibliotek. Men tallene sier ikke uten videre noe om stillingsbrøk. Det kan være snakk om deltidsstillinger men der man kun har ansvar for skolebibliotek.

Kartlegging av skolebibliotek Personalets kompetanse Bibliotekarkompetanse? Bibliotekarutdanning fra JBI eller UiT Lærer med bibliotekfaglig tilleggsutdanning Vgs: 55 % Grs: 35 % Flest bibliotekarutdannede i videregående skole, flest lærere med tilleggsutdannelse i grunnskolen. JBI: Journalist, bibliotek- og informasjonsfag ved Høgskolen i Oslo UiT: Dokumentasjonsvitenskap fra Universitetet i Tromsø.

Skolebiblioteket i Bibliotekreform 2014 Bibliotekreform 2014: Bibliotekutredning utført av ABM-Utvikling på vegne av Kunnskapsdepartementet og Kirke- og kulturdepartementet. Gir en beskrivelse av det norske biblioteklandskapet samt forslag til både kort- og langsiktige tiltak for sektoren.

Skolebiblioteket i Bibliotekreform 2014 Skolebiblioteket som læringsarena og læringsressurs. Formell og uformell læring Læringsmiljøene Informasjonskompetanse Det foreslås å utvikle nye verktøy og metoder i utvikling av informasjonskompetanse. Utprøving av metoder skal være igangsatt i løpet av 2008. Læringsarena: Skolebiblioteket skal være en kunnskapsbase for formell og uformell læring, og skolebiblioteket skal være godt integrert i læringsmiljøene ved utdanningsinstitusjonene, og skolebiblioteket skal bidra til å styrke informasjonskompetanse hos elevene. Veiledning i informasjonskompetanse bør integreres i de pedagogiske læringsplattformene slik at dette blir en del av læringsaktiviteten i de enkelte fag.

Skolebiblioteket i Bibliotekreform 2014 Utviklingsprogram for skolebibliotek Foreslås igangsatt i 2009 i utredningen. (Kunnskaps- departementet har vedtatt å sette i gang dette i 2008.) Modellutvikling og forsøksvirksomhet Egen skolebibliotekkoordinator i kommunene Forslag til tiltak hentet fra Bibliotekreform 2014. En del kommuner har skolebibliotekkoordinatorer i dag, men det er snakk om veldig få kommuner.

Skolebiblioteket i Bibliotekreform 2014 Program for skolebibliotekutvikling Hvilke funksjoner skal skolebibliotekene ivareta i en stadig mer digital framtid? Ressurs og kompetansebehov Samarbeid mellom skole- og folkebibliotek Programmet settes i verk fra 1.januar 2008. Utdanningsdirektoratet vil stå ansvarlig for programmet.

Skolebiblioteket i Bibliotekreform 2014 Styrke kravet til skolebibliotektjenester i forskriften til opplæringsloven. Jf. Universitets og høgskoleloven. Rådgivingstjenesten og skolebiblioteket er behandlet i samme § i opplæringsloven. Forskriften til rådgivningstjenesten er meget detaljert, både med krav til innhold og utforming. Skolebibliotek behandles veldig generelt. Det står at skolene skal ha bibliotek som er tilrettelagt for elevene, men det står ingen ting om krav til innhold og kvalitet. Universitets- og høgskoleloven: Med hjemmel i lov og forskrift har har NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) formulert følgende kvalitetskrav til institusjonenes fagbibliotek: Institusjonen skal ha tilfredsstillende fagbibliotek. – institusjonen skal ha hensiktsmessige lokaler med arbeidsplasser, moderne teknologi og kompetent personale. – institusjonen skal ha lett tilgjengelig relevante digitale og analoge samlinger og/eller tjenester for studenter og vitenskaplig personale.

SkolebibliotekLøftets krav og ønsker Skolebibliotek på den politiske dagsorden Få satt i verk de foreslåtte tiltak i Bibliotekreform – opplæringsloven og program for skolebibliotekutvikling Eget senter for skolebibliotekutvikling Økt integrering av skolebiblioteket i skolenes pedagogiske virksomhet Kompetanseheving blant skolebibliotekarer og lærere Ivareta skolebibliotekets viktige rolle som formidlingsarena for litteratur, kunst og kultur.

SkolebibliotekLøftets krav og ønsker Til lokale politikere: Still krav til skoleledelsen. Lag kommunale/fylkeskommunale planer for skolebibliotek. Etabler skolebibliotekkoordinatorer. Sørg for bedre samarbeid mellom skole- og folkebibliotek. Personalets kompetanse! Til skoleledere: Argumenter om at biblioteket er til hjelp for alle. (lesesvake og lesesterke) Lesekompetanse. Informasjonskompetanse. Fremhev kompetansen i skolebiblioteket. Skolebiblioteket som ”utvidet klasserom” Til foreldre/foresatte og elever: Henvis til nabokommunen. ”har ikke våre elever krav på like godt bibliotek?” Biblioteket som læringssenter (kan også sies til politikere og skoleledere) Denne sliden må endres ut fra hvem man snakker til. Fyll på med egne gode argumenter for skolebibliotek.