Forskrift og veileder til forskrift; Nasjonale tjenester

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Seniorrådgiver Liv Telle Stjørdal,
Advertisements

Kompetanse i lys av samhandlingsreformen
Tillit og legitimitet i vanskelige prioriteringsbeslutninger torsdag 7. april 2005.
Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser NKSD
Nåværende programmer - avsluttes 2005 Mental helse (26 mill kr) Helse og samfunn (22 mill kr) Helsetjeneste og -økonomi (17 mill kr) Pasientnær klinisk.
«superspesialisert rehabilitering»
Samorganisering av sjeldenfeltet- hvilke muligheter gir dette for FOU? FOU- dag Frambu 5.april 2013 Odd Bakken og Terje Rootwelt Kvinne- og barneklinikken.
Elektronisk samhandling
Tema for presentasjonen.
N orges mest framtidsrettede fagskole, der fagmiljøene møtes og kompetanse utvikles SAMHANDLIGSREFORMEN Pål Storå avd.leder helsefag fagskolen.gjovik.no.
Velkommen til regional kvalitetsregisterkonferanse i Helse Sør-Øst RHF 18. Juni 2010.
Individuell plan.
Godkjenning av fagområde – en ny mulighet Hva kreves av tilbyder? Seniorrådgiver Ole Bernt Thorvaldsen.
Tilpassede helsetjenester
Fylkeskommunenes forvaltningsansvar
Sykehuset Innlandets satsingsområde
Samhandlingsreformen med særlig fokus på psykisk helse- og rusfeltet
Opplæring – i et helsepolitisk perspektiv
Lovgrunnlaget for helsetjenestene
Strategi for forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) Bjørg Th. Landmark.
| 1 Øyeblikkelig hjelp Prosjektdirektør Jon Hilmar Iversen Helsedirektoratet –
Lov om spesialisthelsetjenesten m.m.
Storskala utbredelse av elektronisk meldingsutveksling i helsetjenesten Prosjekt FUNNKe region nord Gerd Ersdal, medisinsk.
– pådriver og tilrettelegger Nasjonal samordning: Nasjonal samarbeidsgruppe for forskning innen medisin og helsefag (NSG) – pådriver og tilrettelegger.
Veileder for helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel
Smittevern – lover og forskrifter Regional smittevernlege
Nasjonale kvalitetsregistre
| Helsedirektoratet, omgivelser og samfunnsoppdrag| 2 Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet.
Status og framdriftsplan for gjennomgangen - Hovedprosjektet
Bakgrunnen er brev fra HOD av :
Samhandlingskonferanse Geiranger 5.mai 2011 John Harry Kvalshaug Styreleder Helse Møre og Romsdal HF.
Samhandling Tilbudet til barn og unge Seksjon for habilitering v/ seksjonsleiar Solveig Glærum.
Landsmøte i Medisinsk teknisk forening april 2006 Stavanger Rådgiver Bård Skage Informasjon fra Nasjonal kompetansegruppe for behandlingshjelpemidler.
Nasjonal rusmestringskonferanse
... og bedre skal det bli, og slik gjør vi det!
Nasjonalt pilotsykehus v/prosjektleder Tone Reneflot Thoresen
Prosjekt: Bedre individuell refusjon Fagdag i helseøkonomi 3. mars 2009.
Strategidokument for de regionale helseforetakene Forskning som strategisk satsingsområde i spesialisthelsetjenesten.
Storskala utbredelse av elektronisk meldingsutveksling i helsetjenesten Prosjekt FUNNKe region nord Gerd Ersdal, medisinsk.
Storskala utbredelse av elektronisk meldingsutveksling i helsetjenesten Prosjekt FUNNKe region nord Gerd Ersdal, medisinsk.
Storskala utbredelse av elektronisk meldingsutveksling i helsetjenesten Prosjekt FUNNKe region nord Gerd Ersdal, medisinsk.
Storskala utbredelse av elektronisk meldingsutveksling i helsetjenesten Prosjekt FUNNKe region nord Gerd Ersdal, medisinsk.
Storskala utbredelse av elektronisk meldingsutveksling i helsetjenesten Prosjekt FUNNKe region nord Gerd Ersdal, medisinsk.
Helse – Midt 6. mars 2012 Erik Torjussen A-larmBrukermedvirker.
2002 Toril Bakke FAGLIGE RETNINGSLINJER Toril Bakke HELSELSEPERSONELLOVEN: § 4 : Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til.
Veiledningsplikten til spesialisthelsetjenesten
Seminar Dagkirurgi i Norge 7 februar 2014: Finansieringsordninger som fremmer utvikling av dagkirurgi Tor Iversen.
Innledning – om samhandlingsreformen og endringer i helselovgivningen
Drammen | Sosial- og helsedirektoratets rolle Et fagdirektorat underlagt HOD og AID  Fagdirektoratsrollen Følge utviklingen og samle inn kunnskap.
Høyspesialisert medisin – hvor står arbeidet
Kommunehelsereformen - lokale/regionale utfordringer
Storskala utbredelse av elektronisk meldingsutveksling i helsetjenesten Prosjekt FUNNKe region nord Gunn-Hilde Rotvold, Prosjektleder,
Kompetansebehov i fremtidens spesialisthelsetjeneste RSA, Torbjørg Vanvik Direktør for eierstyring.
STYRING OG SAMORDNING – NASJONALT SYKEHUSBYGG HF Bjørn Remen, prosjektleder Sykehusbygg.
Overskrift her Tekst, figur, bilder etc.. Staten Har et overordnet ansvar Vedtar lover Gir informasjon Fører kontroll Har tilsynsoppgaver Driver bl.a.
| Workshop om samhandlingsstatistikk - SSB og Helsedirektoratet | 1 Samhandlingsreform og to nye lover: Behov for ny kunnskap.
Eierstyring og styringsbudskap Opplæringsdag Regionalt Brukerutvalg 7. januar 2016 Jan Eirik Thoresen Direktør for eierstyring (konst.)
Rehabilitering i samhandlingsreformen Knut Tjeldnes, seniorrådgiver.
Plan for utarbeiding av veileder for akuttpsykiatri Akuttnettverket 18. oktober 2010 Torleif Ruud, avdelingssjef/professor FoU-avdeling psykisk helsevern,
Slik vil samhandlingsreformen gjøre helse og omsorg bedre Ekspedisjonssjef Bjørn Erikstein Det nasjonale dekanmøtet i medisin Oslo, 6. juni 2011.
Retningslinjer for samfunnsansvar RBU 26. august 2013 Utforming av retningslinjer.
Hva er en pasientreise? En pasientreise er transport av pasienter til og fra undersøkelser og behandlinger hos offentlig godkjente behandlere Hovedregelen.
Handlingsplan for habilitering av barn og unge
FoU-avd, Haukeland Universitetssykehus
Ny ordning for Utviklingssentrene
Fylkeskommunal tilskuddsforvaltning
Ny forskrift om ledelse og kvalitet, … og litt til Sigrid J
Helse- og omsorgstjenestelovens Kap. 4A
Hva er intensjonene bak KE, sett fra et overordnet faglig perspektiv?
Koordinerende enhet (KE) i UNN
Utskrift av presentasjonen:

Forskrift og veileder til forskrift; Nasjonale tjenester Stein Are Aksnes Seniorrådgiver Helsedirektoratet (Avd. rehab og sjeldne tilstander) Rådgiver Prosjekt NKT Ous

Forskrift nr 1706 av 17. desember 2010 om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten, kapittel 4.

Kapittel 4. Godkjenning av nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten § 4-1. Godkjenning og avvikling av nasjonale tjenester De regionale helseforetakene skal søke departementet om godkjenning av nasjonale tjenester. Departementet kan beslutte avvikling av godkjente nasjonale tjenester dersom ett eller flere vilkår som lå til grunn for godkjenningen ikke lenger er tilfredsstilt eller det ikke lenger er behov for å opprettholde den nasjonale tjenesten. § 4-2. Nasjonale- og flerregionale behandlingstjenester En nasjonal behandlingstjeneste skal kun etableres ved ett helseforetak i landet. En flerregional behandlingstjeneste skal kun etableres ved to helseforetak. § 4-3. Vilkår for godkjenning av nasjonale- og flerregionale behandlingstjenester For å få godkjenning som en nasjonal eller flerregionale behandlingstjeneste må sentralisering av behandlingen vurderes å gi: - Helsemessige tilleggsgevinster i form av bedre prognose og livskvalitet. - Økt kvalitet og kompetanse. - Bedre nasjonal kostnadseffektivitet. Ved vurderingen skal det legges vekt på kompetanse og infrastruktur. § 4-4. Oppgaver for nasjonale og flerregionale behandlingstjenester Nasjonale og flerregionale behandlingstjenester skal ivareta følgende oppgaver: - Yte helsehjelp til alle pasienter som har behov for den aktuelle høyspesialiserte behandlingen. - Overvåke og formidle behandlingsresultater. - Delta i forskning og etablering av forskernettverk. - Bidra i relevant undervisning. - Sørge for veiledning, kunnskaps- og kompetansespredning til helse- og omsorgstjenesten, andre tjenesteytere og brukere. - Iverksette tiltak for å sikre likeverdig tilgang til nasjonale og flerregionale behandlingstjenester. - Bidra til implementering av nasjonale retningslinjer og kunnskapsbasert praksis. - Etablere faglige referansegrupper. - Rapportere årlig til departementet eller til det organ som departementet bestemmer. 0 Endret ved forskrift 17 jan 2013 nr. 61. Behandlingstjeneste § 4-3. Vilkår for godkjenning av nasjonale- og flerregionale behandlingstjenester For å få godkjenning som en nasjonal eller flerregionale behandlingstjeneste må sentralisering av behandlingen vurderes å gi: - Helsemessige tilleggsgevinster i form av bedre prognose og livskvalitet. - Økt kvalitet og kompetanse. - Bedre nasjonal kostnadseffektivitet. Ved vurderingen skal det legges vekt på kompetanse og infrastruktur. § 4-4. Oppgaver for nasjonale og flerregionale behandlingstjenester Nasjonale og flerregionale behandlingstjenester skal ivareta følgende oppgaver: - Yte helsehjelp til alle pasienter som har behov for den aktuelle høyspesialiserte behandlingen. - Overvåke og formidle behandlingsresultater. - Delta i forskning og etablering av forskernettverk. - Bidra i relevant undervisning. - Sørge for veiledning, kunnskaps- og kompetansespredning til helse- og omsorgstjenesten, andre tjenesteytere og brukere. - Iverksette tiltak for å sikre likeverdig tilgang til nasjonale og flerregionale behandlingstjenester. - Bidra til implementering av nasjonale retningslinjer og kunnskapsbasert praksis. - Etablere faglige referansegrupper. - Rapportere årlig til departementet eller til det organ som departementet bestemmer.

Nasjonal kompetansetjeneste § 4-5. Vilkår for å få godkjenning som nasjonal kompetansetjeneste For å få godkjenning som nasjonal kompetansetjeneste må sentralisering av oppbygging av kompetanse innenfor et fagområde vurderes å gi: - Økt kvalitet i en helhetlig behandlingsforløp innenfor rimelig tid. - Økt nasjonal kompetanse. - Bedre nasjonal kostnadseffektivitet. Ved vurderingen skal det legges vekt på kompetanse og infrastruktur. § 4-6. Oppgaver for nasjonale kompetansetjenester Nasjonale kompetansetjenester skal ivareta følgende oppgaver innenfor sitt ansvarsområde: - Bygge opp og formidle kompetanse. - Overvåke og formidle behandlingsresultater. - Delta i forskning og etablering av forskernettverk. - Bidra i relevant undervisning. - Sørge for veiledning, kunnskaps- og kompetansespredning til helse- og omsorgstjenesten, andre tjenesteytere og brukere. - Iverksette tiltak for å sikre likeverdig tilgang til nasjonale kompetansetjenester. - Bidra til implementering av nasjonale retningslinjer og kunnskapsbasert praksis. - Etablere faglige referansegrupper. - Rapportere årlig til departementet eller til det organ som departementet bestemmer.

Veileder til Forskrift nr 1706 av 17 Veileder til Forskrift nr 1706 av 17. desember 2010 om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten, kapittel 4. Godkjenning av nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten Revidert 01.01.2013

Formålet med nasjonale kompetansetjenester i spesialisthelsetjenesten er å utvikle og heve kvaliteten på de leverte tjenestene i helhetlige behandlingskjedekjeder i hele landet, herunder å levere dem så trygt og kostnadseffektivt som mulig gjennom oppbygging og spredning av nasjonal kompetanse innenfor en rimelig tidshorisont. Det er et mål å sikre at kompetansen desentraliseres og spres i hele helsetjenesten, herunder til primærhelsetjenesten, brukerne og befolkningen. Nasjonale kompetansetjenester skal både kunne bidra til å sikre kvalitet i bredden og kunnskap om det sjeldne og det nye. Dette innebærer at nasjonale kompetansetjenester også kan omfatte oppbygging av kompetanse på områder som ikke anses som høyspesialisert medisin, men som kan innebære en ny måte å arbeide på eller utvikling av nye metoder. Formålet for nasjonale kompetansetjenester i spesialisthelsetjenesten er således forskjellig fra formålet for nasjonale og flerregionale behandlingstjenester.

Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne og lite kjente funksjonshemninger: Bidra til at personer med sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger får et relevant og godt tilbud, herunder dekke behov for tjenester som ikke dekkes innenfor ordinært tjenesteapparat.

Den nye forskriften innebærer at alle nasjonale og flerregionale behandlingstjenester og alle nasjonale kompetansetjenester i spesialisthelsetjenesten skal ha godkjenning fra departementet. Etablering av en nasjonal kompetansetjeneste medfører ikke sentralisering av pasientbehandling, men nasjonale medisinske kompetansetjenester kan likevel ved behov selv kunne drive pasientbehandling tilknyttet virksomheten. Det er et sentralt mål at en nasjonal kompetansetjeneste understøtter lokal pasientbehandling.

Det skal etableres gode dokumentasjonssystemer for tjenestene som grunnlag for å overvåke resultater av behandlingen innenfor kompetansetjenestens ansvarsområde og tilgjengelighet til tjenestene. Viktige forutsetninger for resultatoppfølging vil være etablering og bruk av medisinske kvalitetsregistre og biobanker tilknyttet tjenesten(e). For å skape et mer dynamisk styringssystem, samt bedre dokumentasjon som grunnlag for styring av dette området, skal det etableres resultatmål og dokumentasjon av resultatene av de oppgavene som er tillagt de nasjonale kompetansetjenestene.

Referansegruppe Sikre forankring og lik tilgang til tjenesten Sikre at det etableres behandlingskjeder som dekker hele sykdomsforløpet Bidra til at tjenesten drives i tråd med vedtatte målsetninger, resultatmål og krav stilt i forskriften Godkjenne årlig rapportering

Finansiering Det regionale helseforetaket som er tillagt ansvar for en nasjonal kompetansetjeneste forutsettes å finansiere etablering og drift av denne. Det er etablert et eget øremerket tilskudd til nasjonale kompetansetjenester over statsbudsjettet som skal gi et økonomisk bidrag til nasjonale kompetansetjenester. Tilskuddet skal, sammen med basisbevilgningen, bidra til driften av nasjonale kompetansetjenester. Tilskuddet tildeles fra 2004 som en ramme til de regionale helseforetakene. Det er fra 2004 ikke lagt føringer fra departementet for fordeling av tilskuddet til de enkelte funksjoner det regionale helseforetaket er tillagt ansvar for. De regionale helseforetakene står derfor fritt til å disponere disse mellom de nasjonale kompetansetjenestene de er tillagt ansvar for. Forskningsaktivitet tilknyttet nasjonale tjenester bør fortrinnsvis finansieres gjennom ordinære finansieringssystemer for forskning, enten via forskningsmidler fra det enkelte regionale helseforetak/helseforetak eller gjennom søkbare midler.

EUCERD: Kvalitetskriterier CoE EUCERD: ERN Orphanet: Norske CoE