Stein Dankert Kolstø IFT Hva har nye studenter med seg ”i skolesekken”? Om realfagskompetanse og ferdigheter hos elevene fra videregående skole Stein Dankert Kolstø IFT

Disposisjon Kompetansebegrepet i skolen Arbeidsmåter i skolen Emner i læreplaner for naturfagene Fysikkfaget i skolen Kjemifaget i skolen Biologifaget i skolen Læreplanene ligger på http://www.utdanningsdirektoratet.no

Kompetansebegrepet i skolen Helhetlig kompetanse Jf OECD: ”Cross Curricular Competencies” i PISA (Selvregulert læring og problemløsning) (jf Kvalitetsreformen i høyere utdanning) Blooms kunnskapsstige for kompetanseutvikling: vurdere bruke reprodusere

Helhetlig kompetanse Skal utvikle fagkunnskap kunne reprodusere, bruke og vurdere Kunne søke, innhente og bearbeide informasjon Kunne granske kilder kritisk (mest i ikke-realfag?) Kunne undersøke og drøfte problemstillinger bl.a. gjennom utføring av forsøk (Ikke mye i realfagene) Kunnskap om læring Læringsstrategier (PISA: Skårer relativt dårlig) Selvregulert læring (PISA: Skårer relativt dårlig) Problemløsning (PISA: Noe bedre i mat. i praktiske oppgaver)

Helhetlig kompetanse (forts.) Kunne samarbeide (mer trent nå enn før) Kunne sammenstille og presentere resultater med bruk av kreativitet og estetikk Kunne nyttegjøre seg IKT i innhenting, bearbeiding og presentasjon av kunnskap Kunne evaluere egen innsats og egne resultat Skal ha kunnskaper og ferdigheter i ulike måter å tilegne seg ny kunnskap Kunne praktisere ansvar og toleranse Har mer trening i disse områdene nå enn før

Nye arbeids- og evalueringsformer Forsøk på å fremme nye ferdigheter / kompetanser: Forberedelsestid Åpne spørsmål Virkelighetsnære oppgaver Prøver med hjelpemidler (”Åpen bok”) Tilgang til internett på prøver Muntlig eksamen i par og grupper Prosjektarbeid Planlegge og gjennomføre forsøk

Kjemi 3KJ Eksamensoppgave 1999

Eks. i fysikk: Elevene velger data Eksempel: Oppgave 2 våren 2001. Denne oppgaven dreier seg om stråling fra mennesker. I denne oppgaven må du selv anslå verdiene på de størrelsene du trenger, gjøre rede for de forutsetningene du gjør, og vurdere svarene. Når mange personer er samlet i et rom, stiger ofte temperaturen. Mye av temperaturøkningen skyldes stråling fra dem som er i rommet. a) Bruk Wiens forskyvningslov og regn ut den bølgelengden der utstrålingstettheten fra et menneske er størst. b) Beregn hvor stor den utstrålte effekten fra et menneske er. Plugg inn verdier! matematisk modellering (sylindre), eller ’huske’ areal + kilde?

Kriteriene til vurdering formulert til elevene i eksamenssett i fysikk Gjort det klart hvilke antakelser som er gjort Fått med det vesentligste Valgt relevante eksempler Vist evne til å gjøre kvalitative vurderinger Skrevet opp lover, likninger og formler som de skriver om eller bruker i utregninger Regnet riktig Vurdert svarene Presentert besvarelsen på en oversiktlig og systematisk måte, slik at det går klart fram hva de har tenkt.

Emner i dagens læreplaner for naturfagene OBS: Nye læreplaner på vei: Fastsettes innen 1. mai 06 for Vg1-Vg3 Implementering: VG1/2/3 H06/7/8

Emner i fysikk: 2FY Kunne bruke eksperimentelle arbeidsmetoder måleinstrumenter, herunder IT-utstyr Newtons lover, bevegelseslikninger Rettlinjet, konstant akselerasjon, samt grafisk Lys og bølger (med historikk) refleksjon og brytningsloven, interferens, bølge- og partikkelmodeller Elektrisitetslære Enkle likestrømskretser, koblingsskjemaer Atom- og kjernefysikk (med historikk) Bohrs atommodell, elementærpartikler, fire vekselvirkningene Termodynamikk 1. og 2. lov, trykk og oppdrift, tilstandslikningen Energifysikk (med teknologi og miljø) beregninger med mekanisk, termisk og elektrisk energi og effekt

Emner i fysikk: 3FY Felt: elektriske, magnetiske og gravitasjon Homogene v/beregninger, magneter, induksjon, nordlys Newtons lover på skråplan og i felt Sentripetalakselerasjon, bevaring av bevegelsesmengde Einsteins postulater og spesielle relativitetsteori Samtidighet, tid, bevegelsesmengde og energi Kvantefysikk fotoelektrisk effekt, røntgenrøret, bremsestråling, pardanning, Plancks strålingskurver, Stefan Boltzmanns lov og Wiens forskyvningslov Astrofysikk Hertzspung-Russell diagrammet, stjerners utvikling,

Emner i fysikk: Fysikk som metode Både 2FY og 3FY Mål 1a og c Bruk av modeller samt hypotesebegrepet (tja) Mål 2 Eksperimentelle arbeidsmetoder (følge oppskrifter) 2FY Mål 4d Eksperimenter om modeller for lys Mål 6a Fremveksten av atommodeller 3FY Mål 6a Eksperimentell bakgrunn for fotoelektrisk effekt Mål 7e Sterke og svake trekk ved 'standardmodellen for universets utvikling’

Emner i kjemi: 2KJ Elevene skal kunne utføre forsøk Reaksjoner, bindingstyper Grunnleggende uorganisk nomenklatur Reaksjonslikninger Beregninger med atommasse, formelmasse og molar masse, konsentrasjonsangivelser Kjemisk energi og eksoterme og endoterme reaksjoner Reaksjonshastigheter, katalysatorer Oppløsnings-, syrebase- og redoksreaksjoner Hvordan forståelsen av syrer og baser har utviklet seg Hydrokarboner Med systematiske navn og aktuelle løsemidler

Emner i kjemi: 3KJ Elevene skal kunne utføre forsøk Viktigste organiske stoffgrupper Sentrale stoffers fremstillingsmåte, egenskaper og anvendelse Reaksjonstypene oksidasjon, substitusjon, addisjon, eliminasjon og kondensasjon og kunne utføre noen av dem Syrer, baser, saltløsninger og redoksreaksjoner Kvalitativt samt kunne utføre enkle beregninger Polymerer, metaller, legeringer, glass og keramer Nitrogen- og fosforholdige plantenæringsstoffer Sirkulering i naturen, fremstilling, Påvisning og fjerning av salter i avfallsvann Analysemetoder i uorganisk kjemi Titreranalyser, kolorimetrisk analyse

Emner i biologi: 2BI Arbeide praktisk i felt og laboratorium Mangfoldet i naturen klassifiseringen av organismer og deres tilpasning Bygning og funksjon Rot, stengel og blad, transport av vann og salter Hovedtrekk ved utviklingen av dyrelivet Nervesystemet, sanseorganer, hormonell kontroll, immunforsvaret

Emner i biologi: 3BI Naturen som sammensatte og foranderlige systemer Biotiske og abiotiske faktorer, energistrøm og stoffkretsløp, populasjonsdynamikk, kontroll av skadeorganismer Cellens energiomsetning Enzymaktivitet, ATP, fotosyntesen, aerob og anaerob nedbrytning av glukose Genetikk DNA og RNA, kromosom, gen og allel, proteinsyntesen, mitose og meiose, kjønnsbundet arv Evolusjonen av livet på jorda Evolusjonsteoriene, mekanismene for artsdannelse, flaskehalseffekt, grunnleggereffekt og genetisk drift, foredlingsarbeid Kunne drøfte aktuelle miljøspørsmål Forurensingsproblemer, biologiske mangfoldet, aktører i beslutningsprosesser Ta stilling til dagens forbruk …